*Nettavisen* Livsstil.

D-dagen ble vendepunktet i andre verdenskrig. Mye takket være to ørsmå ubåter

D-dagen

05.06.19 21:51

I 2019 er det 75 år siden den beryktede D-dagen, kallenavnet på invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike under 2. verdenskrig.

En svært sentral del av invasjonen var landgangen i Normandie, med kodenavn «Operasjon Neptune».

«Operasjon Neptune» var første del av «Operasjon Overlord» – den overordnede planen for befrielsen av det vestlige Europa fra Norge i nord til den franske grensen mot Spania i sør.

D-dagen er det mer kjente navnet på «Operasjon Neptune».

Grytidlig om morgenen den 6. juni 1944 stormet titusener av allierte soldater fem strender i Normandie, og er den dag i dag den største invasjonen via sjøveien i historien.

Mens tyske soldater spydde ut ild måtte de allierte soldatene forsere stridsvognsperrer, miner og piggtråd. At de britiske soldatene i det hele tatt nådde fram til stranden var i stor grad avhengig av en ny type ubåt, som først hadde vært tatt i bruk på norskekysten.

Treg planlegging

Avgjørelsen om å foreta en massiv offensiv via sjøveien ble tatt på Trident-konferanse i Washington i 1943, hvor Storbritannia og USA planla veien videre.

Partene ble enige om en noenlunde spesifikk dato for invasjonen, men planleggingen av offensiven ble hemmet av det begrensede antallet landingsfartøy de allierte hadde tilgjengelig. Mange av disse fartøyene var allerede i aksjon i Middelhavet og Stillehavet.

Ved midten av 1943 kunne imidlertid de allierte erklære seg som vinnere av kampen om Nord-Afrika. I løpet av året ble også invasjonen av Sicilia utført, og vunnet.

De allierte rettet i stadig større grad oppmerksomheten mot den planlagte landgangen, og valgte seg ut fire potensielle områder: Bretagne, Cherbourghalvøya, Normandie og Pas-de-Calais.

Eneste alternativ

Bretagne og Cherbourg ville imidlertid medføre at man gikk i land på halvøyer, noe som ville gjøre det enkelt for tyske tropper å avskjære en invasjonsstyrke. Disse ble derfor forkastet.

Pas-de-Calais var på sin side både sterkt befestet, samt omgitt av kanaler og elver, og var derfor sterkt uegnet som ilandstigningssted.

Normandie var derfor det eneste fornuftige alternativet for de allierte.

Etter av avgjørelsen var tatt, kunne de planlegge operasjonen i mer detaljerte former.

Selv om Normandie hadde sine klare fordeler fremfor de andre alternativene, var det også her utfordringer som måtte overkommes. Ikke minst mangelen på havner.

Tekniske løsninger

Dette ble løst ved å utvikle såkalte Mulberry-havner; flytende havner som ble fraktet over Den engelske kanal i deler, og deretter satt sammen utenfor kysten av Normandie.

To slike Mulberry-havner ble satt opp utenfor henholdsvis Omaha Beach og byen Arromanches.

Klikk på bildet for å forstørre.

INGENIØRKUNST: Et flyfoto av Mulberry-havnen utenfor Arromanches viser dimensjonene på flytekaien. Foto: (Wikimedia Commons)

Klikk på bildet for å forstørre.

ILANDSSTIGNING: Et bilde tatt fra selve Mulberryhavnen utenfor Omaha Beach viser detaljene i konstruksjonen. Foto: (Wikimedia Commons)

I tillegg hadde de allierte modifiserte kjøretøyer som skulle takle en invasjon fra sjøen. Det totalt mislykkede angrepet på den franske byen Dieppe i 1942 hadde gitt mye lærdom som nå ble tatt i bruk.

Ved kysten utenfor Dieppe mistet Royal Navy 33 landingsfartøy. Om lag 60 prosent av soldatene som i det hele tatt kom seg i land, ble drept, såret eller tatt til fange.

Det var altså lærdom som kom med en høy pris, men de allierte hadde i det minste et bedre utgangspunkt før Operasjon Neptune.

Klikk på bildet for å forstørre.

