- Jammen, skal du ikke prøve å kjøre bilen da?

- Nei, jeg sitter veldig godt her jeg.

Ordene ble utvekslet under mitt første møte med den 4. generasjonen Lexus LS (Luxury Sedan) for noen år tilbake.

En kollega hadde lånt bilen til test, og for første gang hadde jeg egentlig ikke noe behov for å sette meg bak rattet. Det er nemlig i baksete denne bilen er på sitt beste. Skikkelige massasjesete (ja, du blir knadd!), nedleggbar rygg og beinstøtte som i førsteklassekabinen på et fly.

En føler seg rett og slett litt konge i baksetet. Og det gjør åpenbart også kong Harald. Han har nemlig en slik sak.

Nå som bilen har kommet i ny versjon, har kongehuset allerede vært ute og testet bilen. De vurderer å kjøpe en ny.

Storsatsing fra japanerne

Men det er umulig å starte en omtale av Lexus LS, uten å se litt lenger inn i fortiden:

På starten av 80-tallet bestemte Toyotas styreformann seg for at selskapet skulle lage det som mer eller mindre var ment å være verdens beste bil. Det skulle være en luksussedan i verdensklasse, og den skulle være en skikkelig konkurrent til Mercedes S-klasse.

Toyota pøste på over en milliard dollar i utviklingen - dette var bilen som ikke skulle feile. Alt skulle være optimalt, og en skulle lansere bilen under et nytt premiummerke de kalte Lexus, som skulle tilby en kundeopplevelse utenom det vanlige.

I 1989 sto den første bilen klar, og bilen ble umiddelbart en fullverdig konkurrent til det beste tyske merker leverer. Til en lavere pris.

Så skjedde det som ikke skulle skje:

Flaggskipbilen til selskapet som skulle revolusjonere luksusmarkedet, viste seg å ha en alvorlig feil. Feilen utgjorde ikke en reell sikkerhetsrisiko, og normalt sett i en slik situasjon ville selskapene fikset dette i stillhet ved neste service. Men Lexus hadde satset på at de skulle tilby et helt nytt nivå av kundebehandling. De bestemte seg derfor for å tilbakekalle hver eneste Lexus LS de hadde solgt, kort tid etter lanseringen.

Tyske og amerikanske konkurrenter gned seg i hendene, men Lexus klarte å snu det hele til en gigantisk PR-suksess.

Alle eierne mottok et detaljert unnskyldningsbrev hvor feilen ble beskrevet, og med beskjed om at forhandleren ville komme hjem til kunden for å hente bilen til service, og i mellomtiden ville de få låne en annen bil gratis.

Bilen ble senere returnert vasket og pusset både innvendig og utvendig, med tanken full - og en ekstra gave på førersetet. Alle bilene som var solgt var fikset innen 20 dager.

Det er allment anerkjent at denne tilbakekallingen, og måten det ble gjort på, sementerte ryktet til Lexus som en pålitelig aktør som strakte seg mye lenger enn konkurrentene for å ha fornøyde kunder.

Salget av Lexus har siden gått til himmels, samtidig som kundetilfredsheten er bransjens beste.

Et ekstremt fokus på detaljer

Så tar vi et lite sprang i tid, og vi er nå altså på en såkalt midtlivsoppdatering av den 4. generasjonen av Lexus LS - en bil som har et nærmest sykelig fokus på detaljer. Vi kunne skrevet om hvordan bilen automatisk overvåker kroppen til alle bilens opp til fire personer, og kan tilpasse ting som klimaanlegg, rattvarme og setevarme helt automatisk.

Vi kan snakke om lydanlegget som det visstnok ligger 1500 timers ingeniørarbeid bak for å finne den perfekte plasseringen til 19 høyttalere.

Vi kan snakke om den selvreparerende lakken, fjernlysene som du kan kjøre med hele tiden om natten fordi den blender ut andre biler på veien, vibrasjonsreduserende tiltak som sørger for at dette muligens er verdens mest stillegående bil.

Vi kunne snakket om sensorer som tilpasser bilens sikkerhetssystemer basert på overvåking av ansiktet ditt, klimaanlegget som pøser på med såkalte nano-e-ioner for å gi mer behagelig luftfuktighet - eller det faktumet at hybridsystemet med firehjulsdrift sørger for et offisielt forbruk på 0,86 liter per mil fra en bil på over 2,4 tonn med V8-motor - og et dreiemoment som alltid er ekstremt.

Vi kunne snakke om tredetaljene i ratt og interiør som det ligger mer tid bak enn det tar å lage en gjennomsnittlig middels familiebil, vi kunne snakket om den skinnstøpte nøkkelen...

Ja, vi kunne i grunn snakket om veldig mye detaljer som hver for seg er viktige, men vi hopper glatt over dette - for LS handler om resultatet av detaljene.

Komfort, komfort og krefter

Og når man setter seg inn i forsetet på LS, så er det først og fremst en enorm komfort som omgir deg. I Norge skal man i utgangspunktet kun selge versjonen med brød, lompe, sprøstekt løk, peanøtter, vaffel og ost - eller som det heter i de kretser som kjøper en bil som dette: Chablis, Ripasso, Champagne, Amarone, Bordeaux og russisk kaviar.

Eller sagt på en annen måte:

Alt av tenkelig og utenkelig utstyr er standard. Vi snakker infrarødt kamera, superskinnseter, sinnssykt lydanlegg, radarbasert cruise control, en enorm LCD-skjerm, ventilasjon i setene - mens skinn og treverk er gjennomgående.

Av en eller annen merkelig grunn er det også partier med plastikk og elementer hentet rett ut fra en Avensis, men du skal være bitte lite grann vrien om du irriterer deg. Det er likevel nok til at man tenker «nesten like gjennomført» som S-klasse ...

Uansett: Når du starter bilen skjer det egentlig ingenting. Det er bare stille. Årsaken er selvsagt at dette er en hybrid, og V8-monsteret under panseret trenger ikke å gå hele tiden. Man trykker på gassen, og kjenner at den 2,4 tonn tunge bilen bare skyver av gårde. Det føles lett og kraftfullt.

Så kommer man på påkjøringsfeltet til motorveien. Gassen klemmes i bunn og et dyr våkner under panseret. Skyvet er kraftfullt. Det er enormt. Riktignok aldri brutalt, men det gir seg ikke. Kombinasjonen av elmotor, V8-motor og trinnløs girkasse gjør at dreiemomentet er ekstremt.

394 hester i V8-motoren. 225 hester i elmotoren. I Lexus-matte gir dette dette maksimalt 445 hestekrefter (motorene yterer ikke optimalt på samme turtall). 700 Nm maksimalt dreiemoment.

Eller som de sier i sangen: «120, 130 - plutselig går det altfor fort».

Støynivået i bilen er derimot nærmest fraværende. Og ujevnheter i veien er bare en bagatell. Dette er en komfortbil. Det sinnssykt gode lydanlegget står bare på lavt volum, og fyller bilen med gode toner. En trenger ikke skru på høyt for å nyte lyden når det ikke er støy og kvaliteten på anlegget er av denne typen.

Så tar man av til byen. Køen møter deg. Start og stopp og masse svinger. Den godt over 5 meter lange bilen oppleves skremmende lettkjørt. Mykheten i hybridsystemet overgår hva tyskerne klarer med bare store motorer. Det er bare silkemykt og behagelig. Og en koser seg i svært gode seter.

Et baksete av en annen verden

Vi har vært ute og kjørt den såkalte L-versjonen av LS - altså en utgave som er ekstra lang - og all den lengden er lagt inn i komfort i baksetene. Og bilens beste plass er i baksetet bak passasjersetet - i det såkalte Ottoman-setet. Nå har vi ikke mye erfaring med Rolls Royce og Bentley, men det kan vanskelig tenkes et bilsete som er bedre å sitte i her.

Setet kan selvsagt legges ned og justeres der det er nødvendig, men mer viktig er at du kan styre forsetet fra baksetet - kjøre dette helt fram og legge ned nakkestøtten.

Vi snakker full utsikt fremover, og vi snakker selvsagt elektrisk fotskammel.

Om du er under rundt 170 cm, kan du strekke deg fullt ut. For de av oss som er plaget med noen centimeter mer, er det likevel svært behagelig.

I midtkonsollen finner vi to fjernkontroller. Én som styrer multimedieanlegget som henger i taket, og en annen som styrer massasjen i setet. Ikke sånn liksommassasje der du så vidt kjenner det beveger seg, men massasje du faktisk kjenner i ryggen.

I midtkonsollen har du for øvrig full kontroll over klimaanlegget og musikken i bilen, og elektriske persienner har du både på sidene og bak.

Om du er kjent er det fantastisk. Om du er ukjent, er det godt å late som.

Vi kunne skrevet en egen bok om opplevelsen av å sitte her, men poenget er at du føler deg så bra som det går an i en bil. Det er behagelig og støyfritt.

Ulempen med alt dette er at bagasjerommet er oppsiktsvekkende lite til å være en så stor bil, men det er også konkurrentene.

En bil for hvem?

Nei, dette er ikke en bil for hvermannsen. Ti stykker regner Lexus med å selge, så storselger er det ikke akkurat å regne som.

Som en representasjonsbil er den mer eller mindre perfekt, og for de som har egen sjåfør som kjører seg fra møte til møte er den også helt strålende.

Om en liker å kjøre bil selv er den også helt strålende, først og fremst fordi den er så behagelig. Men samtidig er ikke LS noen «drivers car» - da blir den på grensen til meningsløs. Lexus LS handler om det behagelige livet i baksetet - om du skal ha en real kjøremaskin ville vi heller tenkt at det var naturlig å velge for eksempel Mercedes CLS, Audi A7 eller BMW 6-serie Grand Coupé. Lexus' egen GS er heller ikke noe dårlig valg, men en stor kjøremaskin-coupé kommer ikke fra Lexus før om et par års tid.

Den største utfordringen til LS er nok likevel bildene som Mercedes har begynt å lekke om nye S-klasse. For mens LS er en omfattende facelift, blir nye S-klasse en helt ny bil. Detaljene vi har fått høre bakveien tyder på at det vil bli en bil som vil sette en helt ny standard når det gjelder komfort.

Et annet ikke helt uvesentlig poeng er prisen:

Bilen koster fiks ferdig 2 millioner kroner. Blank - etter leveringskost. Audi A8 i lang utgaven med 4-liters V8-bensinmotor koster nesten en halv million kroner mindre. S500 i lang utgave koster 1,8 millioner.

På de to sistnevnte må du belage deg på å putte på en solid dose ekstrautstyr for å komme på samme nivå, men Lexus appellerer ikke direkte til lommeboka - selv om det neppe betyr spesielt mye i denne klassen.

Les også: Villt, rått, heftig og fantastisk