Gå til sidens hovedinnhold

Anmeldelse: Yelena Eckemoff - Nocturnal Animals

Plateanmeldelse

Da Jon Christensen forlot oss for kort tid siden, blei kanskje den viktigste historia i norsk jazz avslutta. Her får vi være med på den aller siste etappa.

Det har vært sagt og skrevet mye flott om Jon Christensen både før han gikk bort og etter. Jeg kan slutte meg til det aller meste. For meg var han nemlig både en musikalsk døråpner og retningsgiver og jeg er stolt over å kunne kalle han en god venn også. Han satte og vil fortsette å sette spor som heldigvis ikke vil være mulig å viske ut.

Christensens ECM-katalog er godt dokumentert flere steder, men han gjorde mye mer - også på andre selskap. Den aller siste innspillinga blei gjort i løper av to aprildager i 2018 og sjølsagt blei den gjort i Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug ved spakene og med musikken til den russisk/amerikanske pianisten Yelena Eckemoff som utgangspunkt. Hans nærmeste følgesvenn gjennom flere tiår, Arild Andersen, var hjertelig til stede ved bassen og med etterfølger Thomas Pohlitz Strønen med nok et trommesett var kvartetten som man kunne ønske seg.

Eckemoff er, i tillegg til å være en fin pianist, en multikunstner. Hun har skrevet et dikt til hver av låtene. De er med i coverheftet som billedkunstner Eckemoff har laga coverbildet til også.

Dette har blitt en dobbelt-cd med 14 låter. Eckemoff er en lyrisk melodiker med klassisk bakgrunn som ønsker å skape stemninger gjennom både sine låter og sitt pianospill. Det lykkes hun definitivt med sjøl om ikke alle låtene er like minneverdige. Bedre reisefølge enn Andersen, Christensen og Pohlitz Strønen kunne hun heller ikke be om. Andersen med sin store, varme og syngende basstone, Christensen som fargeleggeren som han i stadig større grad blei mot slutten av karriera si og Pohlitz Strønen som den straighteste av de to trommeslagerne, men likevel med rom til å vise oss hvilken stor personlighet han er, blir akkurat så lyttende og skapende som vi vet de er.

Dette var nok ikke Jan Erik Kongshaugs siste opptak, men blant dem. Uansett er det både vemodig, men samtidig flott at både han og Jon er sammen her. Vi snakker to bautaer i norsk og internasjonalt musikkliv som betydde mye for hverandre og for oss alle. Det er bare å takke og bukke - Jon Christensen og Jan Erik Kongshaug vil være med oss for alltid.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken