*Nettavisen* Livsstil.

Birgit Skarsteins innlegg hylles: – Paralympics er kult, men vi skulle ikke vært her

 

MANGE MÅTER Å LEVE PÅ: – Vi kan ikke gå rundt og frykte livet, vi må leve mens vi kan. Men det er mange måter å leve på. Ofte når noen står på kanten til å ta sats, så hører vi andre rope: “Vi lever bare én gang - HOPP!” Jeg vil heller si: “Vi lever bare én gang - IKKE HOPP!”, skriver Skarstein i sitt innlegg på Facebook. Her er hun fotografert på Sognsvann i Oslo i 2018. Foto: Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Vi er inne i den heftigste tiden for sommerskader. Dette er beskjeden fra Birgit Skarstein til unge og voksne som mener livet er for kort til å ikke ta en risiko.

29.08.19 20:33

Det er i et sterkt innlegg på sin Facebook-side at Skarstein tar opp problematikken med det som kalles for «sommerskadene».

Nå er det høysesong for denne typen ulykker, som ofte skjer på grunn av risikovillighet, fart og alkohol.

Selv om det finnes mange paralympiske grener og mye livsglede uavhengig av funksjon, er utfallet av et lite gjennomtenkt hopp lotto, helt uten gevinst. Det er lett å føle seg som verdensmester, eller bare ha klokketro på at "det går sikkert bra" - helt til det plutselig ikke gjør det. VM i kjekkaseri kan fort bli VM i kjelkehockey, skriver hun i innlegget.

Innlegget til Skarstein er illustrert med en video av en fyr som hopper fra et hustak og ned i et barnebadebasseng. For mannen på bildet gikk det utrolig nok bra, men i ettertid har han innsett at det kunne gått veldig galt.

Flaue over å fortelle hvordan de skadet seg

På telefon fra VM i Østerrike forklarer hun bakgrunnen:

– Jeg har gått og tenkt på å si noe om det i hele sommer og det slo meg at nå nærmer det seg min egen dato, sier Birgit Skarstein med henvisning til dagen i september hvor hun selv hoppet ut fra to meters høyde og traff bunnen forkjært.

Hun presiserer at det hun vil advare om er ulykker hvor du selv kan kontrollere risikoen.

– Det er varmere i vannet nå enn i juni. Folk har hatt en sommer med bading og mange hopp og man tør kanskje mer enn man gjorde i starten av sommeren.

Da Birgit selv havnet på Sunnaas sykehus ble hun overrasket over at mange av pasientene var unge menn som hadde knekt nakken.

Ofte starter historiene deres med «jeg skulle bare...»

– Flere ble flaue da de skulle fortelle hvordan de skadet seg, fordi det var så dumt. Det kunne være at de var på vei hjem fra byen og bestemte seg for å stupe uti for å ta et bad eller at de hadde glemt nøkkelen og klatret i takrenna opp til fjerde etasje, forteller Birgit.

Les også: Så mye paracet kan du gi barnet ditt

«Skal bare klippe en gren, skal bare male et panelbord»

Klinikkoverlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus forteller at tre fjerdedeler av pasientene deres er menn, som ofte lever aktive liv.

Han forteller at medieoppmerksomheten rundt stupeulykker har vært stor og at de synes å se en positiv effekt av det, men at det fortsatt er mange hverdagsskader som lett kunne vært unngått.

Klikk på bildet for å forstørre.  

LEGE: Klinikkoverlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus forteller at tre fjerdedeler av pasientene deres er menn, som ofte lever aktive liv.

– Det som er interessant med en del av disse skadene, er at det handler om noen sekunders uoppmerksomhet og tankeløshet, og de preges av at det kan hende både deg eller meg, sier han og utdyper:

– Det er de som bare skal male det siste panelbordet på huset eller strekke seg litt lenger for å klippe en gren. Det er viktig å snakke om disse hverdagslige ulykkene, for de ser vi mye av, forklarer han.

Han peker på en tendens hvor pasientene er i økende alder.

– Vi har eksempelvis folk opp i 70- og 80-årene som holder på med alt fra felling av trær til maling av vegger, mens de egentlig burde sett på tv eller spilt ludo. Det er fordi vi i høyere grad er mer aktive senere i livet enn vi var tidligere.

Les også: Dette kan hodepinen din fortelle deg

Problemer med alt fra fritidsaktiviteter til tarm og sexlivet

Skarstein er spesielt opptatt av å nå ut til de unge som ser videoer av stunts og tenker at det ser fett ut og lar seg inspirere til å prøve selv.

– Det finnes mange «dritfete» videoer der ute, men på mange av videoene kan det være helt tilfeldig at det går bra, sier hun og fortsetter:

– Det er de videoene og tingene du ikke har sett som du må huske på - når du må opp av vannet, men beina dine ikke har følelse lenger.

Ofte når noen står på kanten til å ta sats, så hører vi andre rope: «Vi lever bare én gang - HOPP!» Jeg vil heller si: «Vi lever bare én gang - IKKE HOPP!»

Hun forteller om en følelse av å miste mye mer enn kroppen.

– Du kan miste aktiviteter du liker med familien og venner, ikke klare å jobbe lenger, ha mye smerter, få problemer med mage og tarm, og endret seksualfunksjon. Det er vanlig for de som har opplevd det, men det er ikke noe man snakker så mye om.

– For pasientene kan disse tingene være mye vanskeligere å oppleve enn det å havne i rullestol, supplerer overlege Glott.

– Det er ikke smerter og tarmproblemer du har bilde av i hodet når du står på toppen av den klippen, for da tror du du er udødelig. Hadde jeg visst om det da jeg sto der og skulle hoppe hadde jeg aldri gjort det, påpeker Skarstein.

Les også: Märtha Louise skadet etter fall fra hesteryggen

Skader fremstilles feil i film og serier

Klinikkoverlegen mener at vi må være bevisst på at ting vi ser, enten det er av profesjonelle utøvere eller i film ikke alltid stemmer overens med virkeligheten.

– De fleste stunt som vises i film eller serier ville vært dødelige, så det vi får se er en grov karikering av traumeomfanget. Det er en grotesk uoverenstemmelse mellom det man ser på filmer og det som i virkeligheten er faren, sier Glott engasjert.

– Er det «jackass»-filmer så er det ofte filmer hvor folk har trent og lært seg å falle, selv om det også der er risiko, påpeker han.

Les også: Når ungdom får stille spørsmål helt anonymt, er det dette de lurer på

«Det skjer ikke meg»

Innlegget Skarstein skrev har fått mange til å tagge både barna sine eller kjærester og ektefeller. Skarstein håper det hun bidrar meg kanskje kan forhindre nakkeskader.

– Jeg forstår at det er vanskelig. Jeg husker en gang etter jeg ble lam at broren min løp ut døra hjemme for å stå på snowboard og mamma sprang etter ham med ryggskinne. Han sa han ikke kom til å skade seg, så til og med han som har en storesøster tenker sånn som de fleste av oss, at «det skjer ikke meg».

Derfor mener hun det er viktig at foreldre tar en prat med barna om risikoer man utsetter seg selv for.

– Om det jeg skriver kan hindre bare én ulykke så er jeg fornøyd.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag