Gå til sidens hovedinnhold

IS-barna - skal de løsrives fra foreldrenes skjebne?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stavrum er slett ikke den eneste som hevder at barna må hentes "hjem". Det viser at Stavrum er en person med hjerte - men viser det et klart hode?

Han føyer seg pent inn i rekken av folk som synes synd på de "uskyldige" barna, og som mener at barna må reddes bort fra foreldrenes skjebne. Det er snilt, men hvor er jussen? Det er ikke slik at mennesker eller nasjoner kan eller skal følge sitt hjerte, uten hensyn til landets eller andre lands lover. Var det slik, så kunne vi vel avlyse både juss-studier og advokatembeter, med samt grunnlover i alle land, og erstatte dem med Kardemommeloven og en og annen tante Sofie.

I saksområdet som omfatter disse barna er det flere ting som må avklares: Foreldres nasjonalitet, foreldres identitet opp mot barns eventuelle identitet, om barn skal følge sine foreldre (foreldreretten) eller om barn eventuelt kan tas fra sine foreldre med makt, hvem som skal ta avgjørelsen - norsk eller utenlandsk myndighet, hvem skal - og på hvilket grunnlag skal det utstedes reisedokumenter om slike ikke fins, hvilken myndighet i Norge skal ta hånd om eventuelle barn - i det hele tatt er det mange spørsmål som bør stilles før hjertet skal ha juridisk lov til å ta overhånd.

Jeg er selv ingen jurist, bare en interessert tilskuer. Likevel syns jeg det blir noe lettvint å bare si: "Barna må hjem". Jeg mener at foreldres skjebne må avklares før vi kan snakke om barna. I det aller minste, så burde foreldreretten og norske krav til dokumentering av identitet gå foran.