Enhver forelder kan kjenne seg igjen i at det er frustrerende når all mat er «æsj» og «vil ikke».
Det kan både føles håpløst og frustrerende når man sliter med å få barnet til å ha variert og riktig kost, men hvilke knep skal til for å snu dette?
– Da datteren min nektet å smake på mat og spise gikk jeg i alle feller og gjorde alt feil. Jeg ble streng og hun måtte smake på maten, forteller Rose Arntzen.
Hun er trebarnsmor, klinisk ernæringsfysiolog og driver bloggen Barnas mat. Selv om hun lenge har hatt interesse for mat til barn, var datteren derimot ganske kresen når det gjaldt mat.
– Det blir raskt til at det blir gnål og dårlig stemning ved middagsbordet og det blir bare mas med maten, forteller hun.
Etter hvert innså hun at det ikke ga noen som helst positiv effekt, det sørget bare for å skape dårlig stemning rundt middagsbordet. Hun bestemte at det måtte endres og gikk inn for å gjøre det på en helt annen måte.
Derfor blir barnet kresent
Det finnes to typer av kresenhet, de som er redd for ny mat og de som generelt er kresne uavhengig om de har smakt maten før eller ikke.
– Det er helt naturlig at vi er kresne mot ny mat i to til femårsalderen. Andre er kresne mot mat de har smakt, forteller Nina Cecilie Øverby, professor i ernæring og leder for toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition ved Universitetet i Agder.
– Det er gjort studier som viser at nærmere 25 prosent av barn er kresne, og som regel vokser de det av seg, forteller Øverby.
At man blir kresen skyldes både genetikk, men også biologiske og sosiale forhold. Er foreldrene kresne, er det også større sannsynlighet for at barna er det.
Triksene som fungerte
Rundt middagsbordet hjemme hos familien på fire, lærte Rose flere knep som sørget for at datteren ble mer og mer komfortabel med å smake på ny mat.
– Selv om vi lager en middag til alle, er et triks å i hvert fall alltid ha noe på bordet som barnet liker, om det så bare er pastaskruer eller brokkoli, forteller hun.
Deretter sørget foreldrene for å snakke om maten på en annen måte, ved å skape nysgjerrighet rundt maten.
– Barna må få plass til å si nei, men man kan øve seg på å bli trygg på maten ved å pirke og lukte litt på det, stikke tungen ut og kjenne på både smak og konsistens, forteller Rose.
– Ikke la middagsbordet bli en kamparena
Noe av det viktigste Rose endret på var at miljøet rundt middagsbordet skulle være trygt og godt, uten dårlig stemning eller tvang til å smake. Endringen ga effekt, og datteren ble stadig mer nysgjerrig på ulike typer mat.
– Det viktigste er at de ser at andre spiser maten og at de koser seg med den, og at maten ikke er farlig, forteller hun, som også oppdaget at datteren ble konkurranselysten da hun så at lillebroren torde å smake på mat hun ikke smakte på.
Der får hun full støtte av Silje Steinsbekk, professor og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU.
– Man skal ikke pushe det slik at middagsbordet blir en kamparena. Det er mye farligere at barna går til og fra bordet med en vond følelse i magen, enn at de bare har spist en liten brokkoli-bit, påpeker hun.
Forskernes knep for å introdusere ny mat
– Vi mennesker har et iboende behov for å bestemme selv, enten vi er fem eller 80 år gamle, forteller Steinsbekk.
Derfor anbefaler hun at foreldrene lager tydelige rammer rundt middagen, og lar barnet får velge innenfor disse rammene.
– Foreldrene skal utfordre barna til å smake. For eksempel kan det være tre grønnsaker på bordet, men barnet skal selv få velge hvilken de vil spise, råder Steinsbekk og legger til:
– Forsøk å skap positive følelser og opplevelser knyttet til mat.
Barnas mat-Roses favorittprodukter til barn som spiser for lite
Her er en gjennomgang av ulik mat og matvarer som du kan gi til barnet ditt, dersom det er småspist og har behov for å gå opp i vekt. Prinsippet bak denne listen, er som beskrevet over: Mat som gir både energi (kalorier) og næringsstoffer.
Kilde: Barnas Mat
Banan
Banan er en frukt som er stappfull av karbohydrater, som gir masse energi. I tillegg har den vitaminer, mineraler og kostfiber, som gjør at den er stappfull av næring også. I tillegg er den søt og god i smaken, og veldig anvendelig i bruk.
Server den som et mellommåltid i seg selv, mos den i annen mat (pannekaker, muffins, kaker, etc.), bland den i smoothie og milkshake, tilsett i frokostblanding og grøt, eller bruk den som pålegg på skiver.
Banan er søt og praktisk mat som passer godt for barn som spiser lite!
Avokado
Avokado er kjent for sitt høye innhold av umettet fett. I tillegg er avokado rik på vitaminer og fiber. Slik blir avokadoen en super matvare for vektoppgang.
Avokado kan brukes som pålegg, tilsettes i salater eller lages til guacamole. Når avokado moses, kan den tilsettes forskjellig mat, som f.eks. dip og kalde supper. Og siden smaken er mild, kan den også skjules i mat hvor den ikke er en del av de vanlige ingrediensene, som f.eks. kremer, smoothie eller lapper.
Avokado er sunn mat til barn som spiser for lite.
Melk, yoghurt og andre meieriprodukter
Meieriprodukter er en god kilde til protein, og inneholder fett, kalsium og vitaminer, som er viktig for å bygge et sterkt skjelett. Mange ulike meieriprodukter passer ypperlig når det er ønskelig med vektoppgang.
Her er noen konkrete anbefalinger til ulike meieriprodukter:
Melk: velg helmelk eller lettmelk. Bruk som drikke og i matlaging.
Yoghurt og syrnet melk: velg de vanlige produktene, og styr unna lette / magre varianter. Bruk som mellommåltid, eller som ingrediens i f.eks. dip, sauser, desserter og smoothie.
Ost: velg vanlige typer. Bruk som pålegg, riv ost over pasta, supper, stekte grønnsaker, etc. Gulost i biter eller staver kan serveres som snacks eller tilbehør til mat. Mange barn liker harde oster med mye smak, f.eks. parmesan og manchego. Server med tannpirker, da vel!
Bruk rømme, creme fraiche, fløte, etc. som ingrediens i matlagingen, både middager, desserter og smoothie.
Hvis barnet er laktoseintolerant, finnes laktoseredusert og laktosefrie alternativer.
Meieriprodukter er variert type mat som er ypperlig å gi til barn som spiser for lite!
Olje og smør
Bruk av olje og smør er den raskeste måten å få opp antallet kalorier. Fett er det mest energirike næringsstoffet, og 1 ss olje (bruk f.eks. rapsolje som ikke gir smak) gir hele 100 kcal!
Tilsett olje eller smør til ferdig kokt pasta eller ferdig kokte grønnsaker, ovnsbak med olje, og ta ekstra olje i salatdressinger. Bruk smør eller margarin som pålegg.
Olje og smør gjør det enkelt å berike mat til barn som spiser for lite!
Fruktsmoothie
Frukt og bær er en viktig del av et sunt kosthold. Frukt og bær er heldigvis også lett å like! Bruk barnas favoritter som utgangspunkt, og lag energirike smoothier som er stappfulle av næringsstoffer! Frukt og bær inneholder et hav av vitaminer og mineraler, som er perfekt for barn som vokser og utvikler seg (og alle andre også!). Ikke minst styrker det immunforsvaret!
Lag smoothier som du beriker med ekstra energi og næring, så får du maksimum effekt til barnet som trenger å gå opp i vekt. Eksempler på matvarer du kan tilsette er avokado, melk og meieriprodukter (helmelk, fløte, yoghurt, etc.) og olje.
Fruktsmoothie er smakfull mat for barn som spiser for lite!
Egg
Egg er kjent for å inneholde alt, bortsett fra vitamin C. Egg er også kjent for å inneholde proteiner av beste kvalitet. Dette gjør egg til en fantastisk matvare!
Egg til brødmåltider gjør måltidene ekstra næringsrike. Her kan man serverer eggene stekt, kokt, som eggerøre og omelett. Egg kan også brukes for å berike mat, f.eks. dressing, sauser og supper.
Egg er fantastisk mat, særlig for barn som spiser for lite!
Nøtter og tørket frukt
Nøtter og tørket frukt gir mye energi på lite volum. Det finnes nå et bredt utvalg tørket frukt og nøtter i butikkene.
Tørket frukt og nøtter kan være et mellommåltid i seg selv, men det kan også drysses over yoghurt eller frokostblandinger, tilsettes i salater eller brukes som snacks. Mange nøtter er godt å blande med stekte grønnsaker, stekt ris eller stekte nudler.
OBS! For barn under 3 år, kan hele nøtter utgjøre en kvelningsfare.
Det kan man gjøre gjennom lek, nysgjerrighet og felles utforskning som er lystbetont for barnet.
– For eksempel at man lager en smakskonkurranse hvor man skal gi en karakter på matvarer hvor man vurderer farge, konsistens, smak, og si hva man synes smaken minner om, og så videre.
Det å lage et skjema hvor barnet får et kryss når de tør å smake på en ny matvare er også hendig, men her er det viktig å ha helt klare forutsetninger.
– Barnet må vite at de skal smake, men det er lov å spytte ut. Det er fornuftig å gi en belønning etter fem til syv kryss, forteller hun.
Derfor er dessert en dårlig belønning
Når du belønner er det på ingen måte ideelt å skulle gi dessert, godteri eller annen mat, men heller et tegneserieblad, en tur på kino eller i svømmehallen.
– Vi bruker strategier som vi tror er lure, og sier til barna at hvis du spiser opp får du en bolle, eller så får du en is. Det er ikke gode strategier å bruke mat som belønning eller trøst, forteller Steinsbekk.
– I studien Tidlig trygg i Trondheim har vi funnet ut at barna utvikler mer ytre styrt spising, som betyr at de spiser til det er tomt uavhengig av om man er mett, og trøstespising hvis foreldre bruker mat som belønning og trøst. Slike spisevaner kan gjøre at man spiser mer enn man trenger og får en uønsket vektøkning, forteller Steinsbekk.
Mindre porsjoner kan gi mestringsfølelse
Det er heller ikke sånn at barna alltid må spise opp.
– Det er noe som henger igjen i kulturen vår at man skal spise opp maten sin og da bruker vi ofte dessert som en belønning, som ikke er lurt. Det kan være at barnet ikke er sultent, forteller Steinsbekk.
– Det er viktig at barnet selv får regulere eget matinntak, legger hun til.
Å tillate barnet å ikke spise opp maten er altså helt greit, men Øverby ved Universitetet i Agder vil anbefale at man gir barnet mindre porsjoner, fordi det kan sørge for mestringsfølelse rundt middagsbordet og være en av de positive faktorene.
De fleste vil ikke anbefale å lage alternativ mat til barnet.
– Generelt sier man at man skal prøve å ikke lage noen annen spesiell mat til barnet, da kan de vente til neste måltid. Dette forutsetter selvsagt at det er barn som vokser normalt og er friske, påpeker Øverby ved Universitetet i Agder.
– Foreldre bestemmer hva barnet spiser, men barnet selv hvor mye - det skal kjenne på om det er sultent eller mett. Jeg tror kanskje det å skulle gi små porsjoner så man får noe mestringsfølelse, eller gjøre det slik at det ser innbydende ut.
Må barna sitte ved bordet når de ikke vil spise?
Når barna har bestemt seg for å ikke spise mer, er det ikke uvanlig at de har lyst til å rømme fra bordet. Hvis både lek og spill frister mer enn å sitte ved middagsbordet, kan det gjøre det mer vanskelig å få barnet til å ha fokus på maten.
– Måltidet er viktig for å tid sammen, forsøk å og man må gjøre det attraktivt å være sitte ved bordet. Stemningen rundt bordet er det de voksne som har ansvar for. «Det er helt ok at du ikke vil spise mer, men du må sitte her ved bordet sammen med oss» er greit å si, selvsagt avhengig av barnets alder, sier Steinsbekk fra NTNU.
Tesla har avduket pickup-elbilen Tesla Cybertruck
Bekrefter at Victorias Secret-showet avlyses
