Gå til sidens hovedinnhold

Ann Stine gikk ned 75 kilo på fjorten måneder: - Hodet greide ikke å henge med

Ann Stine Solbakken greide å holde kiloene vekke i fem år. Men så snek de seg tilbake. Klærne strammet stadig mer og Ann Stine følte seg maktesløs og alene.

- Jeg var i den gruppen som overspiste. Jeg kunne spise middag for tre, hvis ikke enda flere, og utover kvelden spiste jeg bare mer og mer. Det ble enorme mengder mat mellom middag og leggetid.

Ann Stine Solbakken (53) var slank hele barne- og ungdomstiden. Men så ble hun gravid som 20-åring og la på seg rundt 25 kilo. Så kom nestemann, og nye 25 kilo. Deretter tredjemann, også 25 kilo.

Da vekta viste 143 kilo, fikk hun innvilget slankeoperasjon.

- Vi ble kurset i forkant. Åtte halvdagskurs, hvor vi lærte mye om hva en slankeoperasjon innebar. I tillegg hadde vi personlige samtaler med kirurg og psykolog, forteller Solbakken.

LES OGSÅ: Forskere har ny teori om hvorfor få greier å holde vekta nede: - Vanskelig mekanisme å overvinne

Målet med kurset, var å endre tankesettet til deltakerne, sier Solbakken.

- De ville at vektkurven skulle begynne å peke nedover. At vi skulle tenke annerledes når det kom til mat og trening. Men den gangen var det ikke noe krav om at vi måtte ned et visst antall kilo for å få innvilget operasjon.

Solbakken ble operert i januar 2013. Kravet var BMI på over 40 - med følgesykdommer. 46-åringen hadde BMI på over 45 og høyt blodtrykk.

Raste ned i vekt, men hodet hang ikke med

Det er umulig å overspise etter en slankeoperasjon, noe som er litt av poenget.

- Den første uka spiste jeg en yoghurt per dag. To skjeer hver andre time. Hvis jeg spiste én skje for mye, ble jeg kvalm og fikk sterke smerter.

De neste fjorten månedene, raste hun ned hele 75 kilo. Alle babykiloene, med andre ord.

- Først var det jo en befrielse, å se at klærne ble løsere og kroppen lettere. Men samtidig greide ikke hodet å henge med, sier Solbakken.

Hun husker spesielt én episode, hvor hun var ute for å kjøpe nye klær.

- Jeg prøvde en bukse, og tok den først i min størrelse. Så måtte jeg ned - én størrelse etter én størrelse, til jeg havnet på en som passet. Da trodde jeg buksa var merket feil. Det kunne liksom ikke stemme, at jeg plutselig passet inn i small og medium.

Selvtilliten steg i takt med antall tapte kilo, men etter hvert dukket det opp nye problemer.

- Jeg hadde enorme mengder løs hud. Alt hang - fra armer, lår, rumpe, pupper. Så hva skulle jeg gjøre? Stappe alt i buksa? Det ble et kjempeproblem.

Les mer

Fedmeekspert med overraskende råd til to millioner overvektige nordmenn: - Ikke slank dere

Trebarnsmoren søkte om operasjon for å fjerne overflødig hud, men måtte vente. Da kjente hun på et sterkt savn etter tettere oppfølging.

- Jeg skulle så gjerne hatt noen å snakke med da, som kunne styrke selvtilliten litt. Som kunne gitt tips og råd. Den tiden frem til jeg fikk operert bort overflødig hud, den ble så lang. Og jeg følte meg veldig alene oppe i det hele.

- Hadde du ingen oppfølging etter slankeoperasjonen i januar 2013?

- Jeg hadde en kontroll seks måneder etter operasjonen, hvor jeg tok blodprøver og fortalte en ernæringsfysiolog hva jeg spiste. Men det var det. Så gjentok jeg samme kontroll etter ett, tre og fem år, sier Solbakken.

Fikk delta på prøveprosjekt

Det tok omtrent fem år før kiloene begynte å snike seg på igjen.

- Både arbeids- og familiesituasjonen min var krevende på den tiden, og jeg slet med å finne tid og energi til å trene. Måltidene ble færre og større og jeg greide ikke å komme meg ut i aktivitet, sier Solbakken.

18 kilo la seg på kroppen igjen, før hun plutselig så at Oppfølgingsenheten Frisk søkte etter fedmeopererte pasienter til et gratis prøveprosjekt.

- Vi var rundt tolv stykker som fikk delta. Det var helt topp! Vi hadde ukentlige evalueringer av trening og kosthold, med fokus på mål og utfordringer.

LES MER: Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

Deltakerne fikk tilgang på psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Trengte de noen å snakke med, var teamet bare en telefonsamtale unna.

- Nå har jeg gått ned ti kilo igjen. Jeg har gått masse tur, begynt med yoga og blitt flinkere til å planlegge kostholdet mitt, sier Solbakken, og legger til:

- Det er så godt å vite at noen er der og bryr seg! Den oppfølgingen er gull verdt.

Hun etterlyser lignende tilbud for andre i samme situasjon.

- Jeg mener at det er bortkastede penger fra staten å koste på oss slankeoperasjoner uten å følge oss opp ordentlig etterpå. Det er ganske kjent at mange legger på seg igjen etter en viss tid, men i tillegg er det vondt å sitte med dette alene. Hvis flere hadde fått hjelp i etterkant, ville mange hatt det bedre, det er jeg helt sikker på.

Mange pasienter uteblir fra kontroll

Hvert år gjennomfører Oslo Universitetssykehus et sted mellom 300 og 330 fedmeoperasjoner, og er med det størst i Norge på fedmeoperasjon.

Overlege og avdelingsleder for senter for sykelig overvekt ved OUS, Jon Adalsteinn Kristinsson, sier at oppfølgingen vil variere fra sykehus til sykehus.

- Hos oss blir alle fedmeopererte pasienter fulgt opp i fem år etter operasjon, først seks til åtte uker etter operasjonen og deretter etter seks måneder, ett og fem år. Pasienter som opereres ved duodenal switch har større risiko for vitaminmangel enn pasienter som opereres ved gastrisk bypass eller sleeve, og får derfor tilbud om oppfølging utover de fem første årene, sier Kristinsson.

- Er oppfølgingen tilstrekkelig etter din mening?

- Det er et vanskelig spørsmål, men innenfor de rammene vi har fått tildelt, føler jeg at vi har rimelig god oppfølging.

Et av problemene med oppfølging av denne pasientgruppen, er at mange ikke møter til oppsatte timer.

- Nesten alle møter til ettårskontroll, men 30 prosent uteblir fra kontroll allerede etter to år. Etter fem år, er tallet enda lavere. Dette indikerer enten at de har det bra og ikke ønsker hjelp, eller at de sliter men synes det er vanskelig å søke hjelp. Det vet vi ikke.

LES OGSÅ: Tør du gjette hvor mye du legger på deg av «ei lita skål smågodt»?

Ved OUS hadde de lenge et tilbud ved Lærings- og mestringssenteret, hvor fedmeopererte kunne få hjelp og tips i tiden etter operasjonen.

- Men det måtte vi slutte med fordi ingen kom. Så det er utfordrende, men hvis pasientene ber om ekstra hjelp på de kontrollene de er satt opp på, så skal de få det. Vi har både psykolog og ernæringsfysiolog på huset, men det krever at pasientene sier fra om at de trenger mer hjelp.

Solbakken ble ikke operert ved Oslo Universitetssykehus, men tror manglende oppmøte handler om at mange fedmeopererte ikke opplever at de oppsatte kontrollene møter deres behov.

- Da du var på kontroll på sykehuset, sa du fra om at du slet og ønsket tettere oppfølging?

- Hvis jeg kom med spørsmål utover det som handlet om kosthold, fikk jeg beskjed om å snakke med fastlegen min. På sykehuset hadde de kun veie- og kostholdsveiledning. Samtaler med psykolog fikk jeg gjennom Frisk, og så fikk jeg videre oppfølging i en periode der etter henvisning fra min fastlege, sier Solbakken, og fortsetter:

- Jeg mener at oppfølgingen ikke er til hjelp for den opererte. Vi trenger mer personlig oppfølging ut fra de utfordringene hver enkelt eventuelt har. Det handler om at utfordringer du støter på, må tas tak i der og da. Et eller to år senere, kan det være for sent.

Forsker intenst

Teamet ved Senter for sykelig overvekt ved OUS, jobber stadig for å tilegne seg mer kunnskap om fedmepasienter i tiden etter operasjonen.

- Vi har hanket inn en stor gruppe til femårskontroll og jobber nå med å samle pasienter ti år etter operasjon.

Siden OUS begynte med fedmeoperasjoner i 2004, har de publisert til sammen over 90 publikasjoner.

- Så det forskes intenst på dette. Men vi vet lite om de som ikke møter til kontroll. Jeg kan anmode om å møte til kontroll, men ikke kreve at de stiller opp.

Les mer

– Det er ikke helg hver dag selv om du jobber hjemmefra

Det er likevel liten tvil om at fedmekirurgi er å regne som en suksess hvis man ser på vekttap og overlevelse, sier Kristinsson.

- Fra den svenske SOS-studien så vet vi at de som blir operert har vesentlig større vekttap enn de som ikke blir det, samt lavere dødelighet. Kirurgi er en overlegen behandlingsmetode innenfor konservativ behandling mot fedme, sier Kristinsson.

Det betyr likevel ikke at fedmeopererte lykkes i å holde vekta nede livet ut.

- Alle legger på seg litt igjen. Den generelle kurven er slik at man når laveste punkt etter 18 måneder, men så går man, frem mot femårskontrollen, opp seks kilo i snitt. Men dette er jo også naturlig hvis man for eksempel er i overgangsalderen, hvor man regner det som en naturlig utvikling å gå noe opp i vekt. Generelt er det normalt å gå opp cirka en kilo i året fra fylte 40 år, med mindre man prøver å gjøre noe med vektøkningen, sier Kristinsson.

LES MER: Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»

Hva som skjer med de fedmeopererte pasientene fem, ti eller femten år etter operasjonen, vet de altså ikke.

- Vi vet ikke nok om hvem som klarer seg bra - og hvem som klarer seg dårlig. Derfor jobber vi med å finne «røde flagg».

- Problemet er driften

Rune Sandø, nestleder i Landsforeningen for overvektige, tror ikke Ann Stine Solbakken er alene om å ønske seg tettere oppfølging etter fedmeoperasjon.

- Samtidig er dette veldig vanskelig fordi det koster penger å drive tett oppfølging av denne pasientgruppen, og de tiltakene som passer for noen, passer ikke alle.

Sandø har vært i mange møter hvor dette har vært tema, uten at han kan se at noen har funnet en løsning som fungerer for alle.

- Jeg får ofte spørsmål om hvorvidt jeg tror det er en god idé med tettere oppfølging, og det er klart det er det! Jeg ønsker tilbud som det fra Oppfølgingsenheten Frisk velkommen, og skulle gjerne hatt slike tilbud i hvert eneste fylke, sier Sandø, og avslutter:

- Problemet er bare driften. Vi vet jo at mange av de som opereres for fedme, ikke har tusenvis av kroner å bruke på behandling i etterkant. Så pengene må komme fra et annet sted.

Reklame

Black Friday: 20 kupp du gjør på sport og friluft