Gå til sidens hovedinnhold

Nei til en reform som vil oppfattes som at narkotikabruk er blitt lovlig

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I vårt arbeid med forebygging av rusproblemer har vi konstatert at aksepten for narkotikabruk de senere årene har vært økende blant norsk ungdom. Ifølge Ungdata økte andelen gutter på videregående som har brukt cannabis det siste året med 29 prosent fra 2015 til 2018, og Ung i Oslo viste en økning på 70 prosent blant tenåringsgutter i samme periode. Hundrevis av reportasjer fra aviser over hele landet bekrefter dette, og kan fortelle at bruken også finner sted i ukedagene, at det overhodet ikke kun dreier seg om cannabis, og at narkotikabruk nå er stadig vanligere også blant såkalt vellykkede ungdommer.

Les også: Riksadvokaten vil avkriminalisere narkotika

Årsakene er nok sammensatte, men det står uansett et mektig markedsapparat bak denne utviklingen. Narkotikaøkonomien i Norge er på flere milliarder kroner. Selv en mindre etterspørselsøkning kan gi hundrevis av millioner i ekstra fortjeneste. Dessuten har narkotikabrukere fra øvre samfunnslag de senere årene oppnådd tungt gjennomslag i politikken og i kommentariatet i media med sine krav om fri bruk. Dette har selvsagt bidratt til at normen om ikke å bruke narkotika er svekket i samfunnet.

Denne utviklingen sammenfaller med at regjeringen har fått utredet en rusreform for å “sikre et bedre tilbud til rusavhengige” som det heter både i mandatet og i Granavolden-erklæringen. Rusreformutvalget har lagt frem et kontroversielt forslag om at det ikke lenger skal reageres med sanksjoner på bruk, kjøp og innehav av til dels ganske store mengder narkotika så lenge det er til eget bruk. Den eneste reaksjonen skal være innkalling til et møte med en kommunal rådgivningsenhet - uten konsekvenser hvis man unnlater å møte opp.

Les også: Rusreformen: Sløyf å sanksjonere ulovlig ungdomsrus

Det er uklart om forslaget vil forbedre tilbudet til de rusavhengige. Det foreslås ingen nye behandlings- og oppfølgingsordninger og ikke flere ressurser. "Det å tilby en begrenset helseressurs som samfunnet besitter, til personer som ikke er i behov av helsehjelp synes å være en uriktig prioritering” som Senter for rus- og avhengighetsforskning skriver i sitt høringssvar.

Festbrukere som selv mener de ikke har problemer, vil jo være godt fornøyd med en slik modell. Men konsekvensene for samfunnet, og ungdommen spesielt, vil kunne bli dramatiske. Det er et stort spørsmål om det er mulig å opprettholde respekten for forbudet hvis modellen ikke skal ha noen former for straffe- eller sivilrettslige sanksjoner.

Les også: Jo, lovverket beskytter sårbar ungdom mot rusbruk

Vi mener at samfunnet ikke bør ta en slik risiko, og særlig ikke på et tidspunkt da den tradisjonelt svært lave ungdomsbruken er i ferd med å øke. Vi trenger kraftfulle informasjons- og forebyggingstiltak fra det offentlige - ikke en reform som vil oppfattes som at narkotikabruk er blitt lovlig.

Etter mange henvendelser fra bekymrede foreldre har vi derfor lansert Foreldreoppropet mot narkotika som krever at regjeringen avviser dette forslaget til en de facto legalisering av narkotikabruk. Som samfunn bør vi heller prioritere å forbedre tilbudet til de rusavhengige og gi hensiktsmessig, nyttig og forpliktende hjelp til barn og unge som eksperimenterer med narkotika.

Reklame

Hev smaken på grillmaten på 1-2-3