Solen skinner, gresset blir grønt og trær og blomster i hagen spirer. Et annet sikkert vårtegn er lyden av gressklippere, motorsag og vinkelslipere.

Loven om helligdag og helligdagsfred

Men er du klar at det i følge helligdagsloven egentlig ikke er lov å klippe gresset på søndager?

I Norge har vi nemlig en lov om helligdager og helligdagsfred. Setter du i gang med motorsaga på 1. pinsedag og irriterer naboen så mye at han ringer politiet, kan du i ytterste konsekvens bli straffet med bøter. Loven gjelder for de ulike helligdagene, men også for søndager.

«På helligdag fra klokka 00 til klokka 24 samt påske-, pinse- og julaften etter klokka 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm», står det i § 3 i lov om helligdager og helligdagsfred

Ledd to i paragrafen sier at det «ikke er tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet», så mye har forandret seg siden den gangen loven ble opprettet, men det betyr ikke at mye av dette gjelder i dag.

— De fleste har kanskje hørt om helligdagsfred, men har ikke noe forhold til denne loven og vet ikke hvordan man skal forholde seg til den, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Han understreker at det ikke holder å la gressklipperen ligge kun i kirketiden på søndager og andre helligdager. Da skal det faktisk etter loven være stille fra klokken 00 til 24.

Loven gjelder selvfølgelig ikke bare for bråkete arbeid utendørs, men også for en god fest i solveggen på verandaen. Her er det lurt å vise hensyn og heller flytte seg innendørs på kvelden.

Lov om helligdager og helligdagsfred gjelder for disse dagene:

  • Vanlige søndager
  • Første nyttårsdag
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • Første påskedag
  • Andre påskedag

  • Kristi himmelfartsdag

  • Første pinsedag

  • Andre pinsedag

  • Første juledag

  • Andre juledag

Les også: Ikke aktuelt å fjerne helligdager i Norge

1. mai er ikke helligdag

Den oppmerksomme vil se at 1. mai ikke er en helligdag.

Arbeidernes kampdag har siden 1890 blitt markert med tog og paroler for å hedre arbeiderbevegelsen. Mange har derfor hatt en forståelse av at man skal la arbeidet ligge for den dagen, og i alle fall det som lager høy lyd utendørs.

Allikevel er det flere som ser sitt snitt til å bruke fridagen til å trimme hekken og legge platting.

Siden den ikke faller inn under helligdagsloven, er det altså fritt frem for naboen til å drive med så mye støyete arbeid som de vil, innenfor rimelighetens grenser.

Hva er «utilbørlig larm»?

Det som kanskje er det viktigste spørsmålet i denne sammenheng, er hva «utilbørlig larm» faktisk er definert som. Undertegnede har gjort flere Googlesøk på området, og ikke funnet noen klare definisjoner.

På eiendomsadvokater.no kan man lese: «Bestemmelsen om helligdagsfred har fått relativt stor praktisk betydning ved at norsk politi jevnlig stopper bruk av motoriserte gressklippere og motorsager, som regnes som «utilbørlig larm», på søndager».

— Utilbørlig larm vil si støy som er mer enn hva som er rett og rimelig, og rammer blant annet bruk av støyende hageredskaper, kan du lese på adovokat.no.

Så selv om loven ikke definerer nøyaktig hva der er, bekrefter operasjonsleder i Oslo-politiet Tor Jøkling overfor NRK at «Motorsag, gressklippere, vinkelslipere og tilsvarende helt klart er innenfor disse bestemmelsene» og at støyen må være innenfor rimelighetens grenser.

—Noe støy må vi nok tåle til tross for at det er helligdagsfred. Det som avgjør om støyen skal tolereres er hvor vidt den kan anses å være utilbørlig, sier vakthavende politiadvokat i Øst politidistrikt, Tea Sletto Øverseth.

Folk burde heller vise hensyn både når det gjelder intensitet og varighet av støy, og at man dropper det mest støyende arbeidet på helligdager.

— Det er lov å bruke sunn fornuft i en slik vurdering. Det kan for eksempel være greit å kontakte naboen og si litt om hva du har tenkt til å jobbe med på helligdagen og varigheten av arbeidet ditt, fortsetter hun.