Gå til sidens hovedinnhold

Nei Qureshi, vi som støtter karikaturer støtter ikke islamofobi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et forsvar for Muhammed-karikaturer er ikke et forsvar for islamofobi, det er et forsvar for å kunne leve i et samfunn der frie ytringer ikke blir møtt med vold.

Etter at den franske læreren Samuel Paty ble drept 16. oktober i år for å ha vist Muhammed-karikaturer i sin undervisning om ytringsfrihet har debatten om Muhammed-karikaturer igjen blusset opp, med god grunn.

Vi har de siste årene sett flere grusomme angrep på ytringsfriheten. Blant annet angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris i 2015. Dette var terrorhandlinger som kom som en direkte konsekvens av at satiremagasinet benyttet seg av sin ytringsfrihet.

Derfor ser jeg det som helt naturlig at lærere som skal undervise sine elever om ytringsfrihet også trekker inn disse hendelsene og viser hva som ligger bak disse drapene. At lærere som underviser barna våre til å bli reflekterte samfunnsborgere skal måtte sensureres i sitt arbeid å være redde for hva de viser elevene i timene sine er uakseptabelt. Jeg skulle ønske lederen av Islam Net var litt mer opptatt av å fordømme vold enn å stemple alle som er uenige med han for islamofober.

For i Norge har vi ytringsfrihet, noe som innebærer at man har rett til å si det man vil, også når det provoserer andre. Og det er nettopp når vi skal forsvare ytringsfriheten at vi er nødt til å verne om meninger vi kanskje ikke er enige i. Det er når vi begynner å sensurere hva vanlige mennesker kan dele på sin facebookside eller hva aviser kan trykke at vi er på vei inn på en farlig sti.

Men selv om vi har ytringsfrihet i Norge har vi også et vern mot hatefulle ytringer. Det betyr at de som går over streken ved for eksempel å oppfordre til vold eller spre åpenbare, rasistiske utsagn vil kunne bli straffet for dette. Men, det må være opp til myndighetene og rettsvesenet å sanksjonere hatefulle ytringer. Vi kan ikke godta at man er på vei inn i en tid der vanlige mennesker tar saken i egne hender.

Nå sier jeg ikke at man skal provosere bare for provokasjonens skyld. Men i visse tilfeller mener jeg det er naturlig og også helt nødvendig å vise karikaturtegninger, blant annet når det undervises om ytringsfrihet. I slike situasjoner settes det å vise karikaturer i en kontekst (hvilket Qureshi virker å være veldig opptatt av) der det kan rettferdiggjøres både som undervisning i historie og ytringsfrihet.

Jeg vil også understreke at jeg ikke bagatelliserer at enkelte kan oppleve det som krenkende at det publiseres karikaturtegninger, men all den tid vi lever i et fritt og demokratisk samfunn så må vi bare finne oss i at andre har rett til ytringer vi er uenige i.

Qureshi påstår at karikaturtegninger er islamofobiske og tegner et bilde av at muslimer blant annet støtter terror og vil ta over Norge. Dette er ganske drøye motiver å ilegge karikaturtegnere som driver med satire. For det er mange som får gjennomgå når disse tegnerne først kjører i gang, og det er jo nettopp det som er hele poenget med arbeidet deres.

Videre trekker Qureshi fram en tegning av Kurt Westergaard som var med å utløse karikaturstriden i 2005. Det han unngår å nevne er at Westergaard ble forsøkt drept for den samme tegningen. Karikaturer i seg selv er neppe så viktige, det er handlingene vi har sett etterfølge karikaturtegningene det reageres på og som gjør at disse tegningene får oppmerksomhet.

Så i stedet for å forsøke og få fokuset bort fra det virkelige problemet, at ytringsfriheten er under press, burde Islam Net heller fokusere på å forhindre at ekstreme islamister får kaste et dårlig lys over en ellers fredelig religion.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter