Delfinale 1 i årets Melodi Grand Prix for å kvalifisere seg til finalen i Eurovision Song Contest avholde lørdag 14. januar. Vi har lyttet på bidragene, og gir deg våre terningkast.
Alle sangene er tilgjengelig på strømmetjenester fra 9. januar.
Semifinalen blir avholdt i Nydalen i Oslo, det samme som de to øvrige. Tre bidrag går videre fra hver semifinale. Ingen bidrag er forhåndskvalifiserte slik det har vært tidligere. Avstemningen er enklere i år med bare en avstemming.
Låtene er vurdert av Pål (50), Frida og Sara (13) og Jonas (6).
Ulrikke Brandstorp - Honestly
27 år gamle Ulrikke skal synge en låt som heter «Honestly, »men hvor hun på refrengen synger «til evig tid.» Hvorfor det er en egen linje på norsk har nok med at Ulrikke selv sier dette er en veldig personlig sang om «handler om hvordan man ønsker å være der for noen man er glad i når de går gjennom vonde opplevelser.»
Musikalsk er dette tatt rett ut fra Eurovision-boka. Det er pompøst refreng som bygges opp med crescendo og innlevelse. Ulrikke Brandstorp kan å synge, og vinneren av den første sesongen av Maskorama har også en evne til å formidle det hun ønsker. Samtidig er dette en slik låt du har hørt i de tjue siste finalene i Eurovision. Det er lite nytt og annerledes her, men alt er slik det bør være.
Ulrikke leverer varene, men dette er en Grandiosa. Ikke veldig spennende, akkurat det du forventer og ikke mer enn det. Samtidig kan kanskje en sceneleveranse her gjøre oss til mulige vinnere i den internasjonale finalen?
Karakter: 7/10
Byron Williams jr & Jowst - Freaky for the Weekend
Dette er derimot noe annet, og kanskje en spennende liten miks. Joachim With Steen sammen med amerikanske Byron Williams (som riktignok nå bor i Oslo). Jowst har vi sett før i MGP, og Byron husker nok mange fra The Voice. En spennende stemme kombinert med moderne musikalske inspirasjoner blir til en relativt god partylåt med et refreng som etter hvert setter seg ganske så godt.
En slags morsom kombinasjon av soul, åttitals partymusikk og samplelogikk fra nittitallet. Fungerer det, og med en bra scenetilstedeværelse kan denne låten kanskje være såpass annerledes at folk husker den i mengden.
Dog ikke en favoritt hos den yngste som ville høre den nesten sangen ganske så fort denne her kom på.
Karakter: 7/10
Umami Tsunami - Geronomi
Neida, boybandene var ikke døde. Er bare å blande det med elendig rap fra den gangen vi i Norge prøvde å skjønne hva det var. Hele syv låtskrivere har klart å mikse denne cocktailen av fullstendig grøftekjøring. Skal vi tro NRK er dette en kombinasjon av europeisk og asiatisk popmusikk. Det er mulig det stemmer, men god popmusikk har ofte fengende beats eller refreng som ikke bare er masete.
Vi kan sikkert sende denne til Eurovision-finalen, for det er sikkert hyggelige gutter som framfører den. Vi kommer nok da ikke særlig langt opp. Uansett hvor mange synkroniserte dansemoves de eventuelt måtte ha på scenen. Dette er rett og slett ikke bra nok.
Og, vi trekker ikke en gang for det forferdelige gruppenavnet. Det burde vi nok ha gjort.
Karakter: 3/10
Alessandra Mele - Queen of the Kings
Alessandra er norsk-italiener, men synger en låt som kanskje kan forklares som Nightwish uten rock. Det fungerer faktisk mye bedre enn Nightwish med rock. Dette er gøy, moro og en slik energi du alt for sjeldent får i MGP-sammenheng her til fjords.
Mele har en tøff stemme, og refrenget er såpass rett i øret at dette kan bli en slik låt du får tusenvis til å synge med på. Det at låten faktisk har flere deler som er nyskapende nok og spennende trekker også godt opp. Utvilsomt det sterkeste bidraget i delfinalen. Refrenget går kanskje litt fort, men det høres kult ut.
Denne har mest sjanse til å vinne i en internasjonal finale fordi den skiller seg ut i mengden. Minstemann som ga karakterer i UNO-kort ga denne +2.
Karakter: 8/10
Rasmus Thall - Tresko
Vel, dette er ikke dumt. Bare så veldig feil her? En moderne, morsom låt som er nesten litt for postironisk til å fungere. Hadde denne kommet på et utested ville det fungert, men en norsk rar låt til Eurovision-finalen? Nei, kanskje ikke. Likevel hadde det vært gøy. For noen dårlig sang er dette ikke, det er alt for gøy for det.
En klar favoritt hos tenåringene som lurte på om de var på klubb, og veldig på hvorfor denne var med i MGP. Dog ikke på noen dårlig måte. En friskt tilskudd!
Karakter: 7/10
Eirik Næss - Wave
Denne sangen har du hørt de siste ti-tolv årene fra diverse øst-europeiske land. En mann som synger en følselsrik ballade med et allsangrefreng. Skal denne låten gå videre må sosiale medier slå til som en rett høyre fra Ali. Sangen i seg selv er for vanlig, for lik alle de andre balladene som er helt like. Næss synger greit, men har ikke nok egenart i denne låten til å komme ut og fram.
Tenåringene mente dette var en sang som gikk ut på dato i 2017, og lurte veldig på om han stiller opp i skinny jeans i delfinalen.
Karakter: 5/10
Kate Gulbrandsen - Tårer i paradis
Grimstad-artisten Kjetil Mørland har skrevet denne sangen sammen med Kate Gulbrandsen. Han har tidligere deltatt selv, men det var milevis over dette. Dette er den typen norske ballade som gikk ut på dato litt tidlig på åttitallet med nødrim og optimisme som ville fått Jahn Teigen til å bli flau. Det er forsåvidt hyggelig at Kate Gulbrandsen er tilbake, slik at folk som meg kan huske henne fra noe mer enn tidenes verste OL-låt. Dette er rett og slett slike MGP-låter du ikke lenger trodde fantes.
Minstemann hentet fram stoppkortet i Uno-bunken da denne kom på.
Karakter: 2/10
Våre favoritter til å gå videre blir uavhengig av karakterer Ulrikke Brandstorp, Byron Williams/Jowst og Alessandra Mele.