Vi som har levd ei stund kjenner navnet Harald Tusberg godt. Han var i si tid kanskje den mest kjente TV-underholderen her til lands i tida da det var en kanal å velge i. De av oss som som har vandra langs hovedstadens gater noen år, kjenner også til ansiktet på karen på bildet over: Harald Tusberg jr. Han har levd et tøft liv, men har heldigvis aldri gitt slipp på drømmen. Med plata og det som har skjedd rundt den er den på sett og vis i ferd med å gå i oppfyllelse.

Bugge, blant venner, er så definitivt en herre med ørene, øynene og hjertet med seg. Hvis jeg har skjønt det rett så har han og Tusberg møttes på gata og Bugge har stoppa opp og hørt på hva Tusberg hadde å melde både musikalsk og menneskelig. Etterhvert oppsto det et bånd mellom de to og et ønske om å gjøre noe sammen vokste frem.

Som sagt så gjort og i fjor var det klart for sjøsetting av prosjektet der Tusbergs høyst personlige, slepende stemme bærer frem hans tanker og filosofi på et ekte og svært så inderlig vis. Tusberg kommer så definitivt fra rockeverdenen - den melodiøse, drømmende, sakteflytende delen av den der det er luft og rom nok til at tankene og ideene blir løfta fram og får plass til å ta bolig i oss.

Bedre, mer lyttende og allsidig musikalsk svirebror enn Bugge Wesseltoft er det nesten ikke mulig å tenke seg. Det finnes ingen grenser, som jeg kjenner til i alle fall, for den karen og han har ikledd Tusbergs tekster og budskap akkurat den påkledninga den har spurt etter. Når de så har invitert med seg «riktige» folk som Gisle Røen Johansen på saksofon - en kar som blir alt for lite hørt - Charles Mena på trommer og perkusjon og Ronni Le Tekrø på gitar, så har «Communichaos» blitt akkurat det budskapet Tusberg har hørt for seg - og som han drømt om. Tøft, herlig, inderlig og ikke minst viktig.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.