Du leser nå «Ærlig talt», Nettavisens faste spalte der kjente og aktuelle personer svarer på et knippe faste spørsmål om seg selv, sine meninger, hverdagen og de viktige ting i livet - samt noen kjappe anbefalinger!

Vær så god, her har du:

Navn: Daniel Kvammen
Alder: 33 år
Sivilstand: Samboer
Vokst opp: Geilo, Hallingdal resort - Top of the world
Bor nå: Hovedstaden
Arbeidsplass: Ei konsertscene nær deg
Hvordan kommer du deg rundt i hverdagen: Springer

Les også: Tone Damli avslører: – Markus pushet meg til å si ja

Hva engasjerer deg akkurat nå?
– The Beatles. Og ikkje minst åresaken til at dei brøyt opp. Altså, eg er eit sånn menneske som blir 2000% prosent oppslukt av ting. Og etter at eg såg «Get Back» dokumentaren (7-8 timer om tilblivelsen av eit av deiras siste album, «Let It Be»), så har eg blitt nærmare sjukelig opptatt av «KVIFOR gikk dei frå kverandre?». Inn i all Beatle-manian, og anna galskap, så virker dei jo så oppriktig glad og avhengig av kverandre. Så... kva gikk så fryktelig galt?

– I korte trekk: Det er snakk om å sjå timevis med YouTube, 70 år gamle menn som diskuterer «hemmelige» lydopptak og glømt informasjon. Kvar kveld sovner eg til ein podcast som heiter «One sweet dream», og me snakker om heilt ville teorier om bruddet, teorier som til og med handler om Lennon og McCartney som semi-romantisk partnere. Det har gått HEILT av hektene!

Hva er ditt mest kontroversielle standpunkt?
– Eg elsker greneslause og ekstreme folk.

Hva er du stolt av å ha oppnådd det siste året?
– Ganske stolt av plata mi «Guta som gret» som kom i fjor. Syv singler på radio, milliontall på streams og generelle masse trøkk gjennom heile året var jo veldig, veldig stas. Og ikkje minst deltagelse på «Kompani Lauritzen» då. 2021 kjentes som ein ny dimensjon i livet.

Introvert eller ekstrovert? Grådig ekstrovert
Rett fra levra eller konfliktsky? Rimelig/urimelig rett frå levra
Nøye planlagt eller tar det som det kommer? Frå naturens side er eg skrudd slik at eg lever veldig på innfall, men eg har lært meg å planlegge for større ambisjonrekkevidde og måloppnåelse. Så nøye planlagging for spontaniteten
Spare eller spandere? Spandere
Offentlig eller privat? Egentlig overraskande privat, til tross for at eg er så ekstrovert

Dax18 eller Farmen? Dax18. Imidlertid føler eg at eg vokste opp i «Farmen» IRL, så eg veit jo kva det går i
Brettspill eller World of Warcraft? Vil helst sleppe begge deler?
Livets skole eller mastergrad? Eg liker kunnskap. Lesing og glupinger. Men eg sleit med skola som system altså. Strukturen og tvangen. Så eg er nok ein slags halvstudert røver med spesialisering i livets skole

Les også: Russiske kjendiser trosser Putin: – Vi vil ikke ha krig

Når gråt du sist, og hvorfor?
– Eg grein då eg og Espen P.A. Lervaag tok farvell etter «Kompani Lauritzen». Personlig er eg jo ein raring og litt egen også, noko som gjør meg til eit merkelig sosialt dyr. Men om eg treffer riktig person kan eg bli veldig, VELDIG glad i dei. Espen Lervaag, vel, han traff meg rett i hjerterota. Eg elska han frå dag ein. Eg liker alt ved han. Den brutale ærligheten, satt sammen med ein enrom varme og eit enormt hjertelig humør. Heldgivs ser eg mykje til han i livet uttafor.


Hva er det modigste du har gjort?
– Eg har gjort mykje greier opp igjenom, der eg har pressa mine egne grenser. Hoppa i strikk, klatra i 70-80 meter høgde, til tross for ekstrem høgdeskrekk. Eg kan være modig på slike ting. Men eg blir meir og meir bevisst på at noko av største eg gjør i livet er å være ærlig som artist eller kunstner, eller kva no ein kaller det. Noko av det å være kreativ handler om å sleppe seg heilt fri. Ikkje tenke på korekte måter å væra på. Sleppe det me alle har inni uss ut. På godt og vondt. Ikkje tøyle det, i frykt for korleis ein blir oppfatta.

