Gå til sidens hovedinnhold

Annette har valgt et liv uten barn: - Har møtt de som synes synd på meg

Annette Lippestad (50) mener det er på tide å akseptere at noen kvinner rett og slett er tilfreds uten barn.

- Da jeg var i begynnelsen av 30-årene, og ikke hadde truffet noen, opplevde jeg at noen synes litt synd på meg. De var ikke lei seg for at jeg var singel, men fordi det da begrenset mulighetene mine til å få barn, forteller Anette Lippestad til Nettavisen. Og legger til:

- Og det er vel den «litt synd på» som har irritert meg mest.

Skaper debatt

Lippestad er frivillig barnløs, og har alltid vært åpen om det. Den tidligere journalisten mener det nå snart må bli like akseptert ikke å ønske seg barn, som gjerne å ville ha. Og derfor lar hun seg gjerne intervjue om det.

Tirsdag fortalte bloggeren «Ida» at hun angrer på at hun fikk barn . «Ida» hadde aldri tenkt å få barn, men da hun ble samboer, valgte hun likevel å få – av fri vilje.

Tross at hun elsker sine barn , har «Ida» i etterkant funnet ut at hun objektivt sett skulle ha holdt seg til sin første overbevisning – nemlig at hun er en kvinne som fint kunne klare seg uten.

«Ida»s innlegg har skapt stor diskusjon blant Nettavisens lesere. Noen mener «Ida» trenger hjelp, andre at det er forkastelig det hun skriver, men svært mange gir henne likevel støtte i å ta opp et vanskelig tema.

- Fortsatt skambelagt

-«Ida» forteller om noe av det mest tabubelagte som finnes . Men jeg tror at hennes historie er viktig, sier professor i kulturvitenskap, Tove Ingebjørg Fjell ved Universitetet i Bergen, til Nettavisen.

Fjell og forsker og psykolog Thomas Hansen har begge på hvert sitt felt forsket på barnløshet, frivillig og ikke.

Hansen og Fjell mener at det fortsatt er relativt skambelagt å velge ikke å få barn.

For Annette Lippestad har det ikke vært et problem. I noen år var hun samboer. I dag er hun gift.

- Det har aldri vært naturlig for meg å få barn. Og jeg har aldri angret på det valget, sier Lippestad.

Hvorfor har du barn?

I Tove Ingebjørg Fjells bok «Meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet» snakket professoren både med kvinner i 60-årene og kvinner i 30-40-årene. Det var spesielt sistnevnte gruppe som opplyste at folk stadig tillot seg å be om en forklaring på hvorfor de ikke vil ha barn. Den situasjonen kjenner Lippestad seg igjen i.

- Det er litt som når du går i selskap og ikke drikker alkohol. Da er det mer akseptert at du bruker «jeg kjører» som en unnskyldning enn at du sier «jeg har ikke lyst til å drikke». Jeg har opplevd situasjoner der folk plutselig snur seg og spør meg hvorfor jeg ikke har barn. Det er jo aldri noen som snur seg til noen og spør «hvorfor har du barn?», sier Annette.

Hun har opplevd alle faser, fra de som synes synd på henne, til de som sier «hun ikke vet hva hun går glipp av», at barn er «meningen med livet». I selskap har hun visst at om hun svarer tilbake med samme mynt, så ødelegger hun kanskje stemningen.

- Aner ikke hva du går glipp av

Av påstander hun er blitt møtt med, er «Du vet ikke hva du går glipp av», den merkeligste.

- Nei, jeg vet ikke hva jeg går glipp av. Man vet aldri hva som hadde skjedd om man hadde valgt annerledes. Det gjør ingen. Og jeg er av den meningen at skal du ha barn, så må du endre på livet ditt. Du trår inn i en ny familiestruktur som ikke bare inkluderer deg selv, men kanskje en eller to til. Og det er også et valg du må ta ansvar for, sier hun.

Selv har hun kunnet bruke tid på det hun er opptatt av, og hun har kunnet foreta lange reiser til steder som Myanmar, der det ville vært unaturlig å ha med seg små barn.

- Glad i barn

Annette har aldri fått noe mas fra egen familie.

- Mine foreldre kjenner meg så godt at det var aldri et tema, smiler hun.

Det er ikke slik at barnfrie ikke liker barn. Annette forteller at hun har fem tantebarn som «jeg er forferdelig glad i».

- Hadde noe skjedd med min bror eller søster, så hadde jeg ikke nølt med å ta dem til meg, sier hun.

Siden Annette har fylt 50 år, er det blitt mindre mas rundt dette med barn.

Les også

Professor: Å angre på barn, er noe av det mest tabubelagte som finnes

- Mer overskudd til andre

Alle kvinnene i studien til professor Fjell oppga at de ikke ble trodd når de sa at de aldri angret på at de valgte vekk barn. Lippestad kan oppleve det samme.

- Jeg håper det blir lettere for kvinner å si at de ikke har lyst på barn. Det må være lov å si det uten at du må begrunne hvorfor hele tiden.

Noen har kalt Annette egoistisk. Selv synes hun det er minst like egoistisk å velge å få barn. Argumentet at man ikke vil sitte alene som gammel, har hun også hørt. Det synes hun er et dårlig argument.

- Det er vel ikke et renn av besøk på dagens sykehjem? Folk vet jo ikke hva jeg bruker tiden min på. Kanskje er det sånn at jeg faktisk har mer overskudd til å ta meg av for eksempel en gammel tante enn andre?