Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Emilie Enger Mehl (SP) har tidligere påstått at Rema 1000 bidrar til svartmaling av norske kyllingbønder, med sin nye reklame for Solvinge-kylling. Hun mener at ved å kjøpe norsk kylling støtter man automatisk god dyrevelferd.
Denne kritikken er forenklet og feil. Å skifte til en type kylling som vokser saktere er faktisk et steg i riktig retning, hvis man vil forbedre dyrevelferden for kyllinger. Dette er noe som over 50 dyrevernorganisasjoner verden over jobber for. Mehl reduserer det til et PR-stunt, mens det i realiteten er en viktig forbedring.
Dette er saken: Rema reklamerer for bedret dyrevelferd: «Ikke dyrevennlig» ifølge Dyrevernalliansen
70 prosent av kyllingene som oppdrettes i Norge i dag er av typen turbokylling. Denne type kylling er fordi avlet fram til å vokse så raskt at kroppen ikke kan holde følge. 9 av 10 norske turbokyllinger kan ikke gå normalt.
Dertil kommer det at turbokyllingen har risiko for pustevansker, beinsykdommer, lammelser og en høyere dødelighet enn sunnere og mer robuste kyllingtyper.
Selv om regelverket i Norge er marginalt bedre enn i andre land, vil det alltid være forbundet med et uakseptabelt nivå av dyrevelferd, på grunn av turbokyllingene.
Som et alternativ til dette har bedrifter som for eksempel. Rema 1000 og Joe & The Juice valgt å gå en annen vei. Kyllingene skal vokse saktere og de skal ha mer plass. I Danmark er det også bedrifter som Circle K og 7-Eleven, som har gått denne veien.
Dette gir god mening og er noe som forbrukere setter pris på. Ønsker bedriftene å lage positive PR på dette, så skal de være velkomne, for det er snakk om en markant og meningsfull forbedring av dyrevelferd.
Les også: Krangler så fjærene fyker om hvilke kyllinger som har det best før de blir spist
Forbedringene som overnevnte bedrifter har gjort er også kjent som European Chicken Commitment. Det er en europeisk standard som verdens ledende dyrevernorganisasjoner har definert som det naturlige skritt å ta for bedre dyrevelferd.
Å transformere til denne standard betraktes som et større skritt enn når bedrifter slutter å selge buregg. Det står over 50 dyrevernorganisasjoner bak standarden og i flere år har de jobbet hardt for å få store fastfood-restauranter, dagligvarekjeder og matprodusenter til å skifte.
Når mine kollegaer i utlandet hører at Rema 1000 har skiftet over til European Chicken Commitment som de første i verden møter jeg misunnelse og beundring. Det er derfor underlig å skulle se at Emilie Enger Mehl føler trang til å kritisere det.
Les også:
Det er riktig at forholdene kan bli enda bedre, men i dag bør kritikken snarere rettes mot de dagligvarekjeder som enda ikke har satt en frist for å utfase turbokyllingen.
Jeg bemerker at disse bedriftene gjerne snakker om dyrevelferd som viktig, samtidig som at de ukritisk fortsetter med å selge kjøtt fra turbokyllingen.
Både dyrevernorganisasjoner og forbrukere ønsker et oppgjør med turbokyllingen. Det er på tide at dagligvarekjedene fanger utviklingen og begynner å planlegge utfasing, akkurat som mange allerede har gjort med buregg.