Regelmessig fysisk aktivitet kan nesten halvere risikoen for Alzheimers sykdom, viser en studie fra 2018.
Forskere har lenge visst at trening beskytter mot Alzheimers, men 2018-studien viste til imponerende tall:
- 37.000 nordmenn ble fulgt i over 20 år, hvorav nesten 1000 døde av eller med demens.
- Risikoen for å dø av eller med demens, ble redusert med hele 39 prosent for de som regelmessig fysisk aktive - med høy intensitet.
- For de med lav intensitet, ble risikoen redusert med 27 prosent.
Året etter undersøkte NTNU-forsker Atefe Tari samme tema. Hun brukte data fra Generasjon 100-studien og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og landet på samme resultat:
De som trener jevnlig og har god kondisjon, reduserer risikoen for Alzheimer med 40-50 prosent sammenlignet med de som har dårlig kondis. Risikoen for å dø av demens, var også kraftig redusert for denne gruppen.
LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok
Merk at det er god kondisjon som er avgjørende. For å oppnå full effekt, må du altså opp i puls. En rolig rusletur i sola på søndager er uansett bra for folkehelsa, men du må bli litt svett og andpusten for å høste full helsegevinst.
- En grusom sykdom
I 2016 kartla norske forskere sykdomsfrykt blant nordmenn, og Alzheimers sykdom kom ut helt på topp. 39 prosent oppga at de kjente på en sterk frykt for Alzheimer, mens 30 prosent oppga sterk frykt for kreft.
Aldersforsker Linda Hildegard Bergersen synes ikke det er rart at såpass mange nordmenn frykter Alzheimer.
- Det er en grusom sykdom fordi du mister deg selv. Du glemmer både deg selv og andre, og sykdommen preges av mye angst og urolighet. Mange av oss vil nok heller dø i skiløypa enn å lide en langsom død, sier Bergersen til Nettavisen.
I en nylig publisert artikkel på Forskning.no oppfordrer Bergersen nordmenn til å få opp pulsen, spesielt når vi vet at effekten er så god som den er.
LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år
Vi vet at fysisk aktivitet reduserer risikoen for en rekke sykdommer, ikke bare Alzheimer. Eksperter har tidligere uttalt at det å være i dårlig fysisk form, er farligere enn å røyke. Forskning viser at god kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt, men også her er det én ting som er viktig:
Skal du trene hjertet ditt, og oppnå helsegevinstene av det, så må du opp i puls. Da holder det ikke med en rolig søndagstur. Du må bli litt svett og kjenne at hjertet slår raskere.
- Fysisk aktivitet er det viktigste universalmiddelet vi har for god helse. Eldrebølgen er allerede kommet, det er nå flere 65-åringer enn 5-åringer i verden, og det kommer til å bli stadig flere eldre mennesker i Norge, sier Bergersen.
Hjernen og kroppen din er i krig. Slik sørger du for at hjernen taper
Hva skjer i hjernen ved demens?
Alzheimers sykdom og vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hjerneblødning, er de vanligste demenssykdommene.
60 prosent av alle demenssykdommer skyldes Alzheimer. I noen få tilfeller skyldes det et arvelig gen, men som regel er det en sykdom som rammer eldre over 65 år.
- Alzheimer gjør at nervecellene i hjernen dør, og det er en sykdom som utvikler seg over mange år. Forskningen viser imidlertid at man kan utsette sykdomsutviklingen betraktelig ved regelmessig fysisk aktivitet, sier Bergersen.
LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør
Fordi det ikke finnes kurerende behandling for demens, er det desto viktigere å se på forebyggende tiltak. Forskere er derfor svært opptatt av å kartlegge de ulike risikofaktorene som kan føre til demens, og tidligere forskning har vist at høyt blodtrykk kan øke risikoen for Alzheimer.
Et av tiltakene mot høyt blodtrykk, er fysisk aktivitet og vektreduksjon.
Derfor fungerer fysisk aktivitet
Forskerne er ikke helt sikre på hva som gjør at fysisk aktivitet har så god effekt mot utvikling av Alzheimer, men Bergersen skisserer opp tre ulike muligheter:
- Fysisk aktivitet gjør at det dannes nye, friske nerveceller i hippocampus, som er den delen av hjernen som har med hukommelse og læring og gjøre.
- Fysisk aktivitet har en betennelsesdempende effekt på nervecellene, som gjør at flere overlever.
- Fysisk aktivitet gjør at nye blodårer dannes, og disse blodårene forsyner nervecellene med oksygen og næringsstoffer, samt tar med seg karbondioksid og avfallsstoffer.
- Men for at nye blodårer skal dannes, må man altså opp i puls. All aktivitet er positivt, men skal du ha full hjerneeffekt, må pulsen opp, sier Bergersen.
Før var Alex kvinne og må ta testosteron: – Merker spesielt én stor endring
Hvorfor trener ikke alle?
Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som nylig har sluppet boka «Lev til du blir 100. 7 nøkler til et langt og godt liv», oppfordrer også nordmenn til å få opp pulsen.
Fysisk aktivitet er nemlig en av de syv nøklene, Hjelle har mye forskning bak seg når han konstaterer viktigheten av å bli litt svett og andpusten.
I en stor studie fra 2012, kom det frem at regelmessig fysisk aktivitet gir solid avkastning. En 40-åring som eksempelvis går 150 minutter i raskt tempo hver uke, kan forvente en syvdobling av innsatsen.
Med andre ord: For hvert minutt man trener, forlenger man livet med syv minutter.
Hjernelege slakter populær myte om trening
Likevel er det kun én av tre nordmenn som innfrir Helsedirektoratets krav om fysisk aktivitet, som er følgende:
150 minutter med moderat intensitet i uka, eller 75 minutter med høy intensitet. I tillegg bør man gjennomføre øvelser som gir økt muskelstyrke til de store muskelgruppene to eller flere ganger i uken.
- Når vi vet effekten av fysisk aktivitet, hvorfor er det da to av tre nordmenn som ikke møter oppfordringene fra Helsedirektoratet, tror du?
- Det er nok iboende i oss mennesker å unngå ting vi ikke har så lyst til hvis vi ikke absolutt må. Man kan tenke seg at det ville vært effektivt å innføre et system hvor hver enkelt av oss måtte kvittere ut én halvtime med fysisk aktivitet per dag for å ta del i samfunnet, men det blir naturligvis altfor strengt, sier Bergersen.
Skal du lykkes med å etablere en ny treningsrutine, må du begynne med hjernen din.
- Motivasjon får deg ut døra, men det er først når det har blitt en vane de fleste av oss greier å fortsette med det. Vi mennesker er vanedyr, det vil si at alt vi klarer å omdanne til en vane i hjernen vår, bruker vi lite energi på. Da kan hjernen brukes til andre ting, sier Hjelle.
PS: Vil du lære mer om hvordan du får med hjernen på laget, kan du lese her. Kanskje vil du også ha noen tips til hvordan du trener opp viljestyrken din? De får du her.