(SIDE2:) - Jeg mener det er feil å gå ut med en generell informasjon om at det å bake med kunstige søtningsstoffer, og uten mel, er bedre enn bakst med mel og sukker, sier ernæringsfysiolog Kari H. Bugge hos Grete Roede.

Hun mener det ikke er holdepunkter for å påstå at dette er sunnere eller nødvendig for folk flest.

Det skrives stadig oftere om kosthold uten sukker og mel - og denne måneden er det kommet to nye kokebøker som frontes med alternative ingredienser som for eksempel sukrin, stevia og mandelmel. Side2 har tidligere skrevet om boknyhetene «Kakefest - uten sukker og mel», og «Søtt uten sukker».

BAKGRUNN:

- Spesielle produkter
- Det er helt klart at dette er dyre produkter, og spesielle produkter. Når de går ut med at dette er en kokebok for alle, er jeg litt skeptisk til å si meg enig i det, sier Bugge.

- Dette sprer også informasjon på en måte som kan oppfattes som at karbohydrater er farlig. Det stemmer ikke. Karbohydrater i seg selv er ikke farlig, det handler om å velge de sunne og gode karbohydratene. Når jeg leser denne artikkelen som omtaler noen av disse produktene som inngår i bakingen, får jeg følelsen av å delta i en kjemitime – det hele gjøres komplisert, legger hun til.

Vi valgte en tilfeldig oppskrift fra førstnevnte kokebok, og handlet inn til skoleboller. Det kostet oss over 500 kroner å bake 10 skoleboller, mot en 100-lapp for «vanlige» skoleboller.

Nedenfor kan du se priseksempel på skoleboller uten sukker og mel:

Sukrin 500 gram: 69 kroner
Tagatesse 500 gram: 82 kroner
Mandelmel 500 gram: 90 kroner
Sukrinmelis 400 gram: 62 kroner
Fiberfin 400 gram: 135 kroner
Johannesbrødkjernemel 65 gram: 54 kroner
= 492 kroner
- i tillegg kommer øvrige ingredienser

(priseksempel hentet fra Helios)

Side2 påpeker at dette er ved førstegangs handling, og at det trengs mindre mengde enn nevnte oversikt.

- For alle
Sofie Hexeberg, Birthe Storaker og Kristin Kjellmo Vorkinn står bak boken «Kakefest». Tross for at produktene er dyre, mener de at oppskriftene er for alle.

- Boken er for alle, alle som ønsker å lage mat selv vel å merke. Vi vet at det er mange som faktisk ønsker å endre livsstil med et sunnere kosthold men som også ønsker å kunne nyte en dessert og ta ett kakestykke ved anledninger – med god samvittighet og uten å få blodsukkerhopp. For disse er akkurat denne boken spesielt interessant, skriver Kjellmo Vorkinn i en e-post til Side2.

Hva tenker du om at det er dyrt å bake etter lavkarbooppskrifter?

- Det at mat med helsemessig gevinst er dyrt er ingen nyhet. Dette være seg helsekost, økologisk mat, kortreist mat, ren mat osv. Halvfabrikata, og mat med kunstige tilsetningsstoffer, stivelse og masse karbohydrater er som oftest mye billigere. Dette gjelder uavhengig av livsstil, ikke bare for lavkarbo. Det er meningsløst at de som selv ønsker å ta ansvar for sin egen helse og som på sikt sparer staten for helsekostnader skal være nødt til å ha ett mye større matbudsjett enn de som kjøper etter pris og ikke etter innhold og kvalitet. Ikke minst er det jo veldig urettferdig for dem som virkelig ønsker å spise bedre mat, ha en bedre livsstil men ikke har økonomisk mulighet til det, sier hun, og fortsetter:

- Når det er sagt så viser et kjapt regnestykke referert til de ingrediensene du gikk til innkjøp av at per skolebolle (dersom du lagde 10 stk.) så koster disse helsekostingrediensene kroner 7,90 per skolebolle. I tillegg kommer selvfølgelig de vanlige ingrediensene som egg også videre. En «usunn» skolebolle kjøpt hos Baker Hansen koster kroner 24,- ref. nettsiden deres. Så har man råd til å kjøpe seg kaker, boller, potetgull og snop så har man også råd til å bake sunn bakst.

