I det nye reviderte nasjonalbudsjettet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til bostøtte med 800 millioner kroner. Årsaken til det er at sysselsettingen har økt og dermed har færre behov for ekstra bostøtte. Regjeringen har i tillegg funnet ut at de ekstra midlene på 360 millioner kroner, som skulle hjelpe bostøttemottakere med skyhøye strømregninger, ikke treffer like mange.
Anne (31) bekymrer seg over at regjeringens forslag om kutt i bostøtten vil gå kraftig utover henne allerede denne uka.
– Satsene for bostøtte er allerede veldig lave. Derfor er jeg livredd for å miste bostøtten, sier hun.
Anne er vokst opp i Drammen og er bosatt i Buskerud. Med svennebrev i restaurant- og matfagbransjen jobbet hun på restaurant fra 2016 og frem til oktober 2020. Da sa det brått stopp, og kroppen ville ikke mer.
– Jeg gikk på en psykisk smell. I løpet av disse årene har jeg hatt sporadiske jobber. Det har vært utfordrende å holde på en jobb over en lengre periode, forklarer hun.
Slår alarm om dramatisk strømkrise i Oslo hvis det ikke gjøres noe drastisk
Avhengig av bostøtte
Siden oktober i fjor har hun gått på arbeidsavklaringspenger (AAP), etter å ha vært sykemeldt i ett år. Med en brå inntektsnedgang på 260.000 i året, har hun i dag en minstesats på AAP, som gjør at hun får utbetalt rundt 13.500 kroner etter skatt hver måned.
I tillegg har hun fått innvilget 3200 kroner i bostøtte. Egenandelssatsen er midlertidig styrket med strømstøtte som inkluderer 1000 kroner. Når strømstøtten bortfaller antar hun at bostøtten vil reduseres.
– Etter at jeg ble syk og inntekten ble kraftig redusert, flyttet jeg inn i et gammelt hus på landet med en rimeligere husleie. Jeg betaler 7500 kroner i husleie pluss strøm, og den har vært veldig dyr, sier hun.
Lang behandling
Anne går til behandling for diagnosene PTSD og borderline, etter massiv omsorgssvikt og fysisk og psykisk vold i barndommen. Før hun får avklart når hun eventuelt kan begynne å jobbe igjen, og/- eller søke på uføretrygd, må hun først gjennomgå behandling og arbeidsrettede tiltak.
– At det kan ta lang tid før jeg blir frisk nok til å jobbe, gjør at NAV ikke ønsker å presse meg ut i jobb. Det gjør at jeg verken har noen økonomisk trygghet eller råd til noe ekstra i hverdagen. Jeg lever på det billigste av det billigste. Får jeg en høy strømregning, må jeg handle inn tre 18-pakninger med egg for å få i meg tilstrekkelig med mat. Jeg blir også nødt til å telle på kronene hvis jeg skulle trenge en topp eller en pakke med sokker. At jeg ikke har anledning til å kjøpe meg noe ekstra er energitappende, sier hun.
– Jeg synes det er dårlig at regjeringen vurderer å kutte bostøtte når staten håver inn millioner på dyre strømkostnader. Prisene på absolutt alt har dessuten økt kraftig. At de nå skal redusere støtten til de aller svakeste i samfunnet, er veldig urimelig. Jeg skulle likt å se Støre & co leve på 13.500 kroner i måneden. Av pengene skal du betale husleie, strøm og ha penger til livsopphold. Det er ikke holdbart i en lengre periode. Jeg blir kjempeprovosert, mest av alt fordi de ikke vet hvordan det er å leve som fattig i Norge, sier hun.
Ekspertenes råd: Slik unngår du strøm-marerittet for hytteeiere
Holder seg innendørs
Anne, som flyttet til et mer landlig sted for å bli friskere, har verken råd til å ha bil eller å ta førerkortet.
– For å spare på matbudsjettet, har jeg nettopp begynt å dyrke egen mat i grønnsakshagen bak huset jeg bor i. Ellers holder jeg meg mest for meg selv innendørs. Selv om jeg klarer å utføre fysisk arbeid, skal det veldig lite til før jeg blir helt utslitt grunnet min egen psyke, forklarer hun.
