*Nettavisen* Livsstil.

Sammy Myklebust

Alkholfritt fra Rest-EU

Test av alkoholfritt øl:

Alle ølene i teksten.

Foto: Sammy Myklebust

Britene er på vei ut EU-døren, men det brygges fortsatt alkoholfritt i restene de forlater. Her er en test av noen av disse.

Januar er ferdig, men jeg er ikke ferdig med mitt lager av alkoholfritt øl. Derfor fortsetter jeg med mine anmeldelser av alkoholfritt øl.

Som tidligere har jeg ikke gitt karakter, men ordnet ølene etter hvor godt jeg liker dem, slik at favoritten kommer sist.

Nirvana Brewery, Kosmic Stout (UK)

Det snek seg inn enn Londoner i EU-gruppen. Greit nok når de der stemte mot Brexit. Det å lage godt alkoholfritt øl er i seg selv en utfordring. Når en prøver seg på en stout tar en det til et nytt nivå.

I glasset er den svart og fin, med et lite rødskjær og flott skum. Jeg forventer dufter av mørk malt, sjokolade, lær, kaffe, lakris, skog, tre, eller i det minste noen av disse, men får kun «rester» av dette. Kaffe, som fra en tom kaffekopp, og sjokolade som fra et tomt sjokoladepapir og en skvett cola i et glass er den beste beskrivelsen jeg kan gi. Det er med andre ord noe der, men jeg kan ikke dykke ned i disse duftene. De har rett og slett ikke mer å gi. Misforstå meg rett her. De er der, men det er så alt for lite av dem. Smaken går i samme retning. Det vil si mot stout. Før den bråstopper et sted på veien og gir billig cola i en gammel kaffekopp, rørt ut med en trepinne, som har satt igjen en del smak. Det er ikke vondt. Det er bare ikke stout. Den blir neppe savnet i EU.

Klikk på bildet for å forstørre. Kosmic

Foto: Sammy Myklebust


Staropramen, Non Alcoholic (CZE)

Staropramen er et av disse tsjekkiske ølmerkene som i utgangspunktet ikke er noe stort annet enn dusinvare i hjemlandet, men har blitt markedsført som noen steg høyere på kvalitetsstigen i Skandinavia. I den sammenheng greit at de fleste tsjekkiske dusinvarene har litt å gå på opp mot mye av dusinvarene her hjemme. Noe som har gjort at jeg fra tid til annen har nytt den originale Staropramen, og derfor er litt ekstra spent på denne.

Når den kommer i glasset hadde jeg ikke utseendemessig klart å skille den fra annen lys lager. Den er gylden og fin med det skummet en slik øl skal ha. Duften er også overraskende riktig. Det vil si, det som er av den. Jeg skulle gjerne hatt den kraftigere til stede. Smaken preges i stor grad av maltsødmen jeg så mange ganger har funnet i lyse alkoholfrie lager, men det teller til dens fordel at den ikke slår for mye over mot vørterøl. Jeg finner ellers korn, tørket gress og et snev av tørkede blomster.

Totalt sett en helt grei AF-lys lager, som jeg gjerne kan komme til å kjøpe, men den har da hard konkurranse av en del andre.

Klikk på bildet for å forstørre. Staropramen Non Alc.

Foto: Sammy Myklebust


Lucky Saint, Unfiltered Lager (GER)

Jeg vet ikke om det er navnet Lucky, som i Lucky Strike, eller utformingen av etiketten som får meg til å tenke på sigaretter, men det er uansett dette totalpakken minner meg om (og jeg som aldri røykt).

I glasset ser den ut som en standard litt matt lager. At den er ufiltrert bør være et pluss smaksmessig, men det er ikke mulig å se i glasset. Duft av gress og boller(!). Smaken minner i stor grad om Clausthaler Original. Det vil si forfriskende og lett, uten alt for mye sødme. Ettersmaken er i stor grad slik ettersmaken fra en standardisert lager skal være. Så lett at du får lyst på en slurk til med en gang.

Totalt sett en god tørstedrikk, som og kan fungere greit i fler omganger om du er kveldens «designated driver».

Klikk på bildet for å forstørre. Lucky Saint

Foto: Sammy Myklebust


Gotlandsbyggeriet, Easy Rider Bulldog (SWE)

Designet er enkelt og typisk Gotlandsbryggeriet. Etikett formet som en gotisk bue, uten alt for mye fiksfakseri på etiketten. Pen liten detalj at logoen (den gotiske buen) ikke er trykket på korken, men preget inn i den.

Passe uklar og godt med tett og fint skum, når den kommer i glasset. Duften er slik den skal være fra en IPA, med tydelig humleduft der jeg finner granskudd, mango, sitrus og einer. Før jeg kommer til smaken må jeg nevne en overraskende kraftig munnfølelse, som nok har hjelp av skikkelig karbonering og godt med humle. Etter dette føles smaken litt «liten», men det er kun ut fra inngangen, for her er en del mer smak enn på de fleste alkoholfrie. Barnåler, et flyktig hint av mango og korn går over til sitrus, dominert av mandarin, før smaken avsluttes med en svært tørr, men behagelig bitterhet.

Øl for kos, når du må være kjørbar. (Denne drakk jeg, som en av de få, opp med en gang.)

Klikk på bildet for å forstørre. Easy Rider

Foto: Sammy Myklebust

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag