Gå til sidens hovedinnhold

Anmeldelse: Karin Krog & The Meantimes featuring John Surman - Moldejazz

Konsertanmeldelse

Karin Krog. Bare ved å smake på navnet så vet man at det er historisk sus over det man får oppleve. Sammen med noen av sine aller beste musikervenner leverte hun på aller øverste hylle nok en gang.

Karin Krog har med denne konserten unnagjort tre av sine fire opptredener under Moldejazz. På svært kort varsel tok hun på seg det ærefulle vervet som Artist in Residence og på mesterlig vis er hun nå i ferd med å fullføre denne musikalske maratonøvelsen.

The Meantimes, det vil si Bjørn Alterhaug på bass, Tom Olstad på trommer og Vigleik Storaas på piano, har vært Krogs kjernetropper siden 90-tallet. At de skjønner mors intensjoner og minste vink er egentlig noe i nærheten av årets understatement - dette er et så samspilt gjeng som vel tenkelig og en kvartett som har dette tidløse uttrykket så under huden som mulig.

Krog tok oss med på ei rundreise i sitt musikalske rike - hun har mye å plukke fra for å si det mildt. «You´d Better Love Me» åpna festen, før dagens supergjest - en av klodens aller mest særprega saksofonister - og bassklarinettist - John Surman - inntok scena med sine tre horn og låta han har skrevet til sin kjære, «It Could Be Hip». Og om det var hipt!!!!

Etter hvert blei vi servert en herlig gumbo bestående av standardlåter som «Lady Bird», «Caravan» og «Goodbye Pork Pie Hat», med tekst av Rahsaan Roland Kirk - ikke den mest kjente av Joni Mitchell, «God Bless the Child» sammen med inderlig bassfølge av Bjørn Alterhaug, «Strange Fruit», mer aktuell enn noen gang i disse Black Lives Matter-tider, i en sterk duoversjon med Tom Olstad - for en musikalsk trommeslager og for en lytter, «All Blues», «Three Little Words», «I Wish I Knew» samt flere Surman-låter. Sterkest inntrykk gjorde «Canto Mai» med en tekst på surmanesisk siden verken Krog eller Surman kan spansk eller portugisisk!

En nydelig duett med pianolyrikeren fremfor noen i vår del av verden, Vigleik Storaas, og Surman med sin nydelige og totalt umiskjennelige sopransaksofontone i hans egen «The Druids Circle», var det heldigvis også plass til. Herlig!

Dronning Karin 1. av jazz-Norge avslutta ballet med «For All We Know» som fortsetter med «we may never meet again». Heldigvis møtes vi allerede i dag til hennes avslutningskonsert under Moldejazz 2020. For å sitere Halvdan Sivertsen: førr ei dame!

Karin Krog & The Meantimes

Bjørnsonhuset, Moldejazz - 150720

200 - utsolgt

Kommentarer til denne saken