Gå til sidens hovedinnhold

Lang midnattsrock

Supergruppen overgår debuten, men forårsaker ingen rockrevolusjon med sitt nye bidrag.

My Midnight Creeps

Histamin

EMI

Gitaristene Robert Burås og Alex Kloster-Jensen fra henholdsvis Madrugada og Ricochets, med venner, er ute med sitt andre album under navnet My Midnight Creeps. Bandet har i løpet av disse to utgivelsene, samt en rekke oppløftende liveopptredener, funnet en formel som fungerer som et perfekt bindeledd mellom de to hovedgeskjeftene.

Singelen «Don’t Let’Em Bring You Down» har allerede vært ute en stund. Låten fikk ikke mindre enn terningkast seks i VG, noe som melkes for det det er verdt i markedsføringssammenheng. Låten er god, for all del. Og den er definitivt albumets beste, om enn ikke så veldig representativ for resten av materialet på «Histamin».

Her går det nemlig stort sett i atskillig raskere tempo. «Shot By The Blues» og «Shakin’ Off My Demons» er herlig skranglete og skitten rock, med en fot grumsete blues og den andre i The Stooges-leiren.

Selv om «Histamin» inneholder en god dose oppegående rock, er det ikke til å komme unna at mange av låtene bærer preg av å tilsynelatende ha oppstått som et resultat av jamming i øvingslokalet eller studio. Et godt eksempel er «One Last Dance», som trekker ut i det uendelige med uinteressante soloer. Låtlengden er for øvrig et stadig tilbakevendende irritasjonsmoment hele albumet igjennom.

«Histamin» har blitt et klart bedre album enn debuten, men det er likevel ingen grunn til å gå av skaftet.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis