Du leser nå Nettavisens faste spalte «Ærlig talt» der kjente og aktuelle personer svarer på et knippe faste spørsmål om seg selv, sine meninger, hverdagen og de viktige ting i livet - samt noen kjappe anbefalinger!

Vær så god, her har du:

Navn: Jon Niklas Rønning
Alder: 42 år
Sivilstand: Bor sammen med sønnen min Gabriel (8)
Vokst opp: Ekeberg i Oslo
Bor nå: Grünerløkka i Oslo
Arbeidsplass: Komiker, scene, TV og radio
Hvordan kommer du deg rundt i hverdagen: Trikk, buss eller el-sparkesykkel

Les også: Derfor «forsvant» hun: – Måtte gå noen runder med meg selv

Hva engasjerer deg akkurat nå?
– Deilig med full gjenåpning for kulturlivet og sykt god timing. Ole Paus og jeg opplevde det samme sist. I september, dagen etter premieren på showet vårt «Skilt ved fødselen» på Latter åpnet de for full sal. Da vi sluttet, stengte de. Nå åpnet de samme dag som nypremieren vår. Pent gjort av Støre å ta hensyn til Oles og min spilleplan.

Hva er ditt mest kontroversielle standpunkt?
– At Aune Sand er en jordnær fyr. Jeg har aldri opplevd større gjestfrihet enn da jeg besøkte ham i New York og fikk privat omvisning og champagne i duskregn på galleritaket.

Hva er du stolt av å ha oppnådd det siste året?
– En slags større harmoni i hverdagen. Ikke alltid like lett i frilans-komikeryrket hvor man jobber når andre har fri. Man tror man må takke ja til alt, og vips har man brolagt hele livet med show og opptredener. Det begynner å likne et liv, som min venn Ole sier det.

Introvert eller ekstrovert?
– Ambivert, tror jeg både kan lytte og prate. Kan være veldig tydelig til stede i samtaler og på store fester, men samtidig liker jeg meg veldig godt i ro i mitt eget snurrige tankespinn og med en bra bok. Husker det fra ungdommen på nittitallet. Jeg var skuespiller i «Midt i smørøyet» på NRK hvor jeg spilte professor med rar parykk og pipestemme, men da jeg kom hjem fra innspilling dro jeg ned rullegardinen på gutterommet og lyttet til plater i tidsriktig blå sakkosekk.

Rett fra levra eller konfliktsky?
– Konfliktsky, i blant til det selvutslettende – noe som har skapt mye trøbbel for meg. Jeg har sagt ja til ting jeg absolutt ikke har lyst til. Først nå har jeg lært meg de magiske ordene «la meg sjekke først». Jeg har Stand Up Norge som manager som sier både ja og nei for meg, det er fint når jeg egentlig hadde takket ja til å spille gratis på fakkeltog for vanskeligstilte katter i Ecuador.

Les også: Niklas Baarli voldstruet etter «Farmen kjendis». Nå vurderer TV 2 politianmeldelse

Nøye planlagt eller tar det som det kommer?
– En blanding. Men havner vel stort sett på nøye planlagt i sceneyrket, og litt mer ta det som det kommer i livet. Men disiplin er viktig, jeg er enig med regissør Ingmar Bergman. Han skrev og regisserte enormt mye og var sykt disiplinert, men sørget likevel over alt han ikke rakk på grunn av manglende disiplin.

Spare eller spandere?
– Jeg er nok den som spanderer, men helst på andre. Jeg går ikke til stadighet og kjøper meg ny TV eller iPhone – bare fordi jeg føler jeg må unne meg den siste modellen av alt. Og fordi jeg er konfliktsky spør jeg sjelden om vipps eller pengene tilbake. Men jeg har lært at ingen trær vokser inn i himmelen. Jeg går ikke på kasino, eller kjøper meg en ny fet bil. For så vidt like greit da jeg ikke har førerkort.

Offentlig eller privat?
– Offentlig med det offentlige jeg gjør, men prøver å være litt mer privat på de private tingene. Det har vært litt flytende grenser når det kommer til det – og det føles faktisk litt OK å ha den siden litt mer for seg selv. Hele livet trenger ikke å være et sirkus og jeg må ikke høste applaus bare fordi jeg klarte å stå opp om morgenen.

Dax18 eller Farmen?
– Dax18. Jeg er nok mer opptatt av å se nyheter og debatter. Men komikersiden av meg synes det er mer fristende å synge om «Farmen Kjendis».

Brettspill eller World of Warcraft?
– Brettspill, selv om jeg ikke er et utpreget spillmenneske. Men jeg liker faktisk å spille Monopol. Prøver som regel å vinne ved å kjøpe vannverket og bygge hotell på den første ruta, Parkveien. Jeg heier på unsung heroes i musikkhistorien, og de underprisede gatene i Monopol.

Livets skole eller mastergrad?
– Livets skole. Jeg har ikke studert etter videregående og jeg føler jeg lærer på jobben hele tiden. Problemet ved å være selvlært er vel at man ofte kan mye om litt – og lite om mye.

Les også: Grove anklager, sex-press og utroskap: Dette er Hollywoods styggeste skilsmisse

Når gråt du sist, og hvorfor?
– Da jeg måtte ta PCR-test på Gardermoen. Den vattpinnen har en tendens til å få tårene til å renne hver gang.

Hva er det modigste du har gjort?
– Å forsøke å forklare hva en likning med to ukjente er på muntlig matematikk eksamen på Brannfjell ungdomsskole.

