Gå til sidens hovedinnhold

Gikk tolv år uten diagnose

Linn Clausen (29) fikk ikke vite at hun hadde melkeallergi før hun var tolv år gammel.

(SIDE2): På en kafé på Grünerløkka i Oslo møter Side2 Linn Clausen.

- Jeg har antakeligvis hatt det helt siden jeg ble født. Mamma var inn og ut av sykehus og hos diverse leger med meg. Jeg har tatt diverse pirké-prøver, for å si det sånn, sier Linn Clausen til Side2.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

- Vil alltid være allergisk
Men det kan være vanskelig å finne symptomer på matallergi.

- Jeg vil ikke si at det er normalt at det kan ta tolv år, men det skjer. Matallergi er ikke så lett å diagnostisere. Barneleger kan en del om allergi, så fastleger bør henvise dit, sier sykepleier Helle Stordrange Grøttum ved NAAF til Side2. Grøttum har matoverfølsomhet som spesialområde i Norges- Astma og Allergiforbund.

Men symptomene på melkeallergi er ganske like som for cøliaki: Føler du deg trøtt og slapp?

Clausen er ikke alene om å være allergisk mot melk.

- Melkeallergi er hyppigst forekommende hos barn, og opp til to til seks prosent mellom null og tre år har det. De fleste utvikler toleranse etter hvert, gjerne før skolealder. Men det er og noen som vil ha det hele livet opp i voksen alder, sier sykepleieren.

Linn Clausen tror selv hun må leve med allergien resten av livet.

Men det finnes to måter å ikke tåle melk på.

- Det er melkeallergi, og de tåler ikke melk i det hele tatt og laktoseintoleranse, som tåler enkelte melkeprodukter og litt melk i maten. De tåler ofte lagret ost og syrnet melk og kan tåle litt melk i mat, sier Stordrange Grøttum.

Clausen har både melkeallergi og laktoseintoleranse.

I Norge er det omkring 1,5 til to prosent voksne som har matallergi. Grøttum antar at omkring én prosent har melkeallergi.

Gikk til homeopat
Det var en kollega av hennes far som tipset om at det kunne være melk hun reagerte på ettersom han kjente noen med samme symptomer som hadde melkeallergi.

- Foreldrene mine tok meg med til legen og spurte om de kunne teste meg for melk, men de hadde ikke noe ordentlig utstyr for å teste det da. Jeg fikk en lang liste over matvarer, og skulle bare spise en ting en hel dag. Dersom jeg ikke reagerte, så kunne jeg gå videre til neste matvare. Det funket jo veldig dårlig, for den dagen jeg bare skulle spise epler, så fikk jeg jo veldig vondt i magen på grunn av all syren det er i epler, sier hun.

Den samme kollegaen anbefalte da å oppsøke Doktor Hansen, som både er lege og homeopat.

- Han brukte en maskin hvor han testet for allergier. Jeg fikk en liste over hva jeg ikke tålte og homeopatmedisiner. Jeg husker ikke helt, men jeg tror ikke det gikk mer enn én uke før jeg var mye bedre. Jeg gikk til han jevnlig etter det, sier Clausen.

Hvilke symptomer som oppstår ved melkeallergi er ifølge NAAF individuelt, og det kan muligens være en av årsakene til at det tok så lang tid før Linn Clausen fikk sin diagnose.

For noen kan nemlig symptomene være lette og ufarlige, mens for andre kan selv små mengder melk føre til en kraftig allergisk reaksjon.

De vanligste symptomene er plager fra mage- og tarmsystemet, mens kløe i munn og hals, hovne slimhinner og pustebesvær ikke er fullt så vanlig, men det forekommer, og da særlig hos små barn. Eksemoppbluss og elveblest i hud er også vanligst hos små barn.

Må prate med legen
Grøttum påpeker at det er viktig å ta en grundig samtale med legen dersom man har mistanke om matallergi.

- Dersom man mistenker at det er noe i maten man reagerer på er det er viktig å se på hyppigheten av symptomene, og om de oppstår etter inntak av visse matvarer. For å bekrefte eller avkrefte mistanke om allergi suppleres det med en blodprøve og en hudprikktest. Det må tolkes av en lege som kan tolke sånne tester i forhold til symptomene som beskrives. En blodprøve alene er aldri nok. Og når jeg sier blodprøve og prikktest, så mener jeg blodprøver som er vitenskapelig dokumentert og som gir et troverdig resultat. Det er ikke snakk om blodprøver og håranalyser som man kan sende inn til laboratorier rundt om i verden, men gjennom det offentlige helsevesen, sier sykepleieren.

Dersom man får påvist melkeallergi, så fjerner man melk fra kosten, og så må man se om man da faktisk blir bedre og hvis man blir det så er det en god indikasjon på at man ikke skal ha den matvaren.

- Etter en stund kan man re-introdusere matvaren, for å se om man tåler den. Hvis man får en melkefri diett, så må dietten revurderes etter en tid, i og med at man kan bli bedre. Dette gjøres selvsagt i samarbeid med behandlende lege, sier Stordrange Grøttum.

Laktoseintoleranse vil imidlertid ikke vises på en slik blodprøve. Det er en annen type utredning, men man fjerner melk fra kosten en periode til man blir symptomfri.

- Hvis man har laktoseintoleranse må man prøve seg fram for å finne sitt toleransenivå. Man tåler kanskje litt melk i kaffen og i maten. Det er en mye enklere diett enn melkeallergi hvor man må holde seg helt unna melk, sier sykepleieren.

Det er to prosent i Norge som ikke tåler laktose, mens i Sør-Europa er det 30 til 70 prosent og i Afrika og Asia opp mot 100 prosent. I Finland er det 17 prosent.

