(SIDE2:) - Vi bør erstatte kyllingen med plantebasert kosthold, sier lege Tetyana Kalchenko ved Oslo Universitetssykehus til Side2.

Ifølge Helsedirektoratet går derimot kylling inn under kostholdsrådene; «Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt», heter det på deres hjemmeside.

Kalchenko mener det motsatte - vi bør være glad for at det i disse dager er mangel på kylling i butikkene.

- Nordmenn bør spise mindre kylling fordi man kan erstatte det med et plantebasert kosthold, med måltider som inkluderer bønner og linser. Bønner og linser har null kolesterol, lite fett og ikke mettet fett. Det gir metthetsfølelser, og er sunne varer. Men hvis du for eksempel må velge mellom to onder, som kylling og ribbe, så er kylling bedre. Men den har ingen andre fordeler. Det er en god del fett i kylling faktisk, sier hun.

- Kreftfremkallende
Tidligere denne uken sendte Kalchenko en e-post til Side2 med tittelen «Kyllingmangel er positivt»:

«Flere aviser har nylig skrevet om «fare» for kyllingmangel i Norge, og at bransjen vil derfor gjøre alt for å tilfredsstille kundene. Inkludert lavere tollsats for å stimulere til økt import. I stedet for synes jeg vi bør gjøre denne magnelen til noe positivt.

Kylling er ikke så sunt som produsentene ønsker å fremstille det som. Kyllingkjøtt inneholder mye mettet fett, kolesterol og kalorier, i hvert fall de delene av kyllingen som smaker best. Steker man kyllingkjøttet, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer som kalles HCA (heterocykliske aminer). Kyllingkjøtt har ikke kostfiber. Mesteparten av kyllinger i dag er innesperret, får lite mosjon og spiser kraftfôr. Dette fører til et ugunstig forhold mellom omega 3 og omega 6. I tillegg vokser de unaturlig fort for at produksjonen skal være effektiv. Dette er lite sunt for kyllingene, og kjøttkvaliteten blir deretter.

Kyllingproduksjonen er også problematisk med tanke på dyrevelferd og CO2 utslipp. Det kreves flere kilo næringsrikt og proteinrikt korn og soya for å produsere ett kilo kjøtt. Slik tømmes verdens matfat.

Jeg vil oppfordre alle til å benytte kyllingmangelen til å prøve mat som både er sunnere og bedre på flere måter. Et godt alternativ som er sunt og proteinrikt, bærekraftig og næringsrikt er belgvekster som erter, kikerter, linser og bønner. Riktig tilberedt, smaker de minst like godt som kylling. Prøv noe nytt!»

- Ingen kommentar
- Jeg jobber mye med kreftpasienter, og livsstilssykdommer rammer stadig yngre personer, og kolesteroltallene øker, sier Kalchenko

Derfor mener hun at vi bør redusere inntaket av kylling, og hevder at både kylling og kyllingpålegg er mer usunt enn hva folk flest tror.

Kreftforeningen ønsker ikke å uttale seg om saken overfor Side2.

Helt uenig
Opplysningskontoret for egg og kjøtt er uenig med Kalchenkos utsagn om kylling.

- Dette er i strid med helsemyndighetenes kostråd. De har ikke sett noen grunn til å advare mot forbruket av hvitt kjøtt, sier ernæringsfysiolog Åse Kringlebotn, og kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Hun bekrefter kyllingmangelen, men mener derimot at det ikke er noe positivt.

- Forbruket av norsk kylling har gått bra. Men det er en relativt ny matvare i kostholdet, om man ser 30-40 år tilbake brukte vi nesten ingenting. Vi har rett og slett litt for få kyllingbønder til å holde tritt med det økende forbruket. Men dette er nok bare midlertidig.

Det har ikke lyktes Side2 å få en kommentar fra Helsedirektoratet.

De står bak kostrådene, hvor det anbefales et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Videre heter det blant annet:

- Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker.

- Spis grove kornprodukter hver dag.

- La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

- Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

- Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

- Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

- Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

- Velg vann som tørstedrikk.

- Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.