Gå til sidens hovedinnhold

Bør man gi barna straff? Psykologen mener det er én ting som er mye mer effektivt

– Å ikke straffe barnet er ikke det samme som å la barnet bestemme alt, mener psykolog.

Hva tenker barn om straff?

En ny studie fra prestisjeuniversitetet Yale har undersøkt nettopp det. Når barn straffer andre barn for å ha gjort noe de ikke skal, hva er motivasjonen bak?

Forskerne spurte seg om det handler om å få hevn eller om det var fordi de ønsket at vedkommende skulle lære seg en lekse, eller begge.

For å få et svar på dette undersøkte forskerne 251 barn i alderen fire til syv år. De fikk se en video av et barn som rev i stykker et annet barns tegning.

Deretter måtte barna i forskningsprosjektet bestemme om barnet som rev i stykker tegningen skulle bli straffet i form av å bli fratatt iPad-en sin. Haken? Om de ville straffe, så måtte også deres egen iPad låses inn.

Barna ble delt inn i to grupper:

En ble fortalt at om de valgte å gi en straff, så ville ikke barnet som skulle straffes få vite grunnen til det.

Den andre gruppen fikk vite mer, nemlig at hvis de straffet handlingen, så ville barnet få beskjed om at det var fordi han eller hun rev i stykker tegningen.

Les også: Hvordan takle merkedager etter et samlivsbrudd?

Læring kom foran hevn

Funnene tyder på at barna er mer opptatt av én ting når det kommer til straff: At barnet skal få lære av sine feil når de blir straffet.

For selv om 26 prosent av barna i gruppe én ønsket å straffe, så var sannsynligheten 24 prosent større for at barna i gruppe to ville straffe.

– Muligheten til å lære en som har gjort noe galt en lekse motiverer barn til å straffe mer enn ønsket om hevn, eller å se dem lide for det de har gjort, forteller forsker og psykologiprofessor Molly Crockett til Science Daily.

– I en tidlig alder virker barn utstyrt med både et ønske om å straffe for at rettferdigheten skal seire, og et ønske om å få dem til å forbedre oppførselen til neste gang, forteller hun, selv om de også la merke til at hevn er en faktor for barn.

Les også: Slik forteller du barna at dere skal skilles

– Blir lett en kamp mellom foreldre og barn

Så hva betyr disse funnene for foreldre? At det er effektivt å straffe ved å eksempelvis ta fra barnet iPaden så lenge man forklarer hvorfor?

Nei, tror psykolog Melinda Estelita Henriksen.

Funnene i undersøkelsen til tross, så mener hun at straff ikke er en god måte å lære barn en lekse.

– Når vi straffer barn er det lett at vi blir motstandere i en kamp mellom foreldre og barn. Om vi tar barnets perspektiv og forsøker forstå hva som ligger bak oppførselen er det lettere å finne gode løsninger, påpeker hun.

Les også: Her er trikset som endelig fikk kresne Ellinor til å smake på maten

– Ikke det samme som at barnet får bestemme alt

Det er imidlertid ikke det samme som at barnet får bestemme alt, men betyr heller at man tar lederskap på en annen måte, forklarer psykologen.

– Se for deg en god leder på jobben for deg som voksen. Er det en som kommer inn og legger ned reglene uten at noen får si noe? Eller er det en leder som finner ut hvor skoen trykker, men også har sine tanker, og ting de må forholde seg til som de andre ansatte ikke trenger å ta hensyn til, som mål og budsjetter.

– På samme måte kan ikke barna ta hensyn til ting som familieøkonomi og vasking, vi har ansvaret og oversikten. Og det er vi som bestemmer.

En annen måte å se på det på, er å se for seg hvordan du oppfører deg overfor venner om de innrømmer sine feil eller mangler.

– Da ville du nok ha lyttet, vist forståelse eller kommet med forslag som kan hjelpe dem, påpeker hun.

Psykologen mener at kjeft og straff fører til at vi kan snakke stygt til oss selv når vi har gjort noe feil eller galt.

– Vår generasjon og generasjonene før oss har ofte vokst opp med straff eller kjeft som metode. Den måten vi ble møtt på, er det også lett for at vi møter oss selv med. Vi kan kjefte på oss selv inni oss når vi har gjort noe dumt. Men hjelper det?

Derfor mener hun det er viktig å huske at den stemmen vi har overfor barnet, kommer barnet til å ha ovenfor seg selv i voksen alder.

– Når de blir voksne og har en dårlig dag hvor alt går på tverke - da vil du ikke at barnet ditt skal tenke at de ikke får til noe eller at de er et dårlig menneske.

Les også: Ford-metoden elskes og hates: Slik unnslapp Caroline trøtte «gråtebarn»

Handler det om barnets vilje, eller evne?

Ifølge Henriksen har kunnskap om barn endret fagfolks barnesyn de siste årene.

– I slike situasjoner ser man nå at det står mer på barnets evne enn vilje, forteller hun.

– Det kan i mange situasjoner hende de har prøvd å gjøre sitt beste. Barn som gjør mye ugagn kan jo minne om Emil i Lønneberget, men han hadde jo et eller annet han forsøkte, så gikk alt til hå hver gang. Sånn er det med barn, de gjør feil, de har ikke skjønt det. Derfor er det å forsøke å ta barnets perspektiv sunt.

Fremfor å bruke straff, råder Henriksen til å prøve å finne ut hvor hindringene er og på hvilken måte du som forelder kan lære barnet hva som er en bedre løsning.

Dermed møtes barna av naturlige konsekvenser av det de gjør.

– Det er bedre enn straff, mener hun.

Har for eksempel barnet ditt lekt rundt eller somlet før leggetid, som er en kjent sak for mange småbarnsforeldre, så ville hun fremfor å komme med straff eller trusler, løst det ved å forklare hva som er følgen av det:

«Nå brukte vi all denne tiden før legging på å springe rundt og herje, så da blir det ikke tid til lesing.»

Les også: Kjefter du på barna dine? Derfor advarer ekspertene – og dette bør du helst gjøre

Når det koker rundt hodet på deg

Likevel er det ikke til å stikke under stol at ikke alle situasjoner blir fullt så fredfulle.

Som foreldre vil man gjerne alltid ha evnen til å telle til ti, for så å kunne reagere på den rette måten, men noen ganger går det en kule varmt.

Kanskje har barnet ditt har gjentatte ganger gjort noe de egentlig ikke skulle, som å helle ut hele håndsåpen i vasken så det bobler over med skum og vann, eller gravd hull i den nye, grønne plenen.

Da er det lett å komme med trusler om inndragelse av iPad eller lørdagsgodteri.

– I slike situasjoner så må vi voksne huske at det er vi som får problemene, mens barnet kanskje har det gøy eller ikke forstår meningen med vår regel.

– Her ville jeg sagt at «jeg ser at du synes dette er kjempegøy, men mamma liker ikke at hele gulvet er vått og at vi bruker opp såpen. Hva med at du bruker litt ekstra såpe når du skal bade i morgen, men at vi lar såpen her være i fred?»

Hun understreker at det er veldig viktig å prøve og forstå barnets perspektiv.

– Ofte har ikke barna ord for det selv, men utforsker man litt, så ser man kanskje hva som egentlig var grunnen.

Som foreldre kan man også ha et ønske om å forandre mønsteret med å gi straff om barnet ikke gjør som de vil, men så føler man kanskje at det ikke er like virkningsfullt.

– Det sies at vi lærer best når vi kjenner oss rolig og glad, så hvis en situasjon eskalerer og man blir utrygg, kavete og stressa så er man mindre mottagelig for læring og nye impulser, da tar følelsene over, forteller hun.

Fikk du med deg denne?

Foreldre må vite at én dårlig dag her og der ikke skader

I jobben sin som psykolog ved et kommunalt familiehus opplever hun at det er mye skam knyttet til det å bli sint eller å gi en straff som foreldre.

– Jobben min består mye av å berolige foreldre om at de er gode nok. De som er veldig opptatt av å gjøre det bra med barna sine har kanskje lest mye og blitt så opptatt av alle fallgruvene de kan gå i, at de blir redd for å skade barnet hvis de har en dårlig dag.

Flere foreldre trenger å vite at barn tåler at man ikke responderer hele tiden sånn man skulle likt. Det mener psykologen er viktig å normalisere.

– Det klarer ingen av oss, det klarer ikke engang jeg som er psykolog og burde vite bedre. På den andre siden har du kanskje de som bruker straff og konsekvens mye uten å tenke over det, påpeker hun.

– På samme måte som barna, så gjør foreldre også så godt de kan og innimellom klarer man det ikke og da blir det kanskje til at man kjefter eller truer med straff.

– Å gjøre seg bort en gang i blant, sammenlignet med å syntes at kjeft og straff er riktig, er to forskjellige ting, sier Henriksen.

Psykologen mener slike situasjoner kan bli snudd til at barna lærer noe.

– Det er fint for barn å oppleve at også foreldre gjør feil innimellom som de må unnskylde.

Når bør man søke hjelp

Det at foreldre havner i en situasjon hvor de har vært nær ved å trå over en grense, er ikke så uvanlig som mange kanskje tror, forteller psykologen. Ofte skjer slikt i situasjoner med mye stress.

– Når er det man søker hjelp?

– Det kan være når man opplever at man plutselig tok litt hardt i og så er man i ferd med å bli voldelig. Det er nok noe mange flere opplever enn de vi snakker med, men så er det så skamfullt. For jeg tror mange tenker at om de forteller det, så blir det umiddelbart sendt bekymringsmeldinger, sier hun.

Hun understreker at å snu noe som er iferd med å utvikle seg negativt mellom deg og barnet, kan være mye lettere enn man tror, hvis man våger søke hjelp.

– Nå finnes det en hjelpetelefon for foreldre som kjenner hverdagen som forelder er vanskelig. Det kan jo være første steg, påpeker hun.

Hjelpetelefonen er et nytt tilbud i 2020, hvor veiledere fra Mental Helses hjelpetelefon bistår omsorgspersoner med hjelp, veiledning eller som har behov for å snakke med noen. Tjenesten er døgnåpen og finnes både som chat og telefon.

I tillegg anbefaler psykolog Henriksen at foreldre som vil lære mer om dette, kan benytte seg av trygghetssirkelen, som blant annet finnes som bøker og kurs i mange kommuner. Et alternativ er også å oppsøke foreldreveiledning ved helsestasjonen der du bor.

– Andre tips til foreldre er nettsidene FolkOm og Foreldrehverdag. Begge sidene er proppfulle av fine, små videoklipp, forteller hun.

Les også

Disse skrekkulykkene endret Formel 1-historien for alltid

Les også

Privatdetektiv Knut Brende taper penger på grunn av korona: - Uten alkohol og reiser, er det vanskelig å være utro

Les også

Dette er alle «Maskorama»-hintene

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken