(SIDE2): De siste årene har stadig flere blitt mer oppmerksomme på å redusere sukkerinntaket. Samtidig har det også blitt mer populært å erstatte sukkerholdige mat- og drikkevarer med søte, sukkerfrie alternativer som inneholder søtningsmidler.

- Ikke nødvendig med lettbrus

Kunstige søtningsmidler tilhører gruppa tilsetningsstoffer og disse blir godkjent om det foreligger tilstrekkelige vitenskapelige undersøkelser som viser at stoffet ikke er helseskadelig.

Her i Norge er det satt ADI-grenser (Akseptabelt daglig inntak) av slike søtningsstoffer. Mattilsynet har utført flere undersøker av hvor mye forbruker får i seg av stoffene for å se om regelverket beskytter forbruker godt nok og den gjennomsnittlige nordmann er godt innenfor ADI.

Det er likevel stadig en debatt om hvor «gunstig» det er å erstatte sukkeret med slike søtningsstoffer og særlig lettbrusen blir ofte diskutert.

- Vi drikker for mye brus og søte drikker gir kroppen ingenting. Vi blir vant med at alt skal smake søtt. Målet er at det skal holde å drikke vann, mener ernæringsfysiolog Anna Hamilton.

- Det er ikke nødvendig med lettbrus, men for mange kan det være et greit alternativ til andre søte drikker. Det finnes mange som drikker mye vanlig brus hver eneste dag og da er det ikke lett å bare kutte ut dette helt plutselig. Å trappe ned brusinntaket med lightvarianter mener jeg da kan være en god idé, mener Hamilton.

Samtidig påpeker hun at selv om lettbrus kan være et bedre alternativ enn den sukkerholdige brusen så er ikke dette noe som bør være en del av ditt daglige kosthold.

Utfordring

Det finnes også de som foretrekker vanlig sukker fremfor kalorifrie søtningsstoffer. Göran Petersson er professor i kjemisk miljø­vitenskap og han har i flere år sett nærmere på hvordan vanlig sukker og søtningsstoffer påvirker helsa vår.

- Et stort problem med søtningsmidler er at de er 100 ganger søtere enn sukker. Vi mister kontrollen over søtsuget vårt, sier den svenske professoren ifølge Expressen.se.

Selv kan han gjerne putte en sukkerbit i kaffen, men unngår alle lightdrikker og mener mange begynner i feil ende når man ønsker å kutte ned sukkerinntaket, men fortsatt bruker kalorifrie søtsaker.

- I mine forelesninger anbefaler jeg alle å kutte ut bruken av kunstige søtningsstoffer først. Deretter tilsatt sukker i mat- og drikkevarer og etter det kan man trappe ned på inntaket av vanlig sukker. Da får man kontroll på hvor mye sukker du får i deg, hevder han.

Gir ikke økt kreftfare

I flere år har det også blitt stilt spørsmål om søtningsstoffet aspartam fører til økt kreftrisiko.

Ifølge forskning.no ble aspartam friskmeldt i desember i 2013 da EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) kom ut med rapporten «Aspartam gir ikke kreft» som avviste kreftfaren.

EFSAs Vitenskapelige panel for tilsetningsstoffer og næringsstoffer (ANS-panelet) la fram en omfattende gjennomgang av alle vitenskapelige studier av aspartam som noensinne er gjennomført – både publiserte og ikke-publiserte.

Det er imidlertid ikke alle forskere som er enige, og myndighetenes anbefalinger har også tidligere blitt møtt med kritikk.

- Man hører fortsatt de gamle mytene om at lettbrus gir deg kreft, men det finnes ingen bevis for at det er kreftfremkallende å konsumere de dosene som finner i vanlig lettbrus, sier ernæringsfysiolog Hamilton.

Professor Göran Petersson er enig om at det er lite som tyder på at søtningsmiddel som for eksempel aspartam er kreftfremkallende, men trekker frem andre ting han mener kan være en risiko ved kalorifrie alternativer.

- Det har vært en enorm diskusjon rundt søtningsmidler og hvilke effekter det har på helsen. Det er blitt gjort mange kontroller og våre myndigheter har kommet frem til at det er ufarlig. Selv om søtningsmidler ikke øker risikoen for kreft, så bidrar det til overvekt, bukfedme og diabetes type 2 fordi det øker søtsuget og bidrar til dårlige matvaner, mener han.