Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Konfliktnivået er høyt allerede når det gjelder transportsyklister spesielt, og det er bra med en presisering fra høyesterett om at også disse syklistene må følge både regelverk, vanlig dannelse og ta hensyn til medtrafikanter.
Dette er saken: Høyesterett tvinger egoistiske syklister til å ta hensyn til andre trafikanter
Det er forstemmende å se hvor lite kunnskap syklistene har om regelverk eller vilje til å følge det. Men mest forstemmende er det å se at denne mangelen på kunnskap eller vilje overføres til barna når de sammen sykler i trafikken. Sykkelfeltene og gang- og sykkelvegene er for alle syklister, i alle aldre. Da er det groteskt å bevitne at voksne menn skjeller ut barn i sykkelfeltet fordi de "blokkerer" eller hindrer transportsyklister som har høy fart.
At noen mener de er hevet over loven, er noe som må slås ned på. Med så mange flere syklister i gater og sykkelfelt, noe vi ønsker, er også konfliktnivået økt. Det samme er skadeomfanget. Så da må vi kanskje spørre oss om vi må innføre tvungen opplæring av syklister? Ikke bare opplæring av barn, men også av voksne?
Med el-sykler øker farten. Dette er nytt i trafikkbildet, og sammen med et tydelig mer egoistisk trafikkbilde, begynner vi å ane en ny type helseproblematikk samfunnet må bruke ressurser på.
Les også: Høyesterett: Bot for å sykle i kollektivfeltet
Det ser ut til at manglende kunnskap om regelverk og vanlig høflighet er mer utbredt enn vi tror. Det er lov til å sykle på fortau, men på fotgjengernes premisser. Da er det noe som mangler når man møter syklister med barnetilhenger, som tar hele bredden på fortauet eller transportsyklister som heller velger høy fart på fortauet enn å bruke oppmerkede, og tomme, sykkelfelt.
Så syklistene pådrar seg både bilisters og fotgjengeres vrede. Er det virkelig så viktig å beholde en egoistisk adferd at man er villig til å gi syklistene et svært dårlig omdømme? Det finnes fornuftige syklister, både barn som sykler og syklister som tar hensyn. Men også de "gode" syklistene blir rammet av negativt omdømme. Om en ulykke skulle skje, og syklisten ikke har fulgt regelverket, er det syklisten som må lide for det, både økonomisk og helsemessig.