*Nettavisen* Livsstil.

Å være glemsom kan være smart

SMART FYR: Ideen om den distré og glemsomme, men lynende intelligente professoren, er en klisje. Men det er ikke så dumt å glemme litt, viser det seg.

SMART FYR: Ideen om den distré og glemsomme, men lynende intelligente professoren, er en klisje. Men det er ikke så dumt å glemme litt, viser det seg. Foto: (AFP PHOTO)

Filmindustrien setter gjerne likhetstegn mellom god hukommelse og høy IQ, men i virkeligheten kan det være smart å glemme.

Kombinasjonen intelligens og hukommelse har lenge fått hjerneforskere til å klø seg i hodet. Det hersker en oppfatning om at dårlig hukommelse i bunn og grunn er hjernen som feiler i mekanismen som skal lagre og hente fram minner.

Men en studie gjennomført ved Universitetet i Toronto og The Hospital for Sick Children tyder snarere på at det å sortere bort informasjon kan være en nøkkel til å ta intelligente beslutninger.

– Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer og i stedet fokuserer på ting som skal bidra til å ta beslutninger i den virkelige verden, sier professor Blake Richards i en kommentar.

Han er en av forskerne bak studien.

Det er ikke så dumt å glemme

Ifølge forskeren er det gode grunner til at hjernen glemmer informasjon. I en verden i konstant endring blir for eksempel gammel informasjon raskt utdatert.

– Hvis hjernen din hele tiden oppdager flere motstridende minner, gjør det det vanskeligere for deg å ta en god beslutning, fortsetter han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Professor Blake Richards ved Universitetet i Toronto. Foto: Universitetet i Toronto

Sammen med kollega Paul Frankland foreslår Richland at hukommelsen brukes til å optimalisere beslutningstaking ved å la uviktig informasjon vitre hen.

På den måten er glemsomhet heller en fordel enn en ulempe for oss, forklarer forskerne og eksemplifiserer med at det er bedre å huske det store bildet fra en hendelse enn spesifikke øyeblikksdetaljer.

Husker du ikke hvem som vant fotball-VM i 1974? Bra!

Det beste er nettopp å ikke huske absolutt alt, forteller Richards.

– Hvis du prøver å ta en beslutning, vil det være umulig hvis hjernen din hele tiden blir bombardert med ubrukelig informasjon.

Vi idealiserer ofte personen som knuser andre i trivia-spill, men hele poenget med hukommelse er å ikke kunne huske hvem vant fotball-VM i 1974, ifølge forskerne.

– Poenget med hukommelse er å gjøre deg til en intelligent person som kan ta avgjørelser utifra omstendighetene, og et viktig aspekt med å gjøre det, er å kunne glemme noe, sier Richards.

Forskerne understreker samtidig at dersom en glemmer viktige ting i et alarmerende tempo, er det naturligvis grunn til bekymring.

En sammenheng mellom glemsomhet og høy intelligens?

Nevropsykolog Ylva Østby er enig i at glemsel er viktig, men avfeier at glemsomhet er et tegn på høyere intelligens.

Hun har forsket mye på hukommelse og er medforfatter av boken «Adventures in Memory: The Science and Secrets of Remembering and Forgetting».

– Jeg er enig i at glemsel er viktig. Det er sannsynligvis viktig for å huske også, sier hun til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nevropsykolog Ylva Østby ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Å glemme ting kan være tegne på sykdom, men er stort sett helt normalt.

– Vi glemmer utrolig mye av det vi opplever hver dag. Biologiske mekanismer angriper minnene våre nesten med en gang, for å fjerne dem igjen. Det er til fordel for oss og er en del av normalfunksjonen.

– Glemsel kan også være en tegn på sykdom, men den normale glemselen skal vi ha, sier Østby.

Den distré og glemsomme, men lynende intelligente professoren er en like stor klisje som at det er de med høye IQ som er best i Trivial Pursuit.

Men kan det være en sammenheng mellom glemsomhet og høy intelligens?

– Det kan man ikke si, nei. Sammenhengen mellom IQ og hukommelse er kompleks. Det er ofte en tendens til at de med høyere IQ husker litt bedre, men det er ingen absolutt sammenheng. Og man blir ikke mer intelligent av å huske dårlig, sier Østby.

– Vi må huske på at det Richards og Frankland snakker om i sin artikkel, er de grunnleggende mekanismene for normal glemsel, ikke variasjonen mellom mennesker. Altså de er opptatt av hvorfor hjernen generelt sett fungerer slik at de fleste av oss glemmer så mye som vi gjør, innenfor normalvariasjonen av glemsel, avslutter hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.