Gå til sidens hovedinnhold

40 og 18 - fra ung mamma til voksen datter

Å være ung mamma, og kjøre småbarnsløpet sammen med studiene er slettes ikke så ille! Og plutselig var vi 18 og 40 - på samme dag.

For 18 år siden denne uken - 2 timer og 8 minutter inn i mitt 22 år - ble jeg mamma til verdens nydeligste lille jente. Å si at jeg og Alf-Erik ni måneder tidligere planla å starte familien som siden den dagen har vokst til fem, er vel å overdrive, men vi visste umiddelbart at her er det bare å “go with the flow” og at vi gledet oss.

Rundt oss var det masse skeptikere . . .

Dere? Nå? Så unge? Er du virkelig klar for å få barn nå? Du kan jo ikke vite at HAN er mannen du skal leve sammen med for alltid når du er så ung. Vil du ikke leve livet først? Nå får du jo ikke reist rundt i verden slik du hadde planlagt. Og økonomien da - hvordan skal det gå på studielån? Og studiene da - får du til å kombinere barn og studier?

Det var ikke mange som hadde trua, men det hadde vi. Oda ble født en varm sommerdag i år 2000, og ett år senere flyttet vi inn på Nattland Studentby. Studentboligene der var ikke akkurat store - under 50 kvadratmeter med to knøttsmå soverom - men trenger man egentlig mer for å tilby en god start på livet? Med lekeplasser rett utenfor døren, studentbarnehagene noen meter borti veien og naboer og lekekamerater overalt, var det et paradis for de små. Drøye tre år etterpå etter Oda kom Lillebror nummer 1, og to år senere Lillebror nummer 2.

Med barn som krevde mer struktur i livet ble jeg en bedre student enn jeg noensinne hadde vært. Halvveis i morspermisjonen med Lillebror 1 ble jeg kåret til “Årets Økonomistudent” i Norge, i en finale med flere av finansgutta på NHH og BI. Og reise fikk vi også gjort - ettårsdagen sin feiret Lillebror 1 på backpacking i Asia der vi i to måneder reiste gjennom Singapore, Malaysia og Thailand med sekker på ryggen, en liten paraplytrille og et totalbudsjett på 40-tusen kroner som skulle dekke alt fra flybilletter, til overnatting, til mat, og shopping. Og ferdig utdannet ble jeg også - masteroppgaven ble levert ti dager før jeg fødte tredjemann, og et år senere sa jeg opp min første jobb - før jeg hadde begynt - og ble gründer i.

Det gikk jo ganske greit likevel - tross alle bekymringene.

I år 2000 da jeg som 22 åring ble mor for første gang var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 27.3 år. Jeg var en ung mamma da, men hadde dette vært noen tiår tidligere hadde jeg vært helt normal. I 2017 hadde gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende steget med to år (29.3), og hvis man ser på byene isolert er gjennomsnittsalderen for kvinner med barnefødsler garantert betydelig høyere. Over samme periode sank fruktbarhetstallene fra 1.82 til 1.62 barn per kvinne (ta en pause her og la det synke inn. Det er ikke lenge siden dette tallet var på over 2). Alt i følge SSB.

I dag føder Norske kvinner færre barn enn både de svenske, franske, engelske og amerikanske, men flere enn de iranske. Hadde du trodd det?

At kvinner får barn tidlig i 20-årene er lønnsomt for samfunnet. Hun er mer fruktbar (da er det gratis å bli gravid), det er færre komplikasjoner med svangerskapene (masse kroner spart) og hun er billig i drift.

En karrierekvinne (eller mann for den saks skyld) som får barn koster fort 6G (ca 600.000 kroner) per barn for staten. På toppen kommer gjerne noen kroner fra arbeidsgiver også. I tillegg kommer sykelønn for dager med syke barn, svangerskap og annet.

En studentmamma får 49 uker med støtte tilsvarende basisstøtten fra Lånekassen (drøyt 100.000 kroner) per barn, og engangsstønaden på 1G. Potensielt - avhengig av studentfamiliens økonomi - kan hun også motta Forsørgerstipend på inntil 1687 kroner per måned per barn. Siden sykedager inngår som en del av stipend/lån fra Lånekassen, innebærer ikke det noen ekstra kostnad for staten.

Norge trenger flere barn! Og spesielt barn som senere blir produktiv arbeidskraft. Barn som velger høyere utdanning eller skaper egne bedrifter. Og gjerne barn som velger helsefag. Vi står ovenfor store utfordringer når eldrebølgen slår inn over landet for alvor og vi ikke har nok helsepersonell til å ivareta gamlemor og gamlefar…

Studentforeldre er ekstremt gunstig for Norge! Alderen er optimal. Kostnadene er lave. Og de går ut i yrkeslivet med utdanningen på plass og ferdigproduserte barn - klare for en lang karriere uten avbrudd.

Men - og det er et stort men her . . .

Mens kostnader til bolig har økt kraftig siden jeg ble studentmamma for 18 år siden, har ikke studiestøtten økt i samme takt. Den har faktisk nesten ikke økt i det hele tatt!

I 2001 kostet en bolig på Nattland Studentby 4800,- per måned - inkludert strøm (om jeg husker rett). I år er prisen per måned 7000-9200 + strøm. Barnehageprisene har gått en del ned (tenk over det også og si "tusen takk"), men på ingen måte nok til å veie opp for økte priser på bolig, kollektivtransport og utstyr.

Og å ha en jobb ved siden av studiene når du har barn, er ikke så lett. I alle fall må studentforeldre være langt mer selektive på jobbene enn studenter flest trenger å være. Barn må både leveres og hentes i barnehagen til faste tider, ettermiddager og kvelder er låst, og det er også helgene. Å ta seg en deltidsjobb på et kontor, som servitør eller bartender er liksom ikke mulig.

Hva med å gjøre det økonomisk lønnsomt å få barn som student? Å virkelig satse politisk på å gjøre det attraktivt for unge par å få barn tidlig. Sponse utdanningen for eksempel. Alt lån som stipend. Det er fortsatt billigere enn det karriereforeldrenes permisjoner koster staten. For ikke å snakke om rimeligere svangerskap og fødsler. Det er lønnsomt for samfunnet å pushe barn på studentene!

Og her vil skeptikerne igjen si:

Nå? Så unge? Er du virkelig klar for å få barn nå? Du kan jo ikke vite at HAN er mannen du skal leve sammen med for alltid når du er så ung. Vil du ikke leve livet først? Nå får du jo ikke reist rundt i verden slik du hadde planlagt. Og økonomien da - hvordan skal det gå på studielån? Og studiene da - får du til å kombinere barn og studier?

Men det går bra! Faktisk tror jeg suksessraten for å holde sammen som par som får barn i studenttiden er vel så bra som for de som finner hverandre senere og får barn i 30-årene.

Kaster ballen over til politikerne!

Kommentarer til denne saken

503 Backend fetch failed

Error 503 Backend fetch failed

Backend fetch failed

Guru Meditation:

XID: 536119328


Varnish cache server