Gå til sidens hovedinnhold

Geniale Lana Del Rey

Duckface var stjerne på rød løper, også på grå betong i Oslo Spektrum.

Lana Del Rey
Oslo Spektrum

- Så kult! Det er dere som gjør hele showet, sa Lana Del Rey til sitt hylende og allsanginnstilte publikum, midtveis i konserten i Oslo Spektrum onsdag kveld.

Delvis riktig, Lana - men fansen er bare en del av det som utgjør det som må kunne kalles Lanas Verden. En verden der hun er det glitrende midtpunktet, og alt annet er kulisser for å bygge opp under hele pakka.

Og at hun er personifiseringen av det som gjør en stjerne på en rød løper, demonstrerte hun helt til slutt.

Det er sagt mye om Lana Del Rey - og ikke bare om leppene hennes. Særlig hennes vokale kvaliteter har fått mye negativ omtale - hun skal etter sigende rett og slett ikke kunne synge live.

Så like greit å avkrefte med en gang - dama er bedre enn ryktet. Hun kan synge. Enkelte ganger bommer hun på noen av tonene («Born To Die» var dog rett og slett grusom, uten tvil kveldens dårligste), men pytt, pytt, det er langt fra noe som skjemmer konserten som opplevelse.

Hun har et fint knippe hits, band og strykere med seg på scenen, - musikere som følger Lana som en skygge. Kulissene er dramatiske, med statuer, videoskjermer og luftige stoffer.

Lana selger en pakke - det er 50-talls idyll og kjønnsroller, kastet sammen med tenåringsopprør og skitne hemmeligheter. Det er ikke like jevnt, men hun leverer det fansen vil ha. Tenk TV-serien Gossip Girl, og du har en verden som er både pen og veltilpass, men også full av grumsete undertoner.

Hun starter konserten med Cola og Body Electric, før hun snakker til publikum og forteller hvor glad hun er for å være i Oslo denne kvelden. Lana er søt og sjarmerende, der hun vimser rundt i sin hvite- og blåstripete kjole (for øvrig kjøpt under besøket her i Oslo), og fniser mellom låtene når fansen hyler det de har lunger for eller synger med på tekstene.

Og det oppsummerer stort sett kvelden, veldig kort (og lettvint): Låt, hyl, fnis, (nesten) lik låt, hyl, fnis.

For Lanas låter er svært like hverandre, både når det gjelder melodi og tekster, noe som også er del av pakka Lanas Verden. Man forandrer ikke nevneverdig på en vinneroppskrift. På skiva kommer derimot nyansene i melodi og stemme langt bedre fram enn live, og det blir til tider litt kjedelig i lengden.

Særlig i midtpartiet mistet hun delvis taket på stemninga. Hun vil kabaret- og røykfylt nattklubbfølelsen, men det blir vel tynt og staffasjepreget, og den påkrevde intimiteten uteblir i stor grad. Derfor er det deilig at den delen av konserten, med litt trøttende utgaver av Million Dollar Man og Blue Velvet, ikke varer så lenge.

- La oss få opp tempoet igjen, sier hun selv, og kjører i gang American. Kontakten med fansen er det ikke noe å si på, der hun sitter på scenekanten og igjen får med seg folket på allsang.

Setlista:
Cola
Body Electric
Gods and Monsters
Blue Jeans
Born to Die
Heart-Shaped Box (Nirvana cover)
Carmen
Million Dollar Man
Blue Velvet
American
Without You
Knockin' on Heaven's Door (Bob Dylan cover)
(Gikk av scenen, videoinnslag)
Ride
Summertime Sadness
Burning Desire
Video Games
National Anthem

I stedet for å kjøre fullt sett med kun egne låter, har Lana fylt på med et par coverlåter. Og hun er ikke sjenert når det gjelder valg - først ut er Nirvanas Heart-Shaped Box, før hun litt senere gjør Bob Dylans Knockin' on Heaven's Door. To svært kjente låter, men to låter hun kommer ganske så forskjellig ut av det på.

For Kurt Cobain trenger ikke snu seg i grava, mens Bob derimot kanskje skulle ønske han kunne. Lana gjør nemlig en mørk versjon av Nirvana-låta, med masse innlevelse, der hun virkelig får vise at hun har masse kraft i lungene. Knockin' On Heavens Door blir derimot en relativt tam greier, som virker litt meningsløs oppi det hele. Heldigvis gikk den låta over i en liten scenepause, der publikum i stedet ble servert en video,: Lana leker seg i ørkenen, Lana i avklippede jeans bakpå en motorsykkel og lana tassende rundt i dunkelt belyste gater nattetid. Fine bilder, men mest av alt litt tidtrøyte?

Uansett, i motsatt ende av skalaene er kveldens høydepunkter Without You, samt de to siste låtene for kvelden, Video Game og National Anthem.

Og det er også under sistnevnte låta at Lana gjør det smått geniale.

Hun går ned fra scenen, og bort til den ivrigste fansen helt fremst ved sperringene. Mens band og strykere fortsetter og fortsetter å spille, klemmer og prater Lana med gledeshylende jenter og gutter, og lar seg velvillig avfotografere med en haug av dem.

5490

Og det er - uansett pakke, image eller genuinitet - skikkelig fett gjort!

Hun trenger ingen rød løper for å være en stjerne - Lanas Verden er akkurat så magisk som man vil den skal være.

Reklame

Disse grillpakkene gir en fantastisk smak på maten

Kommentarer til denne saken