Gå til sidens hovedinnhold

Historieløst og uansvarlig av Hjerpbakk om barnehage

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da norske kommuner var i desperat mangel på barnehageplasser, ble private aktører heiet frem for å løse et akutt samfunnsproblem. Nå tar Stine Hjerpbakk i Manifest Tankesmie til orde for å hive mer enn halvparten av dem ut av sektoren.

Dette er saken: Private barnehager: Med hjerte for profitt

Først av alt: Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle typer private barnehager. Vårt formål er å bidra til å øke kvaliteten og verdiskapningen i alle medlemsbarnehagene, til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. Alle medlemmene – uansett geografi, størrelse og organisering – skal bli like godt ivaretatt. Og i sentrum for all vår aktivitet er barnas beste.

Jeg lever godt med usaklige påstander om mine og PBLs motiver fra folk som enten ikke vet bedre eller bevisst fordreier virkeligheten. Derimot reagerer jeg når Stine Hjerpbakk tar til orde for å forby barnehager organisert som selskap. For det er både historieløst og direkte uansvarlig

Historieløst fordi gründerne av disse barnehagene var en vesentlig del av løsningen da det i Norge var en skrikende mangel på barnehageplasser. Uansvarlig fordi norske kommuner har bedre ting å bruke flere titalls milliarder kroner på, enn å kjøpe opp barnehager som allerede gir et utmerket tilbud til barn og familier landet rundt.

Les også: Splitter ny barnehage står tom: – Kommunalt byråkrati på sitt verste

La oss ta historien først: I 2001 gikk mindre enn fire av ti barn mellom ett og to år i barnehage. Titusener av foreldre – oftest mødre – landet rundt, hadde valget mellom å bli hjemme og å sette barnet sitt til en dagmamma uten noen form for pedagogisk bakgrunn. Situasjonen var ikke god, verken for barna eller deres familier.

Øystein Djupedal fra SV og Siv Jensen fra Frp fant i 2003 sammen i et sjeldent politisk samarbeid som førte til en sjeldent vellykket reform. Allerede i 2010 gikk åtte av ti barn mellom ett og to år i barnehager – de lekte og utviklet seg sammen med andre barn i trygge omgivelser med pedagogisk innhold og høyt kvalifiserte voksne. Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttalte følgende i 2008:

«Det hadde ikkje vore mogleg å få til den utbyggingstakten utan at det hadde vore pengar å tene på det, og mogleg for private barnehagar å kome på banen.»

Les også: Oslo må betale opp mot 100 millioner til private barnehager: - En skandale

Ikke bare har barnehageforliket gitt oss full barnehagedekning. Gjennom en regulert konkurranse mellom offentlige og private tilbydere, har det vokst frem et stort mangfold av barnehager som hele tiden må strekke seg litt ekstra for å være attraktive for familiene. Resultatet: Barnehagene – både de kommunale og de private – scorer helt i toppen når befolkningen blir spurt om hvilke offentlig finansierte tjenester de er mest fornøyde med.

Så er det selvfølgelig viktig at penger som er bevilget til barnehager, blir brukt i tråd med formålet. Solhjells etterfølger Kristin Halvorsen (SV) sa følgende i 2011:

«Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, og noen har investert private penger. Da ville det være urimelig å ikke tillate utbytte. Men reglene er lagt opp slik at ingen skal fly høyt på dette.»

Det er de reglene som regjeringen høsten 2017 satte i gang et arbeid med å revidere. PBL er enig i at de virkemidlene som var riktige og nødvendige i den store utbyggingsfasen ikke nødvendigvis er like treffsikre 15 år senere.

Innrammingen av sektoren kan selvsagt bli enda bedre, og dette bidrar vi gjerne konstruktivt til. Men det store bildet er at sektoren er temmelig velregulert:

  • Vi har allerede en bemanningsnorm, en pedagognorm og en rammeplan som stiller like krav til alle private og kommunale barnehager.
  • Mer enn 95 prosent av årsverkene i private barnehager utføres av ansatte som er omfattet av en landsdekkende tariffavtale.
  • Lønnsnivået til eiere og deres nærstående er regulert i barnehageloven. Barnehager kan etter loven ikke belastes kostnader som ikke direkte vedrører godkjent barnehagedrift.
  • De private barnehagene har i gjennomsnitt et årsresultat på 2,5 prosent. To promille av inntektene i sektoren gikk i 2018 til aksjeutbytte. Store gevinster i sektoren kan i hovedsak knyttes til salg av eiendom til markedsmessige vilkår.

Hvordan sektoren skal reguleres fremover, er fortsatt gjenstand for debatt. Én ting er imidlertid sikkert: Det blir ikke mer velferd for skattepengene dersom svaret er at kommunene skal tvangskjøpe alle private barnehager som i dag er organisert som selskap. Og minst like viktig: Det vil sette mange trygge og gode barnehageplasser i fare.

Les også: Byrådet i Oslo kjøper barnehage for 65 millioner: – Helt hårreisende midt i koronakrisen

PBL har gjort et forsiktig anslag (300.000 kroner per barnehageplass) som viser at totalprisen vil komme på 25 milliarder kroner. I tillegg kommer et milliardbeløp årlig som følge av at de offentlige overføringene til kommunale barnehager er høyere enn tilskuddene til private. For disse pengene får kommunene i realiteten ingenting ekstra. Barna får ikke bedre barnehager. Tilbudet blir mindre mangfoldig. Verken ansatte eller foreldre blir mer fornøyde. Og det incentivet barnehagene i dag har for nyskapning og utvikling, blir svekket.

Det eneste et slikt grep vil bidra til, er – ironisk nok – å betale 25 milliarder kroner til dem som for alt i verden ikke skal tjene penger på barnehage.