*Nettavisen* Livsstil.

«Broken heart syndrome»: Du kan faktisk dø av hjertesorg

EKTEPAR I SORG: Vi leser stadig om ektepar som dør ved få timers mellomrom. Er det mulig å dø av sorg?

EKTEPAR I SORG: Vi leser stadig om ektepar som dør ved få timers mellomrom. Er det mulig å dø av sorg? Foto: Getty Images

Vi leser stadig om eldre ektepar som dør med kort tids mellomrom. Er det tilfeldig? Eller kan kroppen rett og slett gi opp når man mister den man elsker?

«Han døde av sorg etter 67 års lykkelig ekteskap med sin Ingebjørg.»

Setningen er hentet fra et ektepars dødsannonse i 2015. Paret var gift i 67 år. Ifølge nekrologen døde Rolf av sorg tre dager etter sin kone.

Ingebjørg og Rolfs historie er imidlertid ikke unik. Vi leser stadig om par som ikke orker å leve uten hverandre, og som dør med kort tids mellomrom.

Nylig gikk historien om Jeanne og Clair, ekteparet gjennom 45 år som døde med få minutters mellomrom, verden rundt.

Clair ble alvorlig syk og ble innlagt på sykehus. Noen få minutter før han døde, snakket han med sin kone på telefonen. Jeanne bodde på eldrehjem, og et familiemedlem ble bedt om å besøke henne for å levere den triste nyheten.

Men da de gikk inn på Jeannes rom, lå hun død i senga si.

Skjer slike ting ofte? Eller er det bare media som er flinke til å plukke opp slike historier?

Klikk på bildet for å forstørre.

EKTEPAR: Clair "Cos" Vance og kona Jeanne Vance døde med få timers mellomrom etter 45 års ekteskap. Foto: NTB Scanpix

«Broken heart syndrome»

Vi kan starte med å etablere en viktig faktor:

Det er faktisk mulig å dø av hjertesorg.

Dette kalles «broken heart syndrome», og ble for første gang omtalt i et japansk tidsskrift i 1990, da under det japanske navnet «Takotsubo».

«Broken heart syndrome» utløses av akutt stress, sjokk eller sorg. Kroppen responderer med å bombardere hjertet med stresshormoner, som gjør at hjertet lammes og slutter å pumpe.

Resultatet er alvorlig hjertesvikt.

Første gang Maja-Lisa Løchen, hjerteforsker og professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø, hørte om Takotsubo, trodde hun det var tull, skriver Forskning.no.

Nå har hun sett en rekke pasienter med Takotsubo, og vet at det er helt reelt.

Symptomene tilsier egentlig at pasientene har hjerteinfarkt: Pusteproblemer, kvalme, høyt blodtrykk, rask puls og smerter i brystet. Når man senere tar røntgen og ultralyd av vedkommendes hjerte, ser man imidlertid at hjertet har tatt en ny form:

Venstre hjertekammer har svulmet opp og hjertet ligner på en krukke.

- Felles for pasientene med Takotsubo er at de alle har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress, har Løchen tidligere uttalt til Forskning.no.

Takotsubo kan være dødelig, men ofte blir pasientene helt friske igjen etter noen dager eller uker.

I 95 prosent av tilfellene, rammer syndromet kvinner. Forskerne tror det kan skyldes kjønnshormoner, men dette er ikke bevist.

Den vanligste årsaken er imidlertid ektefeller eller andre nære personers død.

Gjør oss syke

«Ektefelles død» ligger helt i topp på lista over livshendelser som har størst sjanse for å gjøre oss syke.

Lista tar utgangspunkt i en anerkjent studie fra 1967, utført av psykiaterne Thomas Holmes og Richard Rahe, som går under navnet «Life events scale», eller «Holmes and Rahe stress scale».

Holmes og Rahe hadde som mål å finne ut hvilke livshendelser som fører til mest stress - og som oftest gjør oss syke.

Psykologspesialist Atle Dyregrov har jobbet med mennesker i sorg i over 40 år.

- Noen mennesker gir opp livet når de mister partneren sin. Hvis man har levd sammen i 50-60 år, er det enkelte som føler at livet blir helt tomt når den andre går bort. Men jeg har også sett det motsatte, nemlig mennesker på over 90 år som har en helt utrolig evne til å omstille seg og gå videre i livet, sier Dyregrov, og legger til:

- Men det stemmer at man har økt risiko for dødelighet den første tiden etter dødsfall i nær familie. Dette gjelder imidlertid ikke bare for eldre, men de er mer utsatt fordi høy alder gjerne kommer med andre risikofaktorer.

Klikk på bildet for å forstørre.

PSYKOLOG: Atle Dyregrov har jobbet med mennesker i sorg i over 40 år. Foto: UiB

Sorg utløser hjerteproblemer

«Broken heart syndrome» er imidlertid et akutt, forbigående hjertesvikt med relativt lav dødelighet. I en analyse av data fra 4.679 pasienter, var det kun 2,4 prosent som døde i forbindelse med anfallet.

Men sorg kan også utløse andre hjerteproblemer, forteller psykologspesialist Dyregrov.

En studie fra 2012, viser at man har økt risiko for akutt hjerteinfarkt de første dagene etter en person du står nær har gått bort.

- Det kardiovaskulære systemet er veldig responsivt, og reagerer veldig på stress og sjokk. Andre sykdommer, som for eksempel kreft, utvikles over tid, mens betydelig stress raskt kan gå hardt utover hjertet, forklarer psykologen, og legger til:

- Det er imidlertid svært få som faktisk dør av sorg. Men det fysiske og psykiske henger tett sammen, så det er ikke rart at sterke psykiske påkjenninger også påvirker oss rent kroppslig.

Økt risiko i mange år etter dødsfallet

Det er umulig å sette en tidsramme på hvor lang tid man bruker på å komme seg videre etter man har mistet noen som står deg nær.

Det finnes studier som viser at enker og enkemenn har høyere risiko for å dø i flere år etter de blir alene.

En studie utført av forskere ved Norges Arktiske universitet, viste økt dødelighet hos enker og enkemenn sammenlignet med gifte.

Generelt sett er risikoen for å dø etter å ha mistet ektefellen sin aller høyest i én til syv dager etter dødsfallet, og det er først og fremst det første året som er kritisk, skriver Dagens Medisin.

For kvinner, er risikoen for å dø 34 prosent høyere det første året etter de blir enker. Menn har 29 prosent høyere risiko for å dø det første året.

Akkruat hvorfor det er forskjell på menn og kvinner, vet ikke forskerne. Gjennom sine 40 år krisepsykologien, har Dyregrov imidlertid lagt merke til noen kjønnsforskjeller:

- En del menn er dårligere til å ta vare på helsen sin enn det kvinner er. I de tilfellene hvor ekteparet har levd etter tradisjonelle kjønnsroller, hvor kvinnen har lagd mat og hatt kontroll i hjemmet, blir mannen gjerne sittende igjen litt hjelpeløs.

Menn og kvinner takler sorg på ulik måte

Dyregrov forsket på sorgprosesser menn og kvinner på 80-tallet og er litt overrasket over at funnene han gjorde for 30-40 år siden, fortsatt er gjeldende.

- Generelt sett kan vi si at menn bearbeider sorgen gjennom handling. De er ikke så opptatt av å snakke så mye om det. Kvinner, derimot, søker sammen, prater masse og bruker nettverket sitt i langt større grad enn det menn gjør.

Dette er i samsvar med det mange psykologer sier om ulikheter i måten menn og kvinner takler samlivsbrudd på, som i aller høyeste grad også kvalifiseres som en sorgprosess.

- Kvinner er mye flinkere på brudd enn det menn er. Dette henger sammen med at kvinner er flinkere til å vedlikeholde relasjoner til venner og familie mens de er i et parforhold, så når alt brister, har de et nettverk rundt seg. Menn blir derimot sittende mye alene og lide i stillhet, har familieterapeut Thomas Winther tidligere uttalt til Nettavisen.

Dyregrov er i stor grad enig. Mens kvinner finner støtte og omsorg i nettverket rundt seg, blir menn i større grad sittende alene med sorgen.

Det er i utgangspunktet positivt at kvinner søker sammen, men det kan også bli for mye av det gode.

- Kvinner har lettere for å gruble og finner gjerne venninner som grubler sammen med dem. Da er det fort gjort å kjøre seg inn i et spor som ikke er så konstruktivt. Det som i utganspunktet er beskyttende, altså å snakke om det vonde med de som står deg nær, kan dermed også bli en påkjenning.

- Hvordan bør man helst takle sorgen, da? Som en mann eller som en kvinne?

- Kanskje noe midt i mellom. Menn er flinkere til å skru av tankene, men går ofte litt for mye bort fra sorgen og bearbeider for lite. Kvinner, derimot, kan grave seg ned i sorgen ved å prate for mye om det, og bør egentlig gå litt mer bort fra den.

Trikset er altså å finne en balanse mellom å bearbeide sorgen, men samtidig løfte blikket og se fremover.

- Det er viktig å kunne ta en pause fra sorgen innimellom. Gå ut blant folk, vær sosial og snakk om noe annet. I tillegg er det lurt å signalisere tydelig til omgivelsene hva man trenger, råder Dyregrov.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.