Kjellmo Vorkinn ønsker videre debatt rundt nettopp priser på matvarer:

- Det hadde jo vært supert dersom dere media kunne bruke ressurser og skape debatt rundt hvorfor det å leve ett sunnere liv, få en bedre helse og mindre sykdommer skal koste så mye mer enn billig halvfabrikata og dårlige produkter. Hvorfor skal det være dyrere å selv forsøke å bevare helsen og spare staten for helseutgifter ved å spise det kostholdet mennesker er skapt til å spise?

Naturlig = sunt?
I kokeboken «Søtt uten sukker» er hovedingrediensen blant annet stevia.

- Det blir feil å regne ut ifra førstegangshandel, mener forfatter Kenn Hallstensen.

Hallstensen gir et priseksempel på at 25 gram steviapulver koster 149 kroner, men mener det ikke blir stor forskjell på stevia og vanlig sukker, om man beregner forbruket.

- Kvalitet koster jo mer enn dårlig kvalitet, sier han.

Han har kun lovord om stevia, og mener hans, og lignende kokebøker er for folk som er opptatt av at sukker ikke er et sunt produkt.

- Det som kommer til å skje er at stevia blir mer vanlig, det har jo vært forbudt å selge, men nå er det blitt godkjent. Det vil komme flere på markedet, og da vil prisen synke, hevder han.

Stevia er et søtende stoff fra planten Stevia rebaudiana bertoni. Derfor betegnes den ofte som «naturlig», i motsetning til de mest vanlige søtningsstoffene aspartam, cyklamat, sakkarin og sukralose som er kjemisk fremstilt. Ifølge Folkehelseinstituttet ble Stevia først godkjent i Norge i juni i år. Det var tidligere forbudt, blant annet på grunn av usikkerheten rundt om søtningsstoffet kunne være skadelig for fruktbarheten.

- Kan spise bakst
Bugge mener imidlertid at så lenge man velger de riktige karbohydratene, så kan de aller fleste unne seg «vanlig» bakst av og til.

- Det er lov å kose seg, og alt skal ikke gå under merkelappen sunt, det må være lov å unne seg noe som ikke er på den sunne siden, og gjøre det med god samvittighet.

De viktigste karbohydratene du velger i hverdagen, er de grove, langsomme karbohydratene fra grove kornvarer, og frukt, bær og grønnsaker, påpeker hun.

- Det hører hjemme i kostholdet, og bidrar med mye fiber, og er viktige kilder til mineraler og antioksidanter. Vi vet også at fullkornprodukter har en helsegevinst. Da mener jeg, at hvis du først skal lage sunne boller, så bruk heller fullkornmel, og reduser heller sukkermengden. Det å venne seg til mindre søtt er et generelt råd. Men å mikse sine egne søtningsstoffer for å få fram søtningssmaken, det er helt unødvendig.

- I oppskriftene er det holdepunkter for at man ikke skal tenke på sukker, men mengde og type fett er også viktig. Her er det brukt en del fløte i den ene oppskriften, så det er også et moment. Uansett så er søte kaker noe som er for av og til. Uansett om du velger uten sukker, men med mye fett, eller lite fett og mye søtt.

Ernæringsfysiologen ønsker også å poengtere at det å være fysisk aktiv er noe av det viktigste du kan gjøre.

- Er du fysisk aktiv, så tåler du også mer karbohydrater, også av det søte slaget.

Hva mener du? Er det verdt å betale ekstra for å unngå sukker?

Les også: