*Nettavisen* Livsstil.

«Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag»: - Det er første gang jeg har sett det skrevet så direkte

ARI BEHN tok sitt eget liv første juledag. Pressen var åpen om dødsårsaken fra første øyeblikk. Her er han avbildet under Kjendisgallaen 2016.

ARI BEHN tok sitt eget liv første juledag. Pressen var åpen om dødsårsaken fra første øyeblikk. Her er han avbildet under Kjendisgallaen 2016. Foto: NTB Scanpix

Pressen har vært fullstendig åpen om at Ari Behn begikk selvmord, etter Behns manager selv fortalte om dødsårsaken. Fagfolk tror det er lurt, og er ikke særlig bekymret over smitteeffekten.

26.12.19 20:50

Ari Behn døde første juledag, 47 år gammel og far til tre barn.

I den aller første meldingen om dødsfallet, sto det klart og tydelig, i tittel og ingress:

«Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag».

Det var Behns mangeårige manager Geir Håkonsund som opplyste om dødsårsaken, og familien har i etterkant fått mye ros for at de valgte å være åpne om at Behn tok sitt eget liv.

At overskriftene avslørte at dødsårsaken var selvmord, er likevel et uvanlig syn.

- Jeg tror det er første gang jeg har sett det skrevet så direkte - så tidlig. Klassikeren er jo at det står noe om «uklare omstendigheter», og så får man eventuelt vite etter noen dager at det var selvmord.

Det sier Lena-Maria Haugerud, leder i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS), til Nettavisen.

Trenger du hjelp? Mental helse har åpent i jula og kan nås hele døgnet på telefon: 116123.

Haugerud har flere ganger oppfordret pressen til større åpenhet rundt selvmord. Ikke nødvendigvis i form av å omtale selvmord hyppigere, men i form av å spre kunnskap - rett og slett drive folkeopplysning.

- De som sliter, trenger noen å snakke med. Problemet er bare at samfunnet ikke er modent for å høre på våre selvmordstanker eller selvmordsplaner. Mange føler at det blir for vondt å høre på, de er redde for å si noe feil og de greier ikke å ta imot, sier Haugerud, og fortsetter:

- De som har bestemt seg for å ta livet sitt og velger å være tause, er vanskelig å hjelpe. Derfor er det så viktig å invitere de som sliter og har selvmorstanker til å være åpne. De kan reddes av å snakke med noen, men da må vi i samfunnet være klare for å ta imot dem. Og her spiller pressen en viktig rolle, ved å bidra til økt kunnskap, som igjen gir rom for å åpne seg.

Frykten for smitteeffekt

Hovedårsaken til at norsk presse er forsiktig med å omtale selvmord, er frykten for smitteeffekt. Men i løpet av de siste ti årene, har pressen åpnet for større grad av åpenhet.

Fakta

Trenger du hjelp?

LES OGSÅ: Slik var Ari Behns liv

Frem til 2006, sto det i Vær varsom-plakaten at selvmord kun skulle omtales i «helt ekstraordinære tilfeller». I 2006, ble dette endret til at selvmord eller selvmordsforsøk «skal som hovedregel ikke omtales».

- Vær varsom-plakaten er utdatert, det har jeg ment lenge. Men pressen har kommet langt i Norge, og jeg er redd for at vi skal gå tilbake i tid. Vi trenger mer åpenhet, ikke mindre, sier Haugerud.

Klikk på bildet for å forstørre. VIL HA ÅPENHET: Lena-Maria Haugerud oppfordrer til mer åpenhet rundt selvmord - også i media, så lenge det gjøres riktig.

VIL HA ÅPENHET: Lena-Maria Haugerud oppfordrer til mer åpenhet rundt selvmord - også i media, så lenge det gjøres riktig. Foto: Dag W. Grundseth

Etter nyheten om Behns bortgang, har Mental Helses hjelpetelefon opplevd en pågang.

- Du sier selv at du reagerte da du så overskriftene i går. Tror du, basert på din erfaring fra de menneskene som kontakter deg via LFSS, at en slik åpenhet innebærer smittefare?

- Vi vet at omtale av selvmord innebærer en viss smitteeffekt, det viser forskningen. Men vi må se bildet i en større sammenheng. Åpenhet kan skape en økning i selvmord blant de som allerede er i fare, som utgjør et vanskelig dilemma for media når de skal velge om de skal omtale selvmord eller ikke, sier Haugerud.

Trenger du hjelp? Kirkens SOS nødtelefon 22 40 00 40 eller soschat.no

Men oppsummert tror Haugerud at åpenhet i media bidrar til økt åpenhet i samfunnet, noe som igjen vil ha en forebyggene effekt for selvmord.

- Når alt kommer til alt, kommer vi til å redde flere ved å være åpne. Det er jeg overbevist om.

Smitteeffekten handler om metode - ikke årsak

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening har jobbet med presseetikk og selvmord i snart 20 år.

LES OGSÅ: Trond Giske: – Skulle ønske du selv forsto hvor god du var

Hun mener det var helt riktig av mediene å bringe videre opplysningen om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv, skriver Medier24. Samtidig tror hun ikke norske medier ville gjort det samme for noen år tilbake.

– At mediene skal vise åpenhet og bidra til det, betyr ikke at vi skal rapportere om alle detaljer rundt enkeltselvmord. Det betyr at vi skal være åpne der vi kan være åpne, sier Nybø til NTB og fortsetter:

– Jeg synes det var prisverdig av de etterlatte rundt Ari Behn å være så åpne om at han hadde tatt sitt eget liv. Det forteller meg at vi har fått større åpenhet om et stort problem.

Klikk på bildet for å forstørre. Reidun Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Reidun Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Forskningen viser at det er omtale av metode, samt detaljer rundt selvmordet, som kan gi smitteeffekt. Det er også uheldig å omtale selvmord på en romantiserende måte.

Psykiater Ewa Ness er leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, hvor de ofte får inn pasienter som har selvmordstanker eller har begått selvmordsforsøk. Hun tror ikke omtale av selvmord som dødsårsak, vil gi særlig smitteeffekt.

- Vi har sett en gradvis økning av åpenhet rundt selvmord i media, men også i dødsannonsene. «Valgte å forlate livet», skriver mange i dag. Så det at mediene omtaler Behns dødsårsak, tror jeg er like greit. Dette ville kommet frem uansett, så det er forståelig at de legger det frem med én gang, sier Ness til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. Ewa Ness

PSYKIATER: - At mediene omtaler Behns dødsårsak, tror jeg er like greit. Dette ville kommet frem uansett, så det er forståelig at de legger det frem med én gang, sier psykiater Ewa Ness. Foto: Ewa Ness

- Få menn kontakter oss

Ari Behn har vært åpen om at han har slitt med depresjon, og har blant annet fortalt at han ble innlagt på sykehus etter skilsmissen fra prinsesse Märtha Louise (47) i 2016.

Behns bortgang etterlater svært mange i dyp sorg. Men ser vi på statistikken, er 47 år gamle Ari Behn dessverre én av mange.

Totalt var det 674 selvmord i fjor. 472 menn og 202 kvinner. To av tre som tar livet sitt, er menn.

Median alder, er 47 år.

Disse mennene, tar ofte ikke kontakt med helsevesenet. De søker ikke hjelp. De snakker ikke med sine nærmeste.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

I LFSS, har de siden 2016 hatt åpne chatlinjer for de med selvmordstanker eller problemer med selvskading.

- Til tross for at menn dominerer selvmordstatistikken, er det nesten bare kvinner som kontakter oss. Vi spør alltid de som kontakter oss om selvskading om andre vet om det. Kvinner sier nesten alltid ja, mens menn sier at vi er de første de forteller det til. Dette tror vi også gjelder selvmord, sier Haugerud, og fortsetter:

- Det er veldig vanskelig å nå ut til menn. Ofte har problemene pågått lenge, uten at de har fortalt noen om det.

Fire risikofaktorer for selvmord

Psykiater Ewa Ness understreker at selvmord er en sjelden handling i Norge.

Ifølge Ness er det ikke uvanlig å ha hatt selvmordstanker en eller annen gang i løpet av livet, gjerne ved en krise, som for eksempel samlivsbrudd. I Norge er det mellom 500 og 600 som tar sitt eget liv hvert år, og for hvert selvmord, er det rundt 10 ganger så mange selvmordsforsøk.

Dette tallet er ganske likt i mange vestlige land. Bare halvparten har vært i kontakt med helsevesenet det siste året før det tar sitt eget liv.

Det finnes hovedsakelig fire sterke risikofaktorer for selvmord, forklarer Ness:

  1. Tidligere selvmordsforsøk (sterkeste risikofaktor)
  2. Psykisk lidelse, hvorav depresjon er den vanligste.
  3. Rusmisbruk.
  4. En aktuell hendelse som utløser selvmordssforøket, eksempelvis en krenkelse eller en avvisning.

- Samtidig er det tusenvis av mennesker som har opplevd disse tingene uten at de tar livet sitt, påpeker Ness.

Hun er helt enig med Haugerud i at det aller viktigste for mennesker med selvmordstanker, er å snakke om det. Og når de først åpner seg, må de bli møtt på en god måte: Med forståelse og empati.

- Hvis du interesserer deg for et annet menneskets vanskeligheter, blir de lettere å bære. Mange er redde for å snakke om selvmordstankene sine fordi menneskene rundt dem blir livredde.

Mange tror for eksempel at det å spørre noen rett ut om de tenker på å ta livet sitt, kan sette ideer i hodet på dem. Det er feil, sier Ness.

- Det er en myte. Faktisk er det motsatt, vi kaller det en avgiftning. Du ufarliggjør tema, og da blir det mindre farlig.

Når Ness snakker med pasienter med selvmordstanker, trygger hun dem på at tankene er normale. At dette har hun hørt før - mange ganger.

- Tanker er et symptom. Ofte vil ikke vedkommende dø, men de holder ikke ut smerten. Det ligger andre ting bak selvmordstankene som vi er interessert i å snakke om. Empati demper smerten, avslutter psykiateren.

Annonsebilag