29. desember sovnet komiker og samfunsdebattant Shabana Rehman stille inn med sine nærmeste rundt seg. Hun ble bare 46 år gammel.

I tiden etter har folk fra hele landet hedret og minnet Rehman, både nære og kjære, og minneord fra artister, komikere og stortingspolitikere har strømmet inn.

Forfatter og filmskaper Adel Khan Farooq delte på sin side sine tanker og meninger om samfunsdebattanten på nettsiden Utrop.no tirsdag.

Der skriver han blant annet hvordan Rehman ble svartmalt innad i det pakistanske og norsk-pakistanske miljøet på 90-tallet, noe han selv ble vitne til. Og av nettopp den grunn, mener han det er viktig å løfte frem hva Rehman faktisk har gjort.

– Ga alle pakistanere et dårlig rykte

En kvinne som løftet menn, malte seg naken i norske farger og viste rumpa er noen av eksemplene forfatteren kommer med i innlegget sitt. Dette skal imidlertid bare ha vært en liten del av det som ble sagt om Rehman.

Farooq minnes at samfunnsdebattanten et gjengående tema på pakistanske sammenkomster, og hun skal ha blitt omtalt som en pakistansk kvinne uten ære og skam.

«En kvinne som ga alle pakistanere et dårlig rykte. En som gjorde alt dette fordi hennes eneste mål var å tilfredsstille nordmenn, ble det sagt. Vi ble oppdratt til å hate Shabana», skriver Farooq.

Videre nevner han at komikeren ble «syndetreet» de ble advart å nærme seg mot. Til tross for ryktene syntes forfatteren selv den gang at det var spektakulært hvordan komikeren holdt på:

«Jeg tror det var flere av oss som tenkte sånn, men hun var for kontroversiell til at vi kunne tillate oss å si 'la henne gjøre som hun vil'. Vi var for feige, rett og slett».

Les også: Kameraene fulgte Shabana det siste året: Nå kommer dokumentarserien

I voksen alder ser derimot Farooq forbi alt han ble fortalt som barn, påpeker han overfor Nettavisen.

– Det er lett å tenke at Shabana var flink til å kritisere, men ikke hylle. Det jeg har innsett i voksen alder er at hun var kritisk til alt som var klanderverdig, uavhengig av religion, kjønn og etnisitet, sier han.

Gjorde ting som var «unormalt»

Forfatteren og filmskaperen tror Rehman fikk det negative omdømmet blant flere innad i det norsk-pakistanske miljøet fordi hun ikke gikk stille i gangene.

– Det var nok en usagt sannhet om at man ikke skulle være som Shabana, det gagnet ikke familien. Hun gjorde ting som var unormalt, sett fra pakistanske øyne, forklarer han.

Farooq sammenlikner det med norske familier som skammer seg over at døtrene er med på realityprogrammer som «Paradise Hotel» og «Ex on the Beach».

– Det tror jeg er ganske flaut for mange hvite foreldre, men som ikke tør å si det høyt. Det er litt det samme i minoritetsmiljøer, men da «slut-samer» man det mer.

Han påpeker samtidig at han tror 46-åringen er årsaken til at flere norsk-pakistanere har integrert seg i samfunnet fortere.

– At hun var så ekstrem tror jeg har ført til at flere med minoritetsbakgrunn har turt å stikke hodet fram. Hun har bidratt til å åpne rommet for andre måter å være en minoritet på, mener han.

– Det var da jeg skjønte det

Det var ikke før Adel Khan Farooq ble invitert i komikerens bursdag i voksen alder at han skulle få bekreftet de positive tankene han hadde om Rehman, som møtte ham ikledd tradisjonelle, pakistanske klær.

«Det første jeg tenkte var at bekledningen måtte være en slags «statement», og her hvisket setningene fra barndommen meg i øret: 'Hun bare later som, bror'. Men jeg ristet det vekk. Det var tross alt hennes dag. Hun kunne kle seg som hun ville», skriver forfatteren i Utrop-innlegget.

Men da de snakket sammen endret alt seg.

Les også: Åpner opp om pilleavhengigheten: – Skummelt å dele

– Jeg fikk et inntrykk av en livlig, gøyal dame som var veldig jordnær. Det var ikke noe ønske om å være kontroversiell. Hun var en vanlig dame med menneskelige behov som alle andre, sier han til Nettavisen.

I bursdagen skal det både ha vært nordmenn og pakistanere til stede, og det var først da han observerte hvordan representantene for de ulike samfunnslagene kommuniserte sammen, at han fikk en åpenbaring.

«Det var da jeg skjønte det. Shabana var verken på den ene eller den andre siden. Shabana var bare Shabana», skriver han.

Mener hun bør vinne pris

Shabana Rehman har mottatt flere priser for sitt arbeid som både komiker og samfunsdebattant.

Blant annet ble hun sammen med Aslam Ahsan tildelt Fritt Ords pris i 2002 for arbeidet deres med å bygge broer mellom kulturer, og i 2022 fikk hun Norsk PENs Ossietzkypris for sitt arbeid for ytringsfriheten.

Hun har imidlertid ikke mottatt noen pris fra en norsk-pakistansk organisasjon, noe Farooq mener er på tide.

Han retter spesielt søkelyset mot 14. august-komiteen som for to år siden delte ut priser i forbindelse med femtiårsmarkeringen for pakistansk innvandring.

– Det er viktig at man kan anerkjenne arbeidet hennes ved å gi henne en pris, og ikke tenke at hun har fått så mange norske priser at mange norsk-pakistanere tenker «hun gjør det nordmenn forventer av henne». Selv om man er uenig så kan man anerkjenne det arbeidet hun har lagt ned, sier forfatteren til Nettavisen.

Etter artikkelen ble publisert har imidlertid 14. august-komiteen delt nyheten om at Shabana Rehman skulle få prisen som årets norskpakistaner, som deles ut på Pakistans nasjonaldag 14. august. Det forteller lederen av komiteen, Aamar Javed Sheikh, til Dagsavisen. Sheikh kan også fortelle at han Rehman fikk vite at hun skulle få prisen før hun døde, noe hun ble glad for.