Til tross for at Lønne Grønseth har vist seg svært så fordelaktig frem gjennom band som Sphinx, Mini Macro Ensemble og Bhattacharya/Grønseth/Wessel, så har det store gjennombruddet latt vente på seg. Årsakene er sikkert mange og sammensatte, men det at Lønne Grønseth har vært totalt kompromissløs hele veien har sikkert ikke gjort det lettere å bryte gjennom lydmuren. Her følger det to nye eksempler på hvor bra og hvor original Anders Lønne Grønseth er.

Med Lønne Grønseths (40) relativt nye band Multiverse gir han oss intet mindre enn to visittkort i løpet av vel et halvt år. De to er spilt inn samtidig - like før jul i 2017.

I mine ører er de to utgivelsene musikk som utfyller eller forlenger hverandre. Musikken er ikke vesensforskjellig - den har så definitivt Lønne Grønseths unike bumerke på seg hele veien. Det er åpenbart at sjefen har latt seg påvirke av både den moderne jazztradisjonen med røtter i 60-tallet samtidig som komponister som Olivier Messiaen og toneganger fra både indiske og arabiske tradisjoner fortsatt er med her, men ikke like tydelig som ved enkelte tidligere anledninger.

Den utmerkede kvintetten bestående av Espen Berg på piano, Audun Ellingsen på bass, Hayden Powell på trompet og islandske Einar Scheving på trommer, mens sjefen i tillegg til tenorsaksofon også trakterer bassklarinett, har alle fått utvidede fullmakter til å ta musikken dit de vil. Det har de definitivt gjort, men samtidig har de også skjønt Lønne Grønseths intensjoner fullt ut.

Disse to tilstandsrapportene bekrefter at Anders Lønne Grønseth fortjener mye mer oppmerksomhet enn han har fått til nå. Han er nemlig både en fremragende instrumentalist, komponist og bandleder.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.