Gå til sidens hovedinnhold

En bil man virkelig blir glad i

Den er ikke penest, og ikke har den stor motor. Men det betyr så lite!

Toyotas luksusmerke Lexus er ikke det mest utbredte i Norge, og mye av grunnen til det er nok at hvis en først ønsker en litt påkostet bil, da vil nordmenn har tysk kvalitet.

Jo, Japan kan det
Men etter å ha kjørt rundt i den herlige, toppløse Lexus IS 250C i noen dager, er det liten tvil om at japanere også kan produsere biler det oser overkommelig luksus av.

Ja, det er greit, IS er ikke den vakreste bilen på markedet med taket oppe. Den blir hakket bedre når taket kommer ned, men den vinner neppe en skjønnhetskonkurranse. Men la det være helt klart: Dette er en bil for dem som sitter inni bilen, ikke de som står utenfor. (Selv om det i løpet av testperioden kom en rekke spørsmål om hvor mye jeg var villig til å selge bilen for).

Alt er riktig
Innvendig er ikke bilen eksepsjonell på noen måte, men alt er bare veldig, veldig riktig. Setene er veldig gode, justeringsmulighetene er flotte, alt interiør er trukket i svart skinn - og alt av instrumenter er der du forventer at det skal være.

Jeg tror jeg best kan forklare følelsen av å sette seg inn i bilen, i forhold til litt billigere biler, på denne måten: Se for deg at du sitter på en stol som har løse skruer. Så henter du verktøysettet, og skrur til alle skruer skikkelig hardt, slik at stolen blir god og stødig. Det er følelsen du får.

Alt føles så utrolig tight og fint. Det er ikke noe slark noe sted. Alt glir og smyger perfekt - og det som en forventer skal sitte fast, det sitter fast. Og mest påfallende av alt: Styringen er så utrolig direkte og fin!

En bil som flyter
Kjørekomforten er også eksepsjonelt god. Testbilen var utstyrt med lavprofildekk der gummien nærmest bare så ut til å være slengt på som en ettertanke (235/35/19). Til tross for dette flyter bilen nærmest bare over ujevn vei. Det skal relativt store dumper til for at du kjenner at bilen slår - og selv det håndterer bilen på en god måte.

Og flyt er i grunn stikkordet for IS-C. Den sekssylindrede 2,5 liters bensinmotoren på 208 hestekrefter er ikke det du vil kalle en sportsmotor. Det går an å presse den hardt, men den liker seg i myke, flytende fartskorrigeringer. Den storkoser seg i rolige forbikjøringer på firefeltsveier - og gir fra seg et langt mindre trykk i rumpa når du hamrer gassen i bunn, enn en kunne forvente med 208 hestekrefter.

Egenvekten på 1730 kilo kan nok ha noe med det å gjøre.

Bilen er med andre ord slik en bil uten tak skal være: En skikkelig cruiser.

Herlig vindstille
Og det herlige med denne bilen, i alle fall hvis du har montert vindskjerm, er at det nesten er vindstille inni bilen hvis du har vinduene oppe - når taket er nede. Det betyr at du fint kan kjøre med taket nede når temperaturen begynner å senke seg på kvelden - og om det kommer litt småregn så virker det som om bilen bare skjærer gjennom regnet uten at det faller noe ned i bilen.

Om du derimot ønsker masse vind i håret, så kan du også få det. Bort med vindskjermen betyr ganske mye - og storm kan du få om du tar ned vinduene samtidig.

Litt ubehagelig radar-cruisekontroll
Alt med bilen er derimot ikke helt etter vår preferanse, og det mest påfallende er den adaptive cruisekontrollen. Den fungerer fint så lenge bilen foran gir gass, eller det er en minimal reduksjon i hastighet. Derimot er den veldig brå på bremsen om den føler det går litt sakte foran. I tilfeller der jeg personlig bare ville sluppet gasspedalen, og kanskje rørt borti bremsen, gir cruisekontrollen deg et skikkelig napp i sikkerhetsselene.

Den har også en stygg tendens til å låse seg inn på feil bil på firefeltsvei, noe som er fryktelig irriterende om det kjøres sakte og du vil kjøre forbi. Når den først oppdager at den dummer seg ut, så tenker den heller ikke påfallende mye på cruisefølelsen, og hamrer gassen i bunn et par sekunder. I det hele tatt er den langt bråere i alt den foretar seg enn vi hadde forventet på denne typen bil.

Ikke vind i håret på bilferie
Det skal også nevnes at bagasjeplass nærmest er et fremmedord når du tar ned taket, men det er å forvente når det er en hardtop.

Men disse småtingene gjør ikke noe på helhetsinntrykket, som rett og slett er at jeg ikke kan huske at jeg har hatt det så bra i en bil, siden jeg fartet rundt i en CL 63 AMG for et par år siden. Det er ingen overflod på krefter eller luksus, men man har det veldig bra bak rattet - og det er en kabriolet en føler en kan utnytte i norsk klima.

Ikke uoverkommelig pris
Prisen på herligheten er ikke så ille som du kunne ha fryktet, med tanke på at dette er et premiummerke - mye på grunn av at motoren ikke er av den største. Prisen for den litt påkostede versjonen av bilen er 743.600 kroner, mens «Luxury»-versjonen setter deg tilbake 788.600 kroner.

Nivået er omtrent det samme som du må ut med for en tilsvarende Mercedes E-klasse kabriolet. Det er ikke et enkelt valg.

Kommentarer til denne saken