Det er flere uker siden NRKs «Demenskoret» hadde premiere, men responsen som har kommet har vært massiv. På kort tid har programmet rørt nærmest en hel nasjon, og flere har tatt til sosiale medier for å hylle serien.

Ingrid Gjessing Linhave (45) leder programmet, mens sanger Kim Wigaard (34) er dirigent. De begge har opplevd sykdommen på nært hold, og Wigaards far døde av sykdommen i 2017.

Les også: «Demenskoret»-dirigenten har selv vært pårørende: – Vet hvor vondt det er

Det ser ut til at oppmerksomheten rundt programmet vil ingen ende ta, og «Demenskoret» virker å være på «alles» lepper om dagen. At den vanskelige tematikken nå blir belyst mener også flere er viktig. Deriblant komiker Terje Sporsem (46).

– Det er viktig å få demens og demenssykdommer på agendaen og snakke om det, noe NRK-programmet virkelig gjør, forteller Sporsem til Nettavisen.

Vondt å se forvandlingen

Terje Sporsem er selv pårørende, og for fem år siden fikk moren påvist demens. NRK-serien har derfor truffet en nerve hos han, og under torsdagens episode av «Sofa» trillet tårene da han så på «Demenskoret».

Han legger ikke skjul på at den gradvise forandringen hos moren har vært tøff å bevitne.

– Det er klart det er en stor sorg når mamma får en dødelig sykdom og se henne gradvis svinne hen. Folk har brukt et helt liv på å bygge seg opp en personlighet, utdanning, verdier i livet, hvem man skal være, sier han og fortsetter:

– Men samtidig er det så fint å se de øyeblikkene som minner om den hun en gang var.

Komikeren har ved flere anledninger vært svært åpen om morens sykdom, både i intervjuer og i hans komishow.

Han har sagt i et tidligere intervju med Nettavisen at han inkluderte morens demenssykdom i humorforestillingen hans, «Absolute norsk», fordi det var viktig å ufarliggjøre temaet og han ville bruke stemmen til noe godt.

– Går konstant med dårlig samvittighet

At et program som «Demenskoret» viser at mennesker med demens kan få en verdig alderdom og en verdig siste del av livet ved hjelp av musikk mener han er svært viktig. Han kan kjenne seg igjen i følelsene de pårørende i programmet kan føle på.

– Vi kjenner oss igjen i programmet, vi ser hvor viktig musikken er. Man kan synge en sang fra da mamma var ung og hun kan den, men hun husker ikke hva du heter. Sånne ting er jo ganske sterke opplevelser, sier Sporsem til Nettavisen.

Tilbudet rundt eldreomsorg varierer fra kommune til kommune, noe Sporsems familie selv har erfart. De har måtte gjøre flere endringer for å tilrettelegge moren og sykdommen.

Blant annet måtte foreldrene flytte fra hjemstedet Ålesund til Aukra kommune i Møre og Romsdal for at moren skulle få den hjelpen hun trengte. Ifølge Sporsem har hun nå flyttet til et omsorgshjem.

Les også: Carina Dahl så morfaren bli bortprioritert på sykehjem: – Skal ikke være sånn

Selv om familien har hjulpet til, forteller 46-åringen at det er faren som har stått i det mesteparten av tiden. Det skyldes mye fordi komikeren bor i Oslo, og til tross for at han har reist fram og tilbake så mye som mulig, kommer han ikke utenom å føle på dårlig samvittighet.

– Man går konstant med dårlig samvittighet. Man skal både ta seg tiden til å ta vare på den som er syk, samtidig som at man skal ta vare på de andre rundt, i tillegg til at man skal fortsette sitt eget liv.

– Mistet han litt etter litt

Tall fra FHI viser at over 100.000 mennesker lever med demens i Norge i dag, og det finnes over 400.000 som er pårørende til en rammet av sykdommen.

Vanessa Rudjord (46) vet også hvordan det er å være pårørende. Hun har tidligere åpnet seg overfor Se og Hør at hun mistet faren sin til demens i 2017, og kun tre uker opplevde hun nok en tragedie da hun mistet broren til kreft.

Selv om «Demenskoret» har blitt uhyre populært på kort tid, har det ikke vært like lett for alle å se på. Rudjord var nemlig ikke sikker på om hun orket å se på programmet etter å ha vært pårørende selv.

Sammen med venninnen Synnøve Skarbø (52), har de podkasten «Synnøve og Vanessa», og i den nyeste episoden kommer 46-åringen med flere åpenhjertige innrømmelser om hvordan hun taklet å være på sidelinjen av sykdommen.

Rudjord legger ikke skjul på at hun har flere ganger blitt rørt til tårer av programmet, og hun forteller Skarbø at lagfølelsen programmet viser er så rørende, men at det er noe hun selv ikke kjenner seg igjen i.

Les også: Atle Antonsen rømte landet: – Skammet meg så fælt

– Jeg var så langt ifra et lag da pappa fikk demens. Jeg synes det var veldig vanskelig, jeg følte at jeg mistet pappa, litt etter litt, sier 46-åringen i podkastepisoden.

Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Vanessa Rudjord. Hun har foreløpig ikke besvart Nettavisens henvendelser.

Rudjord forteller videre at det var hjerteskjærende å se at faren som en gang var en aktiv mann med god jobb og sosialt liv, ble forvandlet til en mann som satt alene på sykehjem.

Glad hun hadde en unnskyldning

Det har også gjort det fordrende for 46-åringen å se på «Demenskoret, og hun innrømmer at hun fylles med dårlig samvittighet for de tingene hun ikke klarte å gjøre for faren sin.

– Jeg klarte ikke å gjøre noen ting. Da jeg besøkte han synes jeg det var så forferdelig trist at jeg ble så deppa etterpå. Jeg var egentlig veldig glad for at jeg bodde i Oslo, for da hadde jeg en unnskyldning for å slippe å besøke han så mye, sier en brutalt ærlig Rudjord.

Siden hun synes det var utfordrende å være til stede under den tøffe tiden, var det en av brødrene hennes som tok vare på faren gjennom sykdommen. Hun tenkte stadig på at faren ville ikke husket om hun var der eller ei, og at han ikke var alene.

Etter at hun har sett «Demenskoret» har hun skjønt at hun gikk glipp av det viktige elementet ved å bare være der for sin demenssyke far. Hun har skjønt i ettertid at han var mer alene enn hun trodde.