Gå til sidens hovedinnhold

Eiendomsskatten er altfor ulik

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dagens avis har dere laget en oversikt over gjennomsnitlig eiendomsskatt i kommunene.

Å lage en slik oversikt syns jeg er meget bra, og ulikheter mellom kommunene er kommer godt fram. Det dere imidlertid skulle ha oppgitt, er folketall og totale inntekter av eiendomsskatten i den enkelte kommune.

Et eksempel er Røros Kommune med 37 millioner kroner i inntekter, kanskje den blir større uten bunnfradrag. Kommunen har 5580 innbyggere og ca. 3500 hytter. Eiendomsskatten er ikke bare urettferdig for kommunenes innbyggere, spesielt unge og nyetablerte eller pensjonister, men også for kommunene som ikke er hyttekommuner, eller har få hytter med lave eller ingen inntekt.

Meråker kommune har fjernet eiendomsskatten. Det er en stor hyttekommune i samme fylke. Røros retakserte eiendommene i 2018. Resultatet etter 10 år blitt omtalt som "ren plyndring". Politikerne som vedtok takseringen, oppfattes av mange som tatt i blinde, sett i forbindelse med hvilke konsekvenser det nå har fått for innbyggerne. SV går sterkt ut og sier at innbyggerne har råd til utskrevet skatt. Det de ser bort i fra, er uretten dette gjøres på fra kommune til kommune. En skatt som er lik for fattig og rik, som ikke baserer seg på inntekt.

Enkelte hytteeiere betaler mer i eiendomsskatt på hytta, enn på primærboligen hvor de bor. Dette viser at kommuner kan "lene seg tilbake" der eiendomsskatt gir store inntekter, og de ikke ser at budsjettet må tilpasses normalt ansvar og aktivitet. Bildet Nettavisen viser av eiendomsskatt i kommunene, forteller om betydelige forskjeller.

Skatten er for ulik, den bør fjernes eller innkreves etter en modell som er rettferdig for samtlige innbyggere og kommuner.