- Noen har kanskje bare plager i enkelte situasjoner og håndterer det greit, mens andre har daglige plager som går utover både jobb og sosialt liv, sier klinisk ernæringsfysiolog Mari Borge Eskerud til Nettavisen.

Sammen med Cecilie Hauge Ågotnes har hun skrevet boka «Sunn og frisk med sensitiv mage».

Boka inneholder forskningsbaserte råd og tips til bedre magehelse.

SE LISTEN OVER «JA» OG «NEI»-MAT NEDERST I SAKEN.

- Magen hadde kontroll over meg

- Jeg savnet selv informasjon som var forskningsbasert, sammen med tips og råd om hvordan jeg kunne mestre hverdagen, sier Cecilie Hauge Ågotnes. Helt siden hun var barn har hun slitt med irritabel tarm syndrom (IBS) og har vært gjennom flere infeksjoner og fått erfare hvordan den kroniske magesykdommen tok kontroll over livet hennes.

- Enten var jeg dårlig eller så var jeg redd for å bli dårlig. Jeg følte at magen hadde kontroll over livet mitt og mye i livet ble vanskelig, sier hun til Nettavisen.

Det gikk utover selvtilliten og det sosiale livet.

- Når du plutselig får diaré og du vet at du er sekunder fra at det går galt så må man planlegge hver minste lille ting. Det sosiale blir fort utfordrende.

- Jeg så på dietten som en tvangstrøye

Hun valgte i samråd med sin psykolog og lege å prøve ut lav lavfodmap-dietten.

Kort fortalt handler dietten om å spise begrenset av karbohydrater som er tungt fordøyelige i tynntarmen som passerer videre til tykktarmen. Som for eksempel hveteprodukter og melkeprodukter.

- Jeg så på dietten som en tvangstrøye. Jeg var ikke særlig positiv til å gå på diett heller, sier Cecilie

Det viste seg allikevel at magen ble bedre.

- For meg handler det mest om mengde. Det er mye jeg kan spise, men laktose holder jeg meg helt unna. Da blir jeg skikkelig dårlig.

Cecilie forklarer at mye handler om å finne sin egen tålegrense.

- Det tar litt tid å komme dit, og man må ha tålmodighet. Men om man er syk nok så klarer man det, sier hun.

- Ikke krisemaksimer

Til andre som sliter med sensitiv mage har Cecilie råd å komme med, basert på sin egen erfaring.

- Det å mestre hverdagen kan kjennes tøft, men det gjelder å ikke krisemaksimere når du står i situasjonen. Tenk heller at, ja, nå skjer det. Men stå i det og tenk heller på hvordan du kan komme deg videre.

Selv har hun ofte stått i vinkel med store magesmerter på vei inn til et møte eller på fest. Hun har ofte kjent at magen holder på å eksplodere og lett frenetisk etter nærmeste toalett.

- Det er ikke særlig moro der og da, men det er heller ikke verdens undergang. Selv om det er kjipt, så vet så har du opplevd det før og du vet at det går over. Til de som har slitt lenge, og vært gjennom utallige undersøkelser tror Cecilie det beste er å slå seg til ro.

- Sannsynligheten er liten for at det er noe alvorlig eller farlig, som for eksempel kreft. Fokuser heller på hvordan du kan hjelpe deg selv til en bedre hverdag.

- Jeg blir jo ikke friskere av det!

Selv om hun har opplevd at omverdenen eller leger ikke har tatt IBS på alvor, vier hun ikke det så mye energi.

- Om folk tror plagene mine ikke er reelle, eller bagatelliserer plagene med at jeg har nok «bare spist for fort», er det greit for meg. Hvorfor skal jeg bruke energien min på det? Det spiller ingen rolle for meg om folk tror meg eller ikke, jeg blir jo ikke friskere av det.

Klinisk ernæringsfysiolog Mari Borge Eskerud kan fortelle at undersøkelser i ulike befolkninger tyder på at et sted mellom 10-20 prosent har det som kalles irritabel tarm, eller IBS.

- At 500.000 nordmenn kan få et bedre liv med lavfodmap-dietten eller andre kostholdsendringer er derfor et ganske forsiktig anslag, sier Eskerud.

- Mange har plagene uten å få hjelp. Hvorfor er det slik?

- Jeg tror mange har forsøkt å gjøre noe med mageproblemene, men ikke funnet ut hva som er riktig for dem. Inntil lavfodmap-dietten kom for rundt ti år siden var det heller ikke en forskningsbasert, godt strukturert diett å tilby pasienter. Da måtte man prøve seg frem helt på egenhånd.

Den kliniske ernæringsfysiologen forteller at mange har gjort dette og funnet ut av hva man tåler og ikke, men at mange også har gitt opp eller kuttet ut altfor mange matvarer og lever veldig restriktivt.

- Er det for lite kunnskap i førstelinjetjenesten?

- En stor del av behandlingen ved IBS er kostholdsendring, enten i form av lavfodmap-diett eller andre tilpasninger. I Norge er det ikke rutine med ernæringsfaglig kompetanse i førstelinjetjenesten. Fastleger har verken tid eller kunnskap nok om ernæringsbehandling til å hjelpe disse pasientene på en god måte.

Disse matvarene er det vanligst å reagere på

- Hvordan skal man selv manøvrere denne dietten?

- Dietten gir et rammeverk for hvordan man skal finne ut av hvilke matvarer som gir symptomer. Etter dietten er det veldig individuelt hvilke matvarer man bør unngå. Men en undersøkelse gjort i Bergen viser at det er vanligst å reagere på hvetemelsprodukter, rødt kjøtt, løk, hvitløk, melkeprodukter, epler, krydder, kullsyreholdig drikke og kaffe.

Skap gode rutiner i hverdagen
På helsenorge.no kan du lese mer om generelle råd for symptomlindring. Noen av rådene handler om gode rutiner i hverdagen. Som å spise regelmessige måltider, tygge maten godt, sitte ned og ta det med ro rundt måltidene.

Det er også viktig å ikke hoppe over måltider eller la det gå mer enn tre til fire timer mellom hvert måltid. Du bør også begrense te eller kaffe til 2-3 kopper per.dag og begrense inntaket av alkohol og kullsyreholdige drikker.

Under kan du lese hvilken mat som er lavfodmap og høy fodmap: