Mandag 2. november er Nettavisens redaktør igjen ute og reklamerer for multinasjonale selskapers ankomst til Norge. Stavrum fremhever Uber som et selskap han benytter og har gode erfaringer med. Det er skummelt når folk med talerør legger kortsiktige erfaringer til grunn for å snakke opp en utvikling som koster samfunnet arbeidsplasser, tariffavtaler og skattepenger.

Dette er saken: Groteske overdrivelser når venstresiden frykter at drosjenæringen blir utslettet

For Stavrum og Solberg-regjeringen fremstår hensynet til nye, multinasjonale appselskapers etableringshastighet viktigere enn at eksisterende drosjenæring skal overleve. Mens drosjenæringen og deres leverandører bidrar til fellesskap og dugnad midt under pandemien, er multinasjonale appselskapers forretningsmodell basert på å flytte omsetningen inn i apper og ut av Norge.

Stavrum uttaler at «drosjenæringen er i alvorlige problemer fordi taxisentralene har satt opp prisene så mye at passasjerene holder seg unna. Den offentlige reguleringen har spilt fallitt og verken passasjerer eller sjåfører har det bra.».

Feil. Redaktør Stavrum ser vekk fra at et betydelig bedre kollektivtilbud har medført færre drosjeturer. Færre drosjeturer og bedre kollektivtilbud er en ønsket utvikling av alle, også internt i drosjenæringen, da større andel kollektivreisende bidrar til et bedre miljø og klima.

Problemet i Oslo var at høyresiden ikke reduserte antall drosjer i takt med kollektivsatsingen og færre drosjekunder. Økt ventetid for sjåførene ble derfor kompensert med økte priser. Byrådspartiene kunne vurdert antall drosjeløyver i takt med tilbud og etterspørsel slik loven pålegger kommunen å gjøre. Høye drosjepriser kunne vært unngått.

Videre forsøker Stavrum å hefte skattesviksaken i 2003 på Oslo Taxi. Selskapet hadde ingen ting med skattesviksakene å gjøre da det var løyvehavere - som selvstendig næringsdrivende med tilknytningsplikt til Oslo Taxi - som gjennomførte ulovlighetene. Oslo Taxi var derimot en viktig bidragsgiver til skatteetatens granskning, fordi selskapet allerede for 20 år siden hadde lagring- og sporingssystemer som kunne gi skattemyndighetene verdifull informasjon.

Ville UBER og Bolt, og andre multinasjonale appselskaper vært behjelpelig med samme informasjon overfor norske myndigheter? Du kan jo prøve å innhente nøkkeltall og innrapporteringer da, Gunnar. La oss se en erfaren journalist som deg prøve på det.

Les også. Taxisjåførene trenger ny regjering i 2021

Nei, Gunnar. Selskaper du vil at taxinæringen skal konkurrere med legger ikke opp til innberetning av korrekte skatter og avgifter. Omsetningen lagres i EU-land som norske myndigheter ikke har utleveringsavtale med.

Ta et annet eksempel fra en multinasjonal, digitalt selskap. I følge årsregnskapet til Google Norge omsatte den norske avdelingen for rundt 350 millioner kroner i 2019. Dette er stort sett omsetning som kommer i fra de norske kundene. I realiteten henter selskapet anslagsvis ut fire milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, men brorparten av disse pengene sluses rett til Googles europeiske hovedkontor uten å gå gjennom norske skattemyndigheter (Kampanje oktober/2020).

I dag har drosjesentralene en plikt til å innrapportere omsetningen til løyvehaver til skattemyndighetene, slik at de sitter med to kilder som kryssjekkes. Dette blir vanskelig når alle friåkere kjører rundt med all verdens apper uten tilknytning til taksameter. Den nye løsningen forutsetter at sjåførene selv registrerer Uber-oppgjøret i taksameter. For er man friåker så er det ingen andre enn sjåføren selv som sitter på dataene. Kjøreoppdrag og betaling avtales i appen, og ikke i taksameter slik reglene tidligere var.

Stavrum uttaler også at det fortsatt stilles strenge krav til utøvelsen av yrket siden regjeringen opprettholder krav om løyve, kjøreseddel og taksameter. Delvis riktig per i dag, Gunnar. Men regjeringen arbeider for å fjerne kravet og erstatte taksameter med andre løsninger. Kompetansekravene for løyvehaver er fjernet, og lokal kjennskap er ikke lenger et krav for å bli sjåfør.

Les også: Regjeringen åpner for Uber og slipper drosjenæringen fri

Forsker Jørgen Aarhaug fra Transportøkonomisk institutt har blant annet sett på hvilke virkninger alternative drosjereguleringer har i forskjellige markeder i inn- og utland. Oppsummerte funn fra utredningen er blant annet at det er «lite grunnlag for priskonkurranse for turer praiet på gate eller holdeplass, […] kundene er bedre tjent med at det innføres maksimalpriser i disse delmarkedene.».

Drosjenæringen ser at konkurranse på mange områder er sunt. Men erfaring fra forskjellige markeder i inn- og utland viser at drosjemarkedet ikke er selvregulerende. Vi er avhengig av en effektiv regulering for å sikre kundene et best mulig drosjetilbud i hele landet hele døgnet.

Drosjenæringen omsatte for litt over 7,9 milliarder kroner i 2017. Ansatte i drosjenæringen er på omtrent 12.700 årsverk. Næringen bidro med 2,53 milliarder kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter. UBER ansetter ikke sjåfører, ei heller Bolt. Førstnevnte har ifølge mediet Shifter ikke svart på deres spørsmål om hvordan appselskapet stiller seg til fagorganisering og tariff i Norge. Sjåførene betaler opptil 25% av brutto inntekt til appselskapene, mens dagens løyvehavere betaler i snitt ca 5% til en drosjesentral.

Her er en sammenligning du forstår bedre, tenker jeg. Norske Facebook og Google omsetter til sammen for nesten 7 milliarder kroner i året. De har skapt 70-80 arbeidsplasser siden oppstarten, men sannsynligvis har de kostet mediebransjen flere hundre arbeidsplasser. Og de betaler, hold deg fast Gunnar, ca 12 millioner i årlig skatt til Norge. (tall hentet fra E24, august 2020).

Spør norske medier om hvordan det går med annonsesalget deres etter at disse aktørene kom på banen, Gunnar. Når Nettavisen blir utkonkurrert av mediegigantene, får du som arbeidsledig en masse fritid. Den kan du bruke på å tenke tilbake på tiden da du, og likesinnede argumenterte for åpen, internasjonal konkurranse uten reguleringer og krav.