Hva er det mest dramatiske du har opplevd?
– En landing på New York-flyplassen sammen med faren min. Full storm, lyn, torden og enorm turbulens. Det tok lang tid å lande, og det skjedde med et brak. Etterpå stengte de all innkommende flytrafikk til storbyen. Faren min og jeg vekslet ikke et ord i 40 minutter før vi var på bakken. Han er journalist, og hadde fordrevet tiden med å tenke på hva overskriften på forsiden av Dagbladet ville bli dersom landingen gikk galt.

Og … når tabbet du deg skikkelig ut?
– Da jeg lett og elegant skulle hoppe ned fra et tre under en TV-innspilling og havnet på sykehus med knekt ankel på fire steder. Jeg ble umiddelbart operert i kostyme og dum parykk, og resten av Bye & Rønning-serien gikk jeg ikke ordentlig i en eneste sketsj. Det er flere år siden, men jeg husker fremdeles overskriften i Dagbladet: «Komiker kvestet under TV-innspilling».

Les også: Blir kontaktet av kjendiser som er blitt utsatt for hevnporno. Nå blir strategien hennes hyllet verden rundt

Politisk korrekthet og krenkorama - er det et tegn på at samfunnet utvikler seg til det bedre eller det verre? Begrunn!
– Jeg synes egentlig det er bra at samfunnet endrer seg og at humoren blir mer inkluderende. Komiker Bo Burnham sa noe klokt om det, at unge publikummere ikke slutter å le fordi de blir krenket av tabuer, men fordi det det vitses om ikke er et tabu for dem lenger. Det er ganske andre spilleregler nå enn da Bye & Rønning startet, men jeg liker å måtte forholde meg til nye rammer. Det er kjedelig med kryssord med bare hvite ruter, liksom. Men jeg blir heller ikke krenket av komikere som blir krenket av at man ikke lenger kan krenke.

Hvem/hva vil du hylle og hvorfor?
– Min sceneregissør og bestevenn, Vemund Vik, som ble 40 år denne måneden. Vi har jobbet tett sammen siden Bye & Rønning-dagene for 20 år siden. I tillegg til å regissere så og si alle Latters små og store sceneshow – har han også instruert omtrent alt jeg har vært med i. Nå sist var det sceneshowet til Ole Paus og meg, «Skilt ved fødselen». Dessuten har han skrevet sketsjer, komponert og produsert musikk for oss, og til og med vært i husbandet til Bye & Rønning på NRK. En jack-of-all-trades, master of all, kan man si.

Hva gjør deg forbannet?
– Enkelte menneskers intense selvfokus og manglende raushet. Det er mange som mener at hvis alle bare tenker på seg selv, så blir alle tenkt på. Jeg tror vi må snu tankskipet, vi er ingenting uten flokken vår.

Hvis du har 500.000 å investere, hvordan ville du investert?
– Betalt noen hackere og hatt det gøy med å legge ut absurde statusoppdateringer på norske ministere og influenseres Instagramkontoer. Jonas Gahr Støre kunne vært intenst opptatt av å samle på ugler. Sophie Elise kunne blitt sponset av møbelprodusenten furu- og smijernsspesialisten.

Hva er den beste eller verste gaven du har fått eller gitt?
– Faren min ga meg en vanvittig fin USA-tur i 30-årsgave. Vi landet i New York og kjørte til amish land i Lancaster, Pennsylvania, for å gå på teater og se de amerikanske humormusikalske foregangsfigurene for Bye & Rønning: The Smothers Brothers. Så stakk vi innom gitarbutikken til Martin guitars i Nazareth, før vi fløy videre til Austin, Texas og den enorme South by Southwest-festivalen. Der så vi nesten hundre konserter, og høydepunktet var folk-søstrene The Unthanks i en obskur kirke rett ovenfor sixth street, hvor jeg satt salig, utslitt av inntrykk og kjente på en takknemlig form for lykke.

Gi oss noen kjappe anbefalinger!

Bok/avis/magasin: Chuck Klosterman og boka «The Nineties». En av verdens beste popkulturjournalister om det snåle tiåret som en gang var vårt
Serie/film: Serien «Tales from the tour bus» på HBO Max. Alle de syke, sanne historiene om USAs største countrylegender animert
Musikk: Lars Winnerbäck, Loudon Wainwright III, Tomas Andersson Wij, Jason Isbell, Stefan Sundström, Impossible
App: Chordify. Finner akkordene til så og si alle sanger ved å legge inn en enkel YouTube-link
SoMe-profil: Jeg kom ganske sent inn på Instagram. Men vil du høre mine ferske humorlåter, så følg meg da vel!
Mat/drikke: Spagetti agli olio – italiensk klassiker. Og amerikansk pinot noir, som Kutch og Anthill
Og hvor drar du helst på ferie? Budapest, Ungarn. Alltid! Mitt andre hjem – ingenting over

Les også: Alec Baldwin saksøkes etter dødsskyting på filminnspilling

Hva gleder du deg mest til det neste året?
– Å se en hel konsert uten å måtte holde avstand eller bruke munnbind. Denne pandemien er blitt en TV-serie med litt for mange sesonger nå.

Og ærlig talt:

Ananas på pizza? Yay or nay?
– Yay! Jeg legger alltid på ananas om det ikke allerede er der. For meg er det som koriander – enten er du frelst eller så hater du det. Jeg tar gjerne koriander på ananas om så må være.

Les alle Ærlig talt-intervjuene i Nettavisen her!