REKKEVIDDE: Flammekaster-tanksen Churchill Crocodile viser sin fryktinngytende rekkevidde. Foto: (Wikimedia Commons)

Spesialutviklede kjøretøy

Et av virkemidlene som ble tatt i bruk var modifiserte tanks, som fikk det spesielle kallenavnet «Hobart’s Funnies», etter generalmajor Percy Hobart.

Dette var tanks som i hovedsak var basert på Churchill-tanksen eller Sherman-tanksen, men var tilpasset en ilandsstigning via sjøveien for eksempel ved at de var bygget om til amfibiekjøretøy (såkalte DD tanks), var spesialtilpasset til å overkomme hindringer eller hadde flammekastere med svært lang rekkevidde.

Sistnevnte gikk under navnet Churchill Crocodile, og var svært effektive mot tyske bunkere og skyttergraver.

Klikk på bildet for å forstørre.

AMFIBIE: En såkalt DD-tank, en amfibietank spesialtilpasset offensiver som Operasjon Neptune. Foto: (Wikimedia Commons)

Liten ubåt, stort ansvar

Med tekniske nyvinninger, spesielt utviklet med tanke på landgangen, falt mange biter i puslespillet på plass.

Men all planlegging ville være fånyttes, om ikke fartøyene kom nærme nok til å sette opp Mulberry-havnene, og få tropper og kjøretøy i land på strendene.

Dermed måtte den siste brikken på plass: En bitteliten én, men på mange måter den viktigste.

Vi snakker da om en ubåt-klasse som gikk under navnet X-klasse, også kjent som en dvergubåt. Den første versjonen av X-klasse ble tatt i bruk i 1942, men gjennomgikk siden flere endringer.

Til slutt endte man med en ubåt som var drøye 15 meter lang, og hadde en diameter på 1,68 på det bredeste. Innenfor disse rammene fikk et mannskap på fem personer plass – så vidt.

Klikk på bildet for å forstørre.

TRANGT: Innsiden av en X-klasse dvergubåt - ingenting for de med klaustrofobi. Foto: (Wikimedia Commons)

Fremdriften ble besørget av en firesylinders dieselmotor med 42 hestekrefter, en ombygd variant av motorene som ble brukt i datidens London-busser, og en elektrisk motor med 30 hestekrefter.

X-klasse ubåtene var ikke utstyrt med torpedoer, men hadde to sprengladninger på to tonn hver, som var festet på sidene av ubåten.

Tanken var at miniubåtene skulle smyge seg inn under fiendtlige skip, slippe sprengladningene ned på havbunnen, og så rømme før tidsuret gjorde at ladningene detonerte.

X-klasse sin størrelse og motorkraft gjorde at de hadde lav maksfart og begrenset rekkevidde. Dette problemet ble omgått ved at en ordinær ubåt tauet X-klasse ubåten til et droppsted nært målet. Etter at oppdraget var utført, vendte X-klasse tilbake til droppstedet, hvor «moderskipet» ventet for å taue den tilbake.

Brukt i Norge

Etter at alle testinger og treningsoppdrag var unnagjort, ble X-klasse sendt i krigen. Det første oppdraget fant sted her i Norge, og fikk navnet Operation Source. Målet var de tyske krigsskipene Tirpitz, Shcarnhorst og Lützow.

Totalt seks X-klasse ubåter deltok i angrepet den 22. september 1943:

Tre angrep Tirpitz, to angrep Scharnhorst, og den siste angrep Lützow.

To av ubåtene fikk derimot problemer, en av dem sank rett til bunns grunnet uforutsette problemer knyttet til tauingen, mens sprengladningene eksploderte på den andre ubåten.

De tre resterende fortsatte med oppdraget, med det fryktede skipet Tirpitz som hovedmål.

Oppdraget ble bare en begrenset suksess. To av X-klasse ubåtene greide å slippe sprengladningene sine under Tirpitz, men ble oppdaget og angrepet, og mannskapet ble tatt til fange.

For de allierte var det likevel gledelig at Tirpitz ble såpass skadet i eksplosjonene, at skipet var ute av drift i nærmere seks måneder.

Klikk på bildet for å forstørre.

BLIKKBOKS: En av de få gjenlevende X-klasse ubåtene, X24, ustilt på Royal Navy Submarine Museum. Foto: (Wikimedia Commons)

Speidere

Under landgangen i Normandie hadde de små ubåtene imidlertid andre arbeidsoppgaver: De dro i forveien for å forsikre seg om at veien var klar for invasjonsstyrken, og sørge for at den var best mulig forberedt.

Til tross for et massivt hemmelighold visste tyskerne at en invasjon var på trappene, men de visste ikke hvor eller når.

Det var i hvert fall det de allierte håpet.

Dersom det skulle vise seg at planen var avslørt, ville X-klasse ubåtene kunne rapportere hjem om dette, før invasjonsstyrken ankom kysten av Normandie.

Størrelsen gjorde at ubåtene var vanskelig å få øye på med det blotte øye, og i tillegg var de utstyrt med elektromagneter, som gjorde at de ikke ble oppdaget av ubåtdetektorer på havbunnen.

Dermed lå de uoppdaget og vaket utenfor kysten av Normandie, så nært at mannskapet kunne observere fotballspillende tyske soldater inne på land, ved hjelp av periskopet.

Klikk på bildet for å forstørre.

BUSSMOTOR: Motorene i X-klasse ubåtene var ombygde bussmotorer. Foto: (Wikimedia Commons)

Lang ventetid

Hemmeligholdet var selvfølgelig strengt nødvendig for at Operasjon Neptune skulle bli en suksess. Men det fikk samtidig negative konsekvenser for mannskapet i de to speider-ubåtene.

Hver dag måtte de stige til overflaten for å lytte til nyhetssendingene fra BBC, som kunne inneholde kodede meldinger om invasjonen.

På grunn av ubåtenes begrensninger begynte ventetiden raskt å gå ut over oksygennivået om bord, og man måtte begynne å stige til overflaten, for å la mannskapet trekke frisk luft på dekk.

Hver ubåt hadde også en froskemann om bord, som hver kveld svømte inn til stranden for å ta prøver av jordbunnen. Det sto for mye på spill til at man kunne overlate noe til tilfeldighetene.

Dette økte selvfølgelig risikoen for å bli oppdaget, men var også helt nødvendig. Selv om pustepausene må ha vært nervepirrende, var de nok også en lettelse for mannskapet. De byttet på å sove i fire timer i båtens batterirom, og levde på en diett av te og hermetiske bønner.

Etter fire dager med venting i kummerlige forhold kom endelig beskjeden:

Nyhetssendingen den femte juni inneholdt en kodet melding om at angrepet skulle skje neste dag.

Grytidlig om morgenen den 6. juni ankom den britiske flåten. X-klasse ubåtene var klare til dyst, til tross for at mannskapet nå var preget av utmattelse.

Ved hjelp av lyssignaler guidet ubåtene de britiske landingsfartøyene trygt frem til såkalte Sword Beach, hvor troppene gikk i land.

Fakta

D-dagen

Helvete bryter løs

D-dagen var i gang. Eller, riktigere for soldatene på stranden: Helvete bryter løs.

Før dagen var omme hadde flere tusen allierte soldater mistet livet. Lenge var det offisielle tallet 2500. I dag er 4414 bekreftet døde, men totalt ble over 10.000 allierte og 1000 tyske soldater drept den første dagen.

I tillegg til tapene på selve dagen, kommer tapene i forkant: Man regner med at så mange som 12.000 menn og 2000 fly gikk tapt i offensiver som hadde som formål å rydde veien for Operasjon Neptune.

En av disse var løytnant Den Brotheridge. Han skulle snart feire 30-årsdagen sin, og hjemme ventet kona gravid i 8. måned.

Han kom aldri hjem.

Den første som døde på D-dagen

Løytnant Den Brotheridge har en unik, om enn tragisk, plass i historien. Han regnes som den første, allierte soldaten som måtte bøte med livet i forbindelse med D-dagen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Rex Features/Barry Gomer (All Over Press)

Den da 29 år gamle briten var del av en gruppe med et topphemmelig oppdrag. Med glidefly dagen før D-dagen, den 5. juni 1944, la seks soldater i vei fra kysten sør i England mot Frankrike.

Spesialtroppen var en del av Operasjon Deadstick. De skulle ta kontroll over to broer et lite stykke unna stranden for å forhindre at tyske soldater angrep britiske soldater under invasjonen.

Dessverre kom aldri Den Brotheridge hjem igjen. Han ble skutt i nakken mens han ledet an i et angrep mot broen over Caen-kanalen.

I dag har broen fått navnet Pegasusbroen til ære for innsatsen fra luftstyrkene under 2. verdenskrig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Pegasusbroen fotografert i juni 1944. Foto: Christie (Sgt), No 5 Army Film & Photographic Unit (Wikimedia Commons)

Da Den døde, var kona hans gravid i åttende måned med datteren Margaret. Hun ble født bare to uker etter at faren ble drept, og ante ingenting om hans innsats under krigen.

I likhet med mange andre falne soldater, ligger Den Brotheridge begravet i den franske landsbyen Ranvill, som var den første de allierte styrkene frigjorde etter D-dagen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Løytnanten fotografert tidligere på 40-tallet. Foto: Rex Features/Barry Gomer (All Over Press)

Tallene viser hvor omfattende Operasjon Overlord var. 156.000 tropper inntok Normandie via sjøveien eller fly.

Til sammen (inkludert sjømenn, piloter og lignende) var nesten 300.000 allierte tropper involvert i offensiven de første seks dagene.

Etter én måned stod én million soldater på fransk jord.

Nesten 7000 skip av forskjellige slag var involvert, samt 11 590 fly; bombefly, rekognoseringsfly, glidefly, jagerfly og troppetransportfly.

Av skipene gikk 59 tapt, og 120 fikk skader av større eller mindre grad. Hele 127 allierte fly gikk tapt.

Den første D-dagen var imidlertid den frykteligste. På Sword Beach var tyskerne dårligere forberedt enn på flere av de øvrige strendene.

Skildringer av kampene på Omaha Beach er særlig urovekkende.

Saget i to av maskingeværkuler

Den syv kilometer lange stranden har bratte skrenter på hver side. Lenger inn på stranden strekker vollene seg 30-50 meter, og herfra hadde tyske maskingeværskyttere perfekte skuddlinjer.

Bombeflyene hadde stort sett bommet på stranden, så soldatene hadde ingen krater å gjemme seg i slik de var blitt forespeilet. Isteden måtte de flykte gjennom sanden i sine våte, tunge uniformer og oppakning. De var lette mål for tyske granater, maskingeværer og snikskyttere.

En av disse soldatene var Harold «Hal» Baumgarten. Han var 19 år, kom fra bydelen Bronx i New York og var jøde. Han hadde tegnet en davidsstjerne på ryggen av uniformsjakken sin for å terge nazistene.

På vei oppover stranden ble sersjanten hans truffet og falt på kne. Han begynte å be med en katolsk rosenkrans mellom fingrene.

Bønnene stoppet brått da en salve fra et maskingevær i helt bokstavelig forstand saget ham over på midten.

De tyske soldatene var utstyrt med det fryktede maskingeværet MG42 – Maschinengewehr 42. Det hadde en effektiv rekkevidde på 1000 meter, og skjøt ut 1200 kuler i minuttet.

Maskingeværet ble av de allierte soldatene kalt «Hitlersagen», og amerikanerne fryktet det tyske maskingeværet så mye at hæren forberedte soldatene på psykiske traumer etter å ha møtt det i kamp.

Mens kroppsdeler og kroppene av døde og sårede amerikanere hopet seg opp på stranden og i vannkanten, kjempet Baumgarten seg videre. For ham skulle krigen snart være over.

Mens han rykket frem langs en vei bak stranden traff en tysk maskingeværskytter plutselig Baumgarten i kjeven, og han måtte gi seg selv et skudd smertestillende morfin for å falle i søvn.

Da han dagen etter lå på en båre på stranden og ventet på å bli evakuert, skjøt en tysk snikskytter ham i kneet som en siste hilsen. Han måtte siden gjennom 23 operasjoner.

Selv om D-Dagen ble en suksess, var det altså en seier som kom med store offer. Ofrene til disse unge mennene nyter vi godt av den dag i dag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.