- I Finland er det lettere å få tak i produkter uten laktose. I menyen står det L for laktosefritt og G for glutenfritt, sier Stordrange Grøttum.

Clausen hadde mange plager da hun oppsøkte homeopaten.

- Jeg hadde mange symptomer ettersom jeg hadde gått med dette i tolv år. Jeg hadde omgangssyke hele tida og var ofte forkjølet. Jeg var mye slapp og hadde nesten alltid vondt i magen. Jeg hadde også vondt i hodet hver dag. Jeg hadde lite energi. Barn er jo aktive, men jeg orket ikke å være med på det andre barn drev med, sier hun.

Skeier ut innimellom
Men det er ikke lett å holde seg unna melk.

- Det er vanskelig, for det er jo i alt det gode. Både i ost, sjokolade og is. Ost og sjokolade tror jeg er det verste, for det er jeg veldig glad i. Jeg spiste jo det fram til jeg var tolv år, så det er jo ikke sånn at jeg ikke vet hvordan det smaker, sier Clausen.

Og hun innrømmer at hun får i seg litt melk innimellom.

- Jeg spiser litt ost og sjokolade. Det er mest ost det går i, men det burde jeg ikke gjøre. Hvis det er lenge siden sist, så blir jeg ikke så veldig dårlig. Men jeg merker det ofte etter kun én skive ost, sier hun.

Clausen har stort sett vokst av seg de andre allergiene homeopaten fant, men i tillegg til melkeallergi tåler hun heller ikke kakao.

- Så sjokolade fungerer egentlig skikkelig dårlig for meg, sier Clausen.

Heldigvis finnes det alternativer til melk som kan brukes til matlaging.

- Jeg bruker soyamelk i sauser, paier og bakervarer, så det lager jeg fra bunnen av. Jeg tåler mozzarella med bøffelmelk og melk fra geit, sier hun.

Hva bruker du ellers som erstatning for melk i maten?

- Jeg bruker soyamelk, rismelk og havremelk. Jeg orker ikke å drikke det, men på frokostblandingen smaker jeg ikke forskjell. Jeg bruker smør uten melk, og det finnes i nesten alle butikker nå. Ellers bruker jeg bøffelmozzarella, og det har de i velassorterte butikker. I ostebutikker har de ofte oster med geitemelk og det kan jeg spise, sier Clausen.

Uvitenhet i matvarebransjen
Hverdagen er ikke bare enkel for en med melkeallergi.

- Det er mange matvarer i butikken som inneholder melk som man ikke skulle tro at gjorde det. Alt av ferdigmat, og til og med kjøttpålegg, pølser og kjøttkaker. Det er til og med ganske mye smågodt som inneholder melk. Det kan også være vanskelig å finne ting på restaurant, altså vanlige restauranter. Asiatiske restauranter går fint, for de bruker ikke så mye melk i maten. Men bare i Sverige er de mye flinkere, sier hun.

Ifølge Helsedirektoratet inneholder matvaren kumelkprotein dersom noen av følgende ingredienser står oppført i varedeklarasjonen; Crème fraîche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, natriumkaseinat, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, valle (dansk betegnelse på myse), vassle (svensk betegnelse på myse), yoghurt, yoghurtpulver, whey (engelsk betegnelse på myse). Margarin, strøbrød, strøkavring er eksempler på sammensatte ingredienser som ofte inneholder melkeprotein.

Clausen synes det er fint at mange småbutikker også har begynt å ta inn soyaprodukter, men hun synes ikke at matvarebransjen har god nok kunnskap om melkeallergi.

- Restauranter synes jeg ikke har god nok kunnskap i det hele tatt. Men butikkene har blitt bedre og bedre. Nå spør jeg ikke i butikken om hva som inneholder melk og ikke, men de har i hvert fall blitt flinkere til å ta inn produkter uten melk, sier Clausen.

Til tross for at hun opplyste på en restaurant at hun er allergisk mot melk, så har Clausen opplevd å få melk i maten.

- Jeg har opplevd det, men ikke fordi de har vært slemme, men fordi de ikke vet bedre. Jeg har fått pizza med bøffelmozzarella, men så er det pesto over hele pizzaen. Det er jo laget av parmesan, så det er det masse melk i. Men jeg har ikke opplevd at jeg har bedt om noe uten ost, og at de har dynket maten i det, sier hun.

Synes du ikke at de burde vite bedre?

- Jo, jeg synes de burde hatt en liste over matvarer som inneholder melk. Det har de jo på Mc Donalds, så da burde de hatt det på en vanlig restaurant også, sier Clausen.

Grøttum synes det har vært endringer i matvarebransjen de siste årene.

- Jeg synes det har blitt veldig mye bedre de siste årene. Det har blitt lettere å få tak i erstatningsprodukter. Det er bedre utvalg og flere har det. Flere har allergitilbud og flere av vanlige produkter er egnet for allergikere. Det som er bra for en allergiker det tåler alle andre og, men ikke motsatt, sier sykepleieren.

Også i serveringsbransjen håper vi på en forbedring slik at det blir lettere å spise ute når man har behov for mat uten én eller flere ingredienser. Men det ser ut som det er bedringer i vente, for ifølge Grøttum har Helsedirektoratet startet kampanjen littenklere.no.

- Prosjektet er rettet mot hotell- og restaurantbransjen. Der man skal gjøre det enklere å ha spesielle behov, både å komme inn med rullestol og ha matallergier. Diskriminering og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar i år. Den inneholder en bestemmelse om plikt om generell tilrettelegging av all virksomhet som er rettet mot allmennheten. Det blir en endring i samfunnet, så i stedet for å bli sett på som annerledes når man sitter i rullestol og har allergi, så blir det mer naturlig, sier Stordrange Grøttum.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot