Gå til sidens hovedinnhold

Ta vare på ritualene

Det er de som hevder at julen kommer tidligere hvert år. Allerede i oktober var de første julemarsipangrisene på plass, og nå er det vel ikke en forretning som ikke har julevarer på plass. Artister har lansert sine juleplater og mange har allerede vært på julebord. Det kan bli i meste laget, når vi fortsatt skriver november og hverdagen preges av regn, tåke og varmegrader.

Men nå er det første søndag i advent, og da er det ingen tvil. Den kommersielle oppkjøringen er for lengst i gang, den kirkelige starter nå. Og det markeres til gangs i alle våre bydeler.

Det er ikke få julemesser, julekonserter, julemarkeder og fakkeltog som arrangeres søndag. For ikke å snakke om tenning av julegraner. Alle kretser med respekt for seg selv har et eget arrangement, takket være frivillige krefter som lager i stand jule- og adventsstemning. Det er korps, menigheter, skoleeelever, Lions-klubber, idrettslag og lokale næringsdrivende ja i det hele tatt et veldig stort mangfold av arrangører.

Julen er kanskje for alle, men den er ikke det samme for alle. Den siste tiden har det vært mye fokus på om det virker støtende for ikke-kristne å synge bordbønner. Bordvers må ikke ha snev av religiøst innhold i seg. Alt som smaker av formidling av de kristne tradisjoner er "forkynning", og da må det forbys i skolen, mener kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Adventstiden og julefeiringen er selvsagt også en del av denne kristne kulturarven. Man kan med rette hevde at juleblot og midtvintermarkeringer har røtter som strekker seg lengre bak i tid enn kristningen av Norge. Like riktig er det at våre skikker og tradisjoner gjennom snart 1.000 år har mye av den kristne arven i seg.

Det får være opp til hver enkelt hvordan en ønsker å ta del i dette. Men det blir en trist dag dersom det skulle komme så langt at alt som smaker av kristne tradisjoner skal ut av skoleverket og andre felles møteplasser.

De som ikke er kristne skal selvsagt ikke presses til noe som strider mot deres religiøse overbevisning. Men de fleste av oss tåler godt å leve sammen med andre som utøver sin religion. Både kristne, muslimer og ateister er i stand til å sette egne grenser. La oss derfor håpe at politikere og andre med sterke reguleringsbehov nå lar adventstiden og juletiden være i fred, både i og utenfor skoletiden. For alle samfunn trenger ritualer, og ingen tid har flere ritualer enn advents- og juletiden.

Derfor gleder vi oss til første søndag i advent, kanskje særlig julegrantenningen. Og skal det være hyggelig å være vert, må det komme gjester. Det sies at nordmenn er trege av seg, men første søndag i advent er det lite som tyder på det. Da pleier folk å strømme til arrangementene i sitt nærområde. La oss håpe det blir slik denne søndagen også.

Reklame

Opptil 50 prosent på Comfyballs