Astronom stikker hull i «den største oppdagelsen i menneskehetens historie»

Oumuamua

OUMUAMUA er det første objektet vitenskapen kjenner til som har besøkt vårt solsystem, men som med sikkerhet ikke kommer fra vårt solsystem. Slik forestiller Det europeiske sørobservatorium seg at objektet kan se ut. Sjefen for Harvards departement for Astronomi har en helt annen teori.

OUMUAMUA er det første objektet vitenskapen kjenner til som har besøkt vårt solsystem, men som med sikkerhet ikke kommer fra vårt solsystem. Slik forestiller Det europeiske sørobservatorium seg at objektet kan se ut. Sjefen for Harvards departement for Astronomi har en helt annen teori. Foto: Illustrasjon (ESO)

Harvard-leder og professor Avi Loeb er en av de største skikkelsene innen romforskning. Hans teori om et helt spesielt romobjekt har skapt overskrifter verden over. Nå har astronom Zdenek Sekanina lansert en helt ny teori.

08.02.19 13:22

Når sjefen ved Harvards departement for Astronomi - og som Time Magazine tidligere har kåret til en av verdens 25 mest innflytelsesrike personer innen romforskning - kommer med en uttalelse, er det grunn til å spisse ører.

Men da Avi Loeb mot slutten av 2018 uttalte seg om et uvanlig formet romobjekt døpt «Oumuamua», var det en del som trodde de hørte feil.

I en artikkel publisert i tidsskriftet «The Astrophysical Journal Letters» redegjorde Loeb for muligheten ingen andre astrofysikere snakket høyt om: At objektet kunne være et romskip konstruert av intelligent, utenomjordisk liv.

Oppdatert: Astronom Zdenek Sekanina har nå lansert en helt ny teori om hva objektet kan være. Les mer om det lenger ned i saken.

Det eksploderte i både media og forskningsmiljøer. Loebs uttalelser ble uten tvil den mest omtalte vitenskapssaken i 2018, og han måtte tåle hard kritikk fra begge kanter.

- Jeg bryr meg ikke om hva folk sier. Det har ingen betydning for meg. Jeg sier det jeg mener, og hvis det engasjerer et bredt publikum er det et velkomment, men indirekte resultat. Vitenskap er ikke som politikk, og er ikke basert på popularitetsmålinger, sier Loeb i et portrettintervju med den israelske avisen Haaretz.

Loeb er født og oppvokst i Israel. Han flyttet til USA da han begynte å studere ved Institutt for avanserte studier ved Princeton-universitetet.

Avi Loeb er sjefen for Harvards departement for Astronomi. Foto: Harvard

Speider?

«Romskipet» det er snakk om, kalles altså Oumuamua. Objektet ble oppdaget med teleskopet Pan-STARRS på Hawaii - hvor navnet betyr noe i retning av «første, fjerne budbringer». Eller «speider» i dagligtale.

Det forskerne er sikre på, er at Oumuamua er det første objektet vi kjenner til som har passert gjennom solsystemet vårt, men som ikke stammer fra solsystemet.

Oumuamua kom fra retningen hvor stjernen Vega lyser på himmelen i stjernebildet Lyren. Vi tror den nådde solsystemet den 6. september 2017, men den ble ikke oppdaget før 19. oktober. Deretter fikk forskerne bare studere den i én uke i oktober - noe som resulterte i flere spørsmål enn svar.

Første teori var at Oumuamua var en komet. Men den hadde ingen hale av smeltende is og gass som er typisk for kometer.

Neste teori var at objektet var en asteroide. Men forskerne oppdaget noe rart. Alle andre asteroider vitenskapen kjenner til endrer lysstyrke med en faktor på maksimalt tre. I løpet av åtte timer endret dette objektet lysstyrke med en faktor på ti.

Om en går ut fra at lysrefleksjonen er konstant, betyr det at lengden på objektet måtte være ti ganger tykkelsen. Loeb forklarer at observasjonen betyr at objektet enten har formen som en sigar, eller at det er flatt som en pannekake.

Slik tror astrofysikerne at Oumuamuas bane var.  Foto: Wikipedia

Uforklarlige observasjoner

Den største overraskelsen kom imidlertid i juni 2018.

Data fra Hubble-teleskopet viste da at Oumuamua hadde økt hastigheten etter å ha passert gjennom sentrum av solsystemet, men akselerasjonen kunne ikke forklares med påvirkning fra solens gravitasjon.

Heller ikke kunne forskerne se noen «komethale» fra is som ble forvandlet til gass, og som kunne forklare fartsendringen.

Det er her Loeb kommer med sin teori. Ifølge hans beregninger kan en slik akselerasjon bare komme fra skyvekraft.

- Den eneste hypotesen jeg kunne komme på er et skyv takket være press fra solens stråling. For at det skal fungere, må objektet være veldig tynt, mindre enn én millimeter tykk. Med andre ord, som en pannekake, sier Loeb til avisen.

I tillegg reflekterer det ti ganger mer lys enn en typisk komet eller asteroide.

- Det vi har da, er et tynt, flatt, skinnende objekt. Så jeg kom fram til ideen om et solseil, fortsetter Loeb.

Et solseil er en form for romskip som bruker stråler fra solen som fremdriftsmiddel. Dette er teknologi forskere er i ferd med å utvikle nå, og som Loeb kjenner godt til.

Sammen med avdøde Stephen Hawking, Mark Zuckerberg og Yuri Milner har Loeb startet initiativet Breakthrough Starshot. Dette er et prosjekt som har som mål å «romsette» solseil og akselerere dem opp i en hastighet på opptil en femtedel av lyshastigheten (se video).

I denne farten håper forskerne å nå den potensielt beboelige planeten Proxima b i solsystemet Alpha Centauri i løpet av drøyt 20 år.

Alpha Centauri ligger om lag fire lysår unna vårt eget solsystem. Planen er å sende avgårde tusen seil på en gang, for å dekke opp for dem som blir skadet eller på andre måter ikke når fram til målet.

Andre fysikere har kritisert Loebs teori, og argumenterer med at det ikke finnes nok data som bygger oppunder påstandene. Heller ikke ville et tumlende solseil kunne akselerere.

- Menneskehetens viktigste oppdagelse

Avi Loeb er klar over sin rolle som provokatør, og effekten oppmerksomheten av hans teori gir.

- Viktigheten av artikkelen min ligger i å tiltrekke seg oppmerksomheten til astronomer slik at de vil bruke teleskopene og lete etter det neste objektet, og kan til og med planlegge et møte med det i rommet. Med dagens teknologi har vi ingen mulighet til å ta opp jakten på Oumuamua. Gjesten kommer på middag, går ut på gata og forsvinner i mørket. Det er mulig vi aldri finner ut hva det var.

Professoren fnyser av kritikere som mener at å gå ut med slike løse teorier undergraver tilliten til vitenskapen. Han mener tvert i mot at åpenhet rundt vitenskapelige prosesser er viktigere enn noen gang før.

Loebs oppfatning er at det som skaper mistro til forskere er når de presenterer Svaret uten å forklare hvordan de kom dit.

Han sier det er viktig at folk forstår at forskning er omtrent som politietterforskere som følger mange spor eller en rørlegger som søker langs flere rør for å finne en lekkasje.

Professoren er like klar over at sjansen for at han har rett er liten, og at hans gode navn og rykte står på spill. Han velger rett og slett å se bort fra det.

- Det kan være at jeg begår omdømmemessig selvmord hvis det viser seg at jeg tar feil. På en annen side, hvis det stemmer, er det en av de største oppdagelsene i menneskehetens historie.

Fakta

Avi Loeb

Astronom har lansert helt ny teori

En som mener Loeb kan ta feil er den svært erfarne astronomen Zdenek Sekanina. I en forskningsartikkel publisert 30. januar 2019 argumenterer han for at Oumuamua ikke er et solid objekt i det hele tatt.

Isteden foreslår Sekanina at Oumuamua kan være en «monstrøs, fluffy støvsky» fra en eksplosjon ikke langt tilbake i tid.

En enorm sky av støv som spinner og virvler kan forklare en del av de merkelige observasjonene av objektet, skriver nettsiden BGR. En av de viktigste er nettopp hvorfor Oumuamua øker hastighet på vei bort fra solen.

Der Loeb foreslår et solseil, argumenterer Sekanina for at en sky av gass og støv kan oppføre seg på samme måte - og er en mer jordnær forklaring enn at intelligent, utenomjordisk liv er på rekognosering i solsystemet.

Les hele intervjuet med Avi Loeb på Haaretz.com. Les Sekaninas artikkel på Arxiv.org.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Vitenskap

Mest lest på Puls

Annonsebilag