– I det minste har jeg det trygt og godt her. Jeg håper at jeg kan benytte meg av skogen mer fremover. Grunnet helsa har jeg ikke energi til det akkurat nå.
Bekymret for økonomien
Anne bekymrer seg for sin egen økonomi og hva fremtiden bringer.
– Jeg blir ikke friskere av å konstant gå rundt å bekymre meg. Jeg var veldig engstelig fra før av. Det er anslått at jeg vil trenge behandling i flere år. Både NAV og psykologen min er i tvil om når jeg vil være klar for arbeidslivet.
– Mitt største ønske er at regjeringen kan øke satsene for bostøtten, slik at man får mulighet til å leve. Jeg unner ingen det livet jeg lever nå. Mest av alt vil jeg bli frisk slik at jeg kan begynne å jobbe igjen.
Slår alarm: – Det er folk som gruer seg til å gå på do
– Færre har søkt om bostøtte
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik fremhever til Nettavisen at regjeringen ikke har kuttet i bostøtten.
– Årsaken til at bostøttebevilgningen nå reduseres med 800 millioner kroner er at færre enn anslått har søkt om støtte. Dette er ikke fordi regelverket har blitt strengere, men skyldes derimot blant annet at arbeidsmarkedet har blitt bedre og flere har kommet i arbeid. Det ser også ut til at de gjenværende mottakerne har høyere inntekt enn ventet. Derfor reduseres anslagene for hvor mye støtte som vil utbetales i år, sier Gjelsvik.
– Helt urimelig
Grete Wold i SV sier til Nettavisen at hun synes det er helt urimelig at regjeringen skal ta 800 millioner fra de som sliter aller mest.
– Alt blir dyrere, uten at bostøtten økes. Inndekning må regjeringen finne andre steder enn hos de som allerede lever på et minimum. SV mener at bostøtten må økes, både slik at flere får rett på bostøtte og at beløpet økes for den enkelte, fremhever hun.
– Nå som vi har mottatt en rapport om bostøtten, som slakter dagens ordning, er det lite hensiktsmessig med et kutt i bostøtten. Derimot betyr det at ordningen må helrevideres og styrkes, noe som SV har jobbet for i mange år. Da er det særdeles umusikalsk og uriktig å ta pengene fra dem som har aller minst nå.
Wold har samtidig forståelse for at regjeringen mener at dette ikke er et reelt kutt, men at det egentlig handler om at det ikke er mange nok som har behov for støtten. Nå som regjeringen har bevilget 800 millioner kroner til gruppen som har aller minst, bør den fortsatt gis til denne gruppen og ikke hentes til andre prosjekter.
– Fører til mer fattigdom
– I ytterste konsekvens vil kuttet føre til at enkelte kommer under fattigdomsgrensa. Vi har mange mennesker som sliter veldig tungt. De som i utgangspunktet får midler til bostøtte har veldig lav inntekt. Når man da også i tillegg skal kutte bostøtten, risikerer man at mennesker blir satt på gata. Dette er ofte snakk om personer som aldri får deltatt på noen aktiviteter noen gang. Det gjør noe med folks fysiske og psykiske helse, sier hun.
Til Nettavisen forklarer også Helge André Njåstad at han reagerer kraftig på regjeringens meldinger om kutt i bostøtten.
– Jeg tror alle ser at strømregningen er krevende for folk fremdeles. Derfor er det uklokt av regjeringen å kutte i ordningen. Det fremstår som usosialt. De burde heller innrettet ordningen slik at den treffer Anne og andre som er i krevende situasjoner. Akkurat hvordan regjeringen bør innrette ordningen for å bruke opp de 360 millionene som stortinget har satt av til formålet, må de komme tilbake til. I stedet for å bruke pengene som forutsatt, rammer de inn ordningene så snevert at staten sparer penger. Det er usosialt, sier Njåstad.