I de etterhvert mange nyhetsoppslag om bompenger kommer det frem fordeler som bedre offentlig kommunikasjon, flere sykkelveier, fortau og miljø. Motargumentene er stort sett gjengangere - hensyn til barnefamilier og noen «slengere» her og der.

Aldri blir det gitt hensyn til eldre. Cirka 20 prosent av Norges befolkning er over 60 år, i tillegg har man kronisk syke og handikappede. Disse menneskene dytter man ned i en sekk og «glemmer». Hva skal alle disse med sykkelstier og brede fortau som ikke blir måkt eller strødd på vinteren? Hva skal disse med offentlig kommunikasjon eller sykkelstier? Hva skal disse med offentlig kommunikasjon på kvelden, når man er engstelig for overfall eller ran etter mørkets frembrudd?

Når skal disse syke eller eldre få besøk av pårørende når det blir for dyrt og tidspresset tynger? Bruke taxi? Hvor mange av disse har økonomisk mulighet til dette? Ovennevnte er en gruppe mennesker som ofte må til lege og diverse behandlingssteder som er plassert ugunstig i forhold til bolig og bomstasjoner. Det blir slutt på sosialt samvær fordi man ikke tør bevege seg på T-bane stasjoner og lignende.

Argumentet for ikke å bruke oljepenger er ofte at de skal brukes til neste generasjoner. Ville ikke et skikkelig skippertak for veiutbygging og offentlig kommunikasjon komme fremtidige generasjoner til gode?