Lærerstreiken som nå er i full gang rammer i første omgang 64.000 elever - og nær 95.000 elever fra torsdag.
Ved at 5527 lærere går ut i streik, sparer kommunene millionbeløp i lønnskostnader - og jo flere lærere som tas ut, og jo lenger streiken varer, jo større summer sparer kommunene.
I sentrum for streiken står blant annet uenigheten om arbeidstidsbestemmelsene.
Gunnar Stavrum: Kaotisk lærerstreik
Kritisk til offentlig streik
- Det har vært kjent at kommunene har spart penger på dette, samtidig kunne streiken vart mye lenger siden streikekassene er feite. Streiken har ikke hatt noen økonomiske konsekvenser for de streikende. Kun uskyldige tredjeparter har tapt på dette.
Uttalelsen over fra Siv Jensen kunne vært relatert til dagens situasjon, men kom i kjølvannet av kommunestreiken i 2010. Hun var krystallklar på at streikevåpenet var i ferd med å fremstå ganske umoderne.
Jensen satt i møte mandag formiddag, og det er derfor ikke umiddelbart lykkes Nettavisen å få kontakt med Jensen mandag om hun mener det samme i dag.
Vil forby uforholdsmessig strek
Førsteamanuensis ved BI og jusekspert for Civita, Morten Kinander, er på sin side krystallklar på at lærerstreiken viser at streikevåpenet for de offentlig ansatte er utdatert.
Han har i en analyse av streiker i det offentlige foreslått å forby streiker som ikke er forholdsmessige opp mot hva som er kravet. I det offentlige er det som regel svært vanskelig å få til.
- Det burde ikke være oppsiktsvekkende at uforholdsmessig bruk av en rett - som regel uten resultater - skal være forbudt. Det er ingen andre som har rett til å gjøre noe på en uforholdsmessig måte, sier han - og legger til:
- Nå er det vel litt uklart hva som er situasjonen mellom partene akkurat nå - og da er det vanskelig å vite om denne streken er forholdsmessig. Men slike streiker rammer utelukkende først og fremst tredjepart. Ofte benyttes samfunnet som gissel i en symbolsak, sier Kinander til Nettavisen.
I en kronikk tidligere i år slo han fast følgende:
«Ikke en eneste arbeidsplass har noensinne stått i fare ved streik i offentlig sektor, og de ansatte kan streike i trygg forvissning om at lønn og vilkår ihvertfall ikke vil bli dårligere. Det er derfor grunn til å spørre om disse omstendighetene og fraværet av risiko bør forutsette den samme forholdsmessigheten som ligger i det private systemet. Dette er uheldig, særlig sett i lys av at slike streiker sjelden avstedkommer de helt store resultatene for de streikende.»
- Streik virker ikke
Kinander mener at det er få eksempler på offentlige streiker som har oppnådd nevneverdige resultater.
- Det er ikke sånn at jeg vil frata de ansatte et effektivt våpen. Det er veldig sjelden man får gjennomslag gjennom bruk av streik - det er ikke slik at man har hatt store suksesshistorier å vise til når det gjelder å streike, mener Kinander.
- Streik i offentlig sektor blir ofte en politisk symbolhandling, der en skal ha et lite ris bak speilet om å trekke seg fra forhandlingene. Men løsningen etter streiken er stort sett den samme som lå på bordet før streiken. Streik hjelper først og fremst på organisasjonsgraden og konsolidering innad i organisasjonene.
- Enorm samfunnskostnad
- Men en skaper en akutt situasjon for kunnskapsministeren?
- Jo, men det er også en akutt situasjon for 64.000 barn og tilsvarende mange foreldre. Det er en enorm samfunnskostnad som følge av en slik streik, sier Kinander.
- En streik i det offentlige skaper for store samfunnsmessige omkostninger, det fører til forsvinnende få resultater, går utover 3. part og er primært en funksjon for å konsolidere i fagforeningene, slår han fast.
Alternativet?
Kinander påpeker at i privat sektor er ofte streikene forholdsmessige, og den rammer primært arbeidsgiver. Utfordringen er hvordan en skal få til løsninger uten at offentlige ansatte skal stå uten virkemidler.
- Da får man bare jobbe politisk, det er der løsningene er. Det er en politisk oppgave å forvalte lærerstanden. Skaper man dårlige forhold, så får man bytte ut politikerne med noen som skaper bedre forhold til lærerne, sier BI-foreleseren.
En streik i det offentlige rammer ikke bare 3. part. Isolert sett tjener motparten på en streik.
- Kommunene sparer store lønnsutgifter nå, så de har få incentiver for å komme til en løsning - utover at kommunene er opptatt av å tilby innbyggerne sine et godt offentlig tilbud, avslutter han.