*Nettavisen* Livsstil.

- Det ungdom kaller «å ha det dårlig» i dag, er noe annet enn på 70-tallet

Stadig flere unge jenter sliter psykisk:

IKKE BEKYMRET: Rapport etter rapport viser det samme: Stadig flere unge jenter sliter psykisk. Psykolog Peder Kjøs er imidlertid ikke bekymret: - Det er større åpenhet rundt psykisk helse i dag, og det er et gode. Men det kan gi et inntrykk av at alle har det dårlig, og det er ikke tilfellet, mener Kjøs. Foto: NTB Scanpix/NRK

- Før satt ungdom hjemme og hadde det vondt, mens nå blogger de om det, sier psykolog Peder Kjøs, som ikke er bekymret over ungdomsgenerasjonen - til tross for urovekkende rapporter.

09.05.19 15:47

Ifølge en rapport fra Folkehelsesinstituttet har andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser, økt fra 5 til 7 prosent på fem år. I samme periode har andelen unge jenter på antidepressiva doblet seg, fra én til to prosent.

FHI-rapporten føyer seg inn i rekken av rapporter som i mange år har vist samme trend: Unge jenter sliter psykisk i større grad enn før, og de vanligste lidelsene er angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tilpasningsvansker.

LES MER: Folkehelseinstituttet: Tenåringsjenter med psykiske lidelser øker med 40 prosent

Samtidig er det ingen forskere, psykologer eller ungdomsarbeidere som greier å forklare nøyaktig hvorfor jentene sliter mer enn før. Mens noen mener det kan være snakk om en overrapportering, mener andre at situasjonen er såpass sammensatt at det er vanskelig å konkludere med en liste av årsaker.

- Unge har det bedre enn før

Psykolog Peder Kjøs,som blant annet er kjent som gruppeterapileder i NRK-serien «Jeg mot meg», er ikke bekymret for ungdomsgenerasjonen - til tross for rapportenes funn.

Klikk på bildet for å forstørre.

PSYKOLOG: Peder Kjøs har snakket med mange ungdommer som sliter, blant annet gjennom NRK-serien «Jeg mot meg». Foto: NRK

For selv om avisoverskriftene i stor grad handler om økningen av psykiske plager, så viser rapportene også at ungdom på mange måter har det bedre enn noensinne, påpeker Kjøs.

LES OGSÅ: Anders (18) hadde tvangstanker og spiseforstyrrelser: - Djevelstemmen i hodet styrte livet mitt

- Jeg tror de fleste unge har det bedre nå enn tidligere. Rapportene viser at de ruser seg mindre, har mer tid med foreldrene sine og at det er mindre kriminalitet blant unge i dag. Deretter spør du dem subjektivt hvordan de har det og så svarer de «dårlig», sier Kjøs, og fortsetter:

- Det unge kaller «dårlig» i dag, er nok noe annet enn det man kalte «dårlig» på 70- og 80-tallet. For hvis vi ser på de som har det skikkelig dårlig, altså de som blir slått hjemme og ruser seg som 12-åringer, så er det langt færre av dem i dag enn for 30 år siden.

Subjektiv rapportering

Kjøs viser til at mange av rapportene er basert på subjektiv rapportering fra ungdommene selv:

- Det handler nok litt om hvordan ungdommen svarer på disse undersøkelsene. På spørsmål som «har du mange tunge tanker? Ranger på en skala fra en til ti», kan det tenkes at man i 1995 ville svart 4, mens man i dag svarer 5.

- Hvorfor tror du det er slik?

- Det handler nok om at vi snakker mer om psykisk helse i dag, og at vi tar folks erfaringer og opplevelser mer på alvor. Før sa man kanskje at man «hadde det vanskelig», mens det nå kanskje brukes større begreper, sier Kjøs, og legger til:

- Jeg tror ikke vi trenger å bekymre oss for ungdomsgenerasjonen. Det er større åpenhet rundt psykisk helse i dag, og det er et gode. Men det kan gi et inntrykk av at alle har det dårlig, og det er ikke tilfellet. Før satt ungdom hjemme og hadde det vondt, mens nå blogger de om det. Det betyr at vi i større grad ser de som har det vanskelig, noe som i verste fall kan gi et inntrykk av at det å være ungdom er utelukkende vondt og vanskelig. Det er ikke tilfellet. De aller fleste ungdommer i Norge har det jevnt over bra.

LES OGSÅ: Anders (18): - Så lenge man har lav fettprosent så har man jo det meste

Fakta

Psykisk helse blant barn

Bruker 6,9 sekunder per spørsmål

Kjøs får støtte av psykolog og filosof Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo.

- Ungdata-undersøkelsene er basert på selvrapportering som gjennomgående gir høyere forekomsten enn kliniske undersøkelser, og ofte svarer ungdommene på undersøkelsen i løpet av en skoletime. Den gjennomsnittlige svartiden er på rundt 17 minutter, noe som tilsvarer 6,9 sekunder på hver enket av de 158 leddene, så jeg tror også svarene er sårbare for kjønnsroller og eksisterende forestillinger om unge under stress og press, sier Madsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

LES OGSÅ: Helsesista: - Velmenende og gode foreldre kan være barnas verste fiender

Madsen mener at medieoppmerksomheten, samt samfunnets aksept og åpenhet rundt psykiske lidelser, har bidratt til en kultur hvor man snakker om psykiske lidelser på ny måte.

- Mennesker trenger kultur for å forstå seg selv, og hvis man vokser opp i en kultur der det florerer av diagnoser og sykdomskategorier, så blir også de unges selvfortolkning preget av det. Det å være ung har alltid vært tøft og vanskelig, men tidligere ville man nok ikke registrert det på samme måte som vi gjør i dag, sier Madsen.

Akkurat hvorvidt dagens unge har det bedre eller verre enn før, synes Madsen er et vanskelig spørsmål å svare på.

- Hver generasjon har sin unike utfordring. I dag har vi et samfunn med økt velstand, frihet og en kultur for individualisering. Med økt mulighet for å realisere seg selv, kommer også økt angst for om man har tatt det riktige valget. Det betyr imidlertid ikke at man ikke skal ta ungdommens utfordringer på alvor.

- Jeg blogger for å vise det vanskelige

I bloggverdenen har psykisk helse blitt et hett tema. En rekke kjente bloggere, alle med store følgerskarer, har vært åpen om sine psykiske utfordringer, blant annet Sophie Elise, Anniken Jørgensen og Linnéa Myhre.

LES OGSÅ: Anniken Jørgensen: - Jeg blir provosert av de som mener jeg ikke bør legge ut bilder av kroppen min

Anja Catrine Venås (23) er en av åtte ungdommer som forteller åpent om sine psykiske utfordringer i NRK-serien «Jeg mot meg». Som 20-åring ble Anja diagnostisert med cyklotymi, som er en bipolar lidelse. Det har hun fortalt åpent om på bloggen sin, og har blitt møtte med støtte og forståelse.

Klikk på bildet for å forstørre.

BLOGGER: Anja (23) er åpen om sine psykiske utfordringer på sin egen blogg og i TV-serien «Jeg mot meg». Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg blogger for å vise alt det vanskelige, for å få det ut, forsøke å forstå meg selv og fordi jeg ofte blir møtt med forståelse fra lesere som har det på samme måte. Det kjennes godt, sier Anja til Nettavisen.

Samtidig ser hun også problematiske sider ved åpenheten rundt psykisk helse.

- Det at mange åpent forteller om sine psykiske utfordringer, fører til at flere har hørt om begrepene depresjon og angst. Når man senere får spørsmål om dette i ulike undersøkelser, krysser man kanskje av for depresjon fordi man har kjent på symptomer som ligner, sier Anja.

23-åringen forteller videre at hun at det hender hun får meldinger av lesere som tror de har bipolar lidelse fordi de har kjent på de samme symptomene som hun beskriver på bloggen sin.

- Når man leser blogger kan man jo ofte kjenne seg igjen i bloggerns følelser og tanker - men selv om mine lesere kjenner seg igjen i at dagene går opp og ned trenger de nødvendigvis ikke å være bipolare, sier Anja, og legger til:

- Det er skummelt om man plutselig begynner å dyrke en diagnose man ikke har - derfor er det viktig å snakke med noen med riktig kompetanse.

Trangere kjønnsrollemønster

Til tross for mulig smitteefekt og overrapportering, er psykologene enige i at de unges psykiske utfordringer skal tas på alvor.

En rapport fra NOVA viser at skole- og utdanningspress ligger på toppen av lista over press unge jenter kjenner på. Rapporten viser også en tydelig sammenheng mellom psyskiske problemer og kroppspress.

- En hypotese er at for dagens unge, i motsetning til for foreldregenerasjonen , så er utdanning, ikke arbeidslivet, «veien til suksess». Det skaper nok en mer konform ungdomsgenerasjon ettersom rommet for å feile her er mindre. Kanskje opplever de at man må lykkes på videregående - hvis ikke ødelegger man resten av livet sitt, sier Madsen.

Når man i tillegg vet at unge jenter også i stor grad kjenner på kroppspress, kan mange oppleve et såkalt «dobbeltpress», der man både skal gjøre det bra på skolen, trene for å få fin kropp og se pen og vellykket ut på sosiale medier.

- I tillegg er det mange sosiologer som mener vi lever i en såkalt «makeover-kultur», der man stadig blir tilbudt muligheter for å forbedre seg selv, det gjelder alt fra kosmetisk kirurgi til selvhjelpsbøker. Denne kulturen er nok mer rettet mot kvinner, og det kan oppleves som stressende, sier Madsen, og avslutter:

- Jenter har trangere kjønnsrollemønster og blir i større grad vurdert ut fra utseendet sitt. Guttene har det gjerne litt romsligere, og dette preger også hvordan de har det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.