– Det kan være vondt å la folk sjå inn i det vondaste ein har. Det kan være lite flaterande. Folk kan meine så mangt. Men eg opplever også at det har stor verdi for folk. At folk finner trøst i låtar og tekstar. Så eg er stolt, og føler meg modig når eg greier å dele noko som egentlig hadde vært lettast å skjule.

Hva er det mest dramatiske du har opplevd?
– Å miste nokon ein elsker.

Og … når tabbet du deg skikkelig ut?
– Det går ikkje ein dag uten at eg tenker på forandre ein eller anna ting eg har gjort, så let's not go down that rabbit hole!

Politisk korrekthet og krenkorama - er det et tegn på at samfunnet utvikler seg til det bedre eller det verre? Begrunn!
– Dette diskuterer eg mykje og heftig med venner, eg syns dette er kjempe interessant. Generelt må eg si at heile woke-bevegelsen er veldig ambivalent for meg. Først og fremst er det heilt rått at me skaper ein verden der me tar tydeligere og tydeligere avstand frå strukturell rasisme, #metoo og tar LGBTQ-bevegelsen på alvor. Sagt på ein veldig enkel måte: at me respekterer, lytter til og inkluderer dei som føler seg uttafor dei satte normene. Eg heier på felleskapet og kjærleiken til det å være grenselaust seg sjølv.

Les også: Slik forklarer TV 2 endringene i «Kompani Lauritzen»

– Men eg syns samtidig at cancelled culture og folke-justis i sosial medier er sjukt skummelt. I eit raust samfunn som fokuserer på felleskapet må det finnes rom for å feile, drite seg ut og gjøre feil. Og endå viktigere: me må tåle og høyre på meiningene til dei som er uenig med uss. Me må til og med klare og være venner med dei. I ytterste konsekvens så ender me jo til slutt opp i eit moral-ekstremistisk samfunn, dersom me skal fryse ut alle som meiner feil ting. Der ingen tørr og meine noko opposisjonelt i frykt for å bli utstøtt. Eg syns det er skummelt hvis rommet for å ytre seg blir mindre.

Hvem/hva vil du hylle og hvorfor?
– Billedkunstner Håkon Bleken. For ein rå type. Frittalende, sylskarpt intelligent og uendeleg talentfull. Eg kunne høyrt på han prate i dagevis. Mitt livs største mancrush.

Hva gjør deg forbannet?
– Å være redd. Primal forsvarsmekanisme. Når eg blir usikker blir eg ei knurrende bikkje.

Hvis du har 500.000 å investere, hvordan ville du investert?
– Eg hadde sikkert blåst det på no heilt ulønsomt og overdådig, som noko kunst eg aldri har hatt hatt råd til. Ein Basquiat!

Hva er den beste eller verste gaven du har fått eller gitt?
– Eg fekk ein bamse av min grandtante då eg blei født. Den har fulgt meg heile livet. På alle reiser, alle hybler, verden rundt, alle år, alle livets reiser. Og eg har den fortsatt, i ein alder av 33 år. Som ein slags totem av trygghet og kjærleik. Ikkje all materialisme er å forakte.

Gi oss noen kjappe anbefalinger!

Serie/film: Curb your Enthusiasm. Alltid
Musikk: Amanda Bergman, Sveriges beste sangerinne
SoMe-profil: Vokalavisa (Ein skjult skatt!)
Mat/drikke: Lykka er to pils ved peisen på Rouleur, St. Haugen, Oslo kl. 16.00 på ein laurdag. Helst med ein kompis du kjenner litt for godt til at dykk har noko nytt å prate om
Og hvor drar du helst på ferie? Eg vil på Safari innerst i ein vill jungle

Les også: Ville ikke lede nytt «Paradise»-konsept. La igjen en helt spesiell gave til TIX

Hva gleder du deg mest til det neste året?
– Å spele konser igjen!! Helst for grandiose mengder folk <3

Og ærlig talt:

Ananas på pizza? Yay or nay?
– Her individets rett til frihet skal få rå. Me må aldri glømte at me har FNs menneskerettigheter.

Les alle Ærlig talt-intervjuene i Nettavisen her!