Gå til sidens hovedinnhold

Å feile er menneskelig, å skylde på andre er politikk!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Overskriften er et sitat hentet fra en svensk forfatter ved navn Ivar Wallensteen som døde i 2010. Etter de siste dagers politiske "drama" hvor Trond Giske nok en gang er i vinden, har det gjort seg fortjent til å bli hentet frem igjen.

Det har vært litt over middels interessant å følge den nesten "forhåndsannonserte" stormen, som alle skjønte at måtte komme etter den enstemmige innstillingen fra valgkomiteen i Trøndelag Arbeiderparti om Giske som ny leder.

Les også: Trøndelag Arbeiderparti kommer med ny innstilling fredag ettermiddag

Eller er det mer presist å si at alle skjønte det unntatt valgkomiteen i Trøndelag AP? Det må i såfall kunne kalles tidenes undervurdering av motstanden og en nesten magisk håpløs vurderingsevne. Selv ikke det trønderske flaggskipet RBK har klart noe i nærheten av det nivået. Akkurat det sier kanskje ikke så rent lite med tanke på at bartelaget fire dager etter at de banket Djurgården 5-0, tapte 2-4 mot et nyopprykket Kongsvinger hjemme på Lerkendal tibake i 2004.

Det er som nevnt menneskelig å feile, og som regel så går det seg til hvis man gjør bot, lover bedring og legger seg flat. Hvis man i tillegg ikke gjør samme feil på nytt så går det ofte faktisk også over, vel å merke med tiden til hjelp. Alt avhenger selvfølgelig også av hva man har gjort, og i hvilke sammenhenger man har gjort seg bort.

Jeg har den dypeste empati med Trond Giske og hans nærmeste i forhold til det mediekjøret som de har stått i de siste årene. Men noen sympati får han ikke selv om han virkelig har fått kjørt seg etter at #meetoo traff han midt på hakespissen. Eller forresten har han egentlig det? Fått kjørt seg mer enn han måtte kunne forvente altså?

Mannen som var sett på som "kronprinsen" i AP, og i hele sin karriere har søkt makt og posisjoner gjennom politikken, men som mistet gangsynet på vei til toppen. Om det var den "tynne luften" i maktens korridorer som var årsaken til det er heller tvilsomt. Det er nok mer korrekt å si at det var maktens beruselse som gjorde at han ble vinglete i vurderingsevnen, og det er ikke en formildende omstendighet.

Joda, han har beklaget sin oppførsel i sitt "tidligere liv", og sagt unnskyld en rekke ganger! Men, det har alt for ofte vært etterfulgt av et men. Akkurat ordet men, det kan ta livet av verdien i enhver unnskyldning eller beklagelse.

Det er ingen tvil om at Trond Giske er en særdeles dyktig politiker. Han har sikkert også flere gode enn negative sider som menneske. Da er det synd at alle "antenner" er brukket slik at det kun er utsignaler, og som alle vet da blir det bare "snøvær".

Les også: Flere medier: – Giske innstilles ikke som leder

Selvfølgelig kan vi ta diskusjonen om hva som er lenge nok for å gjøre "bot" og bli gitt en ny sjanse. For Giske er det dessverre ikke slik, at han kan vurdere eller ha noen mening om hva som er "lenge nok". Det er kun de som på en eller annen måte har blitt rammet av hans manglende gangsyn som har stemmerett i det spørsmålet. De som tok belastningen det må ha vært med å varsle, selv om de visste at dette ville bli knalltøft. Mange visste nok at de satte både sine politiske og sivile karrierer i spill ved å gå i mot det som en gang var selve "kronprinsen" i Arbeiderpartiet.

Jeg har i skrivende stund fått med meg her på Nettavisen at redaktører støtter Trond Giske, og har forståelse for at han føler seg rettsløs. Ja, jeg kan forstå at han synes det er ubehagelig med en ny runde i media om sitt "tidligere liv". Men denne runden har han selv bedt om, fordi han er så utålmodig og med sin manglende respekt for de som varslet, og uten antenner nok en gang prøver å "brøyte" seg veg tilbake til toppen i norsk politikk.

Han har fortsatt mye støtte fra venstresiden i Arbeiderpartiet, og mange mener han har "sonet" for sine synder og ønsker han velkommen tilbake.

Personlig mener jeg at han ved å søke makt igjen i de "samme korridorene" hvor han tråkket over mange grenser, setter seg selv over både de som varslet og ikke minst partiet som han er en del av. Det er ikke hva du selv gjør og sier som betyr noe - det er hvordan mottakeren opplever eller oppfatter det som blir gjort eller sagt!

Tillit er heller ikke noe man får, det er noe man gjør seg fortjent til!