Gå til sidens hovedinnhold

Dette er ingen dugnad

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi hører hele tiden at dette er en dugnad. Det er jo en fullstendig latterlig bruk av det flotte ordet "dugnad".

Meg bekjent er også Norge det eneste landet som har dette ordet i sitt ordforråd. På en dugnad skal alle delta og ofre like mye, både tid og arbeidsinnsats. Dette gjør vi ofte for at våre barn skal ha det bedre.

Mange ofrer ingenting

Alle offentlige ansatte, enten man jobber eller sitter hjemme, får den samme lønnen og ingen vil miste sin jobb pga korona viruset. Man er 100% safe.

Alle de som går på NAV, utgjør vel 10% av vår totale arbeidsstyrke opp til 67 år, får samme trygd og ytelser.

Mange ansatte i større og mindre virksomheter, enten man jobber på krabbegir hjemme, fullt trøkk eller reiser til jobb eller holder samfunnet gående, får også full lønn og de med lån får også reduserte rentekostnader.

De unge og næringslivet betaler prisen

De som betaler prisen i denne såkalte dugnaden er alle skoleelver, studenter og særlig elever med spesielle behov som ikke får den undervisningen de har krav på.

Det er ungene får ikke delta i sport eller organisert idrett. For mange unger er idretten det eneste fristedet fra et ellers trøblete hjem.

Det er de 200.000 som nå har blitt permitert fra sin jobb, uten skyld i dette.

Det er de små og mellomstore virksomheter, hvor eier og ansatte har kjempet for å skaffe seg et levebrød. Man har kanskje pantsatt hus for å skape sin arbeidsplass. Det er disse som betaler prisen for vår dugnad.

Kanskje er det blitt så mange offentlige ansatte og trygda folk i dette landet at man har sluttet å bry seg om industrien og det private næringslivet?

Det går jo rundt allikevel, vi har jo oljefondet.