Ane Charlotte har forsket på Tinder - gjorde to overraskende funn

TINDER: Ane Charlotte Spilde har skrevet masteroppgave om Tinder og har gjort flere interessante funn.

TINDER: Ane Charlotte Spilde har skrevet masteroppgave om Tinder og har gjort flere interessante funn. Foto: UiO

Er Tinder en overfladisk hooke-app som bidrar til en farlig «bruk og kast»-mentalitet? Ikke ifølge Ane Charlotte Spildes masteroppgave.

08.06.19 10:21

Til tross for at det finnes mange «Tinder-par» i Norge i 2019, så blir datingappen stadig beskyldt for å skape et overfladisk datingmarked, hvor brukerne sveiper og sveiper i jakten på «den perfekte matchen».

Ane Charlotte Spilde, masterstudent i medievitenskap, kan imidlertid bidra med et litt mer nyansert bilde av datingappen. Spilde har skrevet masteroppgave om inntrykksskaping på Tinder, og gjorde flere interessante funn.

Mest interessant er det kanskje at oppgaven sår tvil rundt de mest etablerte Tinder-mytene:

At Tinder «bare er overfladisk» og at de fleste som er på Tinder, kun leter etter sex.

Slik vurderer man kandidatene

I tillegg til å basere seg på tidligere forskning, gjorde Spilde dybdeintervjuer med 12 aktive Tinder-brukere i alderen 20 til 32 år. Dette var mennesker fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn, med ulikt utdanningsnivå, ulik seksuell legning og fra ulike yrkesgrupper.

Hun observerte dem mens de brukte Tinder, og deltakerne fortalte høyt hvorfor de sveipet til høyre eller venstre.

LES OGSÅ: Matematisk formel kan finne kjærligheten for deg, men den innebærer en viss risiko

Det ble tidlig klart for Spilde at det var langt mer enn overfladiske hensyn som lå til grunn for valgene de tok.

- Ofte hadde de kjempelange og komplekse resonnementer rundt hvorfor de sveipet til høyre eller venstre. De så ikke bare på hvordan folk så ut på bildene, men plukket i stedet opp på en rekke tegn innad i bildene som ikke handlet om vedkommendes utseende.

Petter (31) ble altså ikke bare vurdert etter hvorvidt han var kjekk, veltrent eller høy nok. Han ble også vurdert etter hvorvidt han smilte mye. Om bildene var selfies fra sengekanten eller joviale bilder tatt av kompiser. Han ble vurdert utfra at fire av fem bilder var turbilder, og man derfor kunne anta at Petter (31) er relativt aktiv og glad i naturen. Og siden Petter (31) i tillegg hadde et tullebilde, hvor han lagde en slags grimase, så antok man også at han var morsom og lite selvhøytidelig.

På mange måter ligner førsteinntrykket de fikk av noens Tinder-profil, det vi gjør oss opp når vi møter noen ansikt til ansikt. For er det ikke slike ting vi ser etter når vi håndhilser på en kjekk fyr på fest?

«Fint smil! Han ser snill ut. Og så har han på seg åpen rutete skjorte, da er han litt avslappet og ikke så opptatt av dyre klær. Sikkert ikke så materialistisk. Og så drikker han IPA, det er bra at han liker øl. Og så er han solbrun, glad i være ute, sikkert. Veltrent. Tipper han er aktiv.»

LES OGSÅ: Jenter eliminerer lave gutter på Tinder: - Enormt frustrerende

Spilde oppdaget at deltakerne til og med tok steget et hakk forbi det umiddelbare inntrykket, og vurderte hvorfor de ulike kandidatene hadde valgt akkurat de bildene.

- De drev mye med det jeg kaller intensjonsanalyse, altså så de for seg mulige årsaker til hvorfor kandidatene hadde valgt akkurat disse bildene. Alle hadde et bevisst forhold til hva som foregår «på scenen», men ønsket også å titte bak i kulissene.

Leter etter kjæreste

Da Spilde spurte deltakerne hvorfor de var på Tinder, var det to årsaker som gikk igjen: For å date og fordi «alle er på Tinder», og det derfor er grunnlag for fellesskapsfølelse, underholdning og debatt.

- Den gruppen som bruker Tinder for å finne one night stands, var marginal. Min oppfatning er helt klart at de fleste på Tinder er ute etter noen å date. Så er det ikke alle disse relasjonene som ender i et langvarig forhold, men de fleste var i alle fall åpen for å finne kjæreste, sier Spilde.

Dopaminrush driver jakten

Tinder er bygd for å gi hjernen belønning i form av et dopaminrush hver gang du får en match. Du blar deg gjennom det som ligner en kortstokk av profiler, sveiper venstre for nei og høyre for ja. Har begge likt hverandre, får man en match og kan begynne å prate sammen.

I store byer med mange single mennesker, når man sjelden bunnen i «kortstokken». For hvert dopaminrush, fortsetter hjernen å jakte. Når stopper man?

Det kan jo ligge en enda bedre kandidat bak neste sveip.

Noen psykologer har uttrykt bekymring for at dette fører til en «bruk og kast»-mentalitet, som i verste fall blir en slags avhengighet.

- Jeg er bekymret over de som sklir ut i avhengighet, uten å vite hva de begir seg ut på. Det blir som en slags narkotika, og de kjenner gjerne ikke igjen symptomene på avhengighet selv, har psykolog Andreas Løes Narum uttalt til Nettavisen i et tidligere intervju.

Etter å ha skrevet masteroppgave, er ikke Spilde spesielt bekymret.

- Ikke alle påvirkes likt av denne teknologien. Jeg tenker det kan være lurt å ha et bevisst forhold til det fordi man helt sikkert kan påvirkes negativt hvis man er i sårbare situasjoner i livet, men det finnes, så vidt meg bekjent, ikke noe vitenskapelig grunnlag for å kunne si at TInder-brukere ukritisk «absorberer» den markedslogikken som applikasjonen er strukturert rundt.

- Tror man greier å slutte å lete

Spilde tror også at de fleste Tinder-brukere klarer å legge fra seg appen hvis de finner en kandidat de liker godt.

- De fleste av mine intervjuobjekter var på utkikk etter noe mer eller mindre permanent. Derfor fortsatte de ikke å lete og lete hvis de først traff noen de likte. Jeg tenker at hvis man klikker med noen, så klikker man med noen - selv om man har Tinder på mobilen.

LES OGSÅ: Den kvinnelige orgasmen: Nedslående fakta, oppløftende informasjon - og fire tips til å nå klimaks

- Hva med argumentet om at man har så mange valg og muligheter at man aldri gir noen nok tid til å se om man faktisk kunne utviklet følelser for vedkommende?

- Det kan sikkert stemme i enkelte tilfeller, men da handler det nok mer om den hurtigheten vi har i samfunnet forøvrig. Dessuten synes jeg dette argumentet baserer seg på en litt gammelmodig forståelse av relasjoner. Er det nødvendigvis så positivt å skulle date noen i mange måneder bare for å «finne ut om det kan bli noe»? spør Spilde, og fortsetter:

- Jeg skjønner det er trist hvis du er forelska i en som samtidig dater mange andre, og du aldri føler at vedkommende gir deg en skikkelig sjanse. Men da må man kommunisere det, sette ord på følelsene sine og melde fra. Og her tror jeg vi blir stadig flinkere.

Gikk på én Tinder-date - fant kjæreste

Kanskje snakker Spilde av egen erfaring?

For å fullt ut forstå Tinder-gamet, lastet hun nemlig ned appen selv. Mens hun skrev oppgaven, gikk hun på date med en fyr hun matchet med - hovedsakelig for å kjenne Tinder-datingen litt på kroppen.

- Han var morsom og bodde rett ved meg. Det var absolutt ikke sånn at jeg hadde sittet på Tinder med analysebrillene på og valgt ut den kandidaten jeg anså som best mulig kjærestekandidat, det var nok mer tilfeldig at det ble han, ler Spilde.

Men noen ganger er det nok lurt å ta en sjanse på en morsom nabo. To år etter Spildes første Tinder-date, er de nemlig fortsatt kjærester.

I utgangspunktet trodde hun ikke at han var helt hennes type.

- Det er også det masteroppgaven min viser: At Tinder kan føre til at man gir ulike mennesker en sjanse. Vi snakker mye om at det å chatte via en skjerm skaper digital distanse, hvor vi kanskje behandler hverandre med mindre empati og mer avstand, men det kan også føre til noe helt annet: At vi tør å ta flere sjanser, kanskje treffe noen vi vanligvis ikke ville møtt og prøve oss frem.

Spildes masteroppgave er også omtalt på UiO sine hjemmesider.

KJÆRESTER: Charlotte Spilde fant selv kjærligheten på Tinder - og han var den aller første hun gikk på date med. Foto: Privat

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.