*Nettavisen* Livsstil.

Da Anniken ga kompisen sin en litt for lang klem, sendte han melding til hennes mor: - Det reddet nok livet mitt

Verdensdagen for psykisk helse:

ÅPENHET: Anniken Bakken Lundberg (24) hadde det så vondt at hun ville ta sitt eget liv. Takket være støtte fra venner og familie, som turte å spørre henne hvordan hun hadde det, er hun i dag frisk.

ÅPENHET: Anniken Bakken Lundberg (24) hadde det så vondt at hun ville ta sitt eget liv. Takket være støtte fra venner og familie, som turte å spørre henne hvordan hun hadde det, er hun i dag frisk. Foto: Privat

Med plaster på begge håndleddene, levde Anniken i håp om at noen skulle spørre hvordan hun egentlig hadde det.

11.10.20 11:35

- Jeg var på skolen og fikk plutselig for meg at jeg måtte hjem. «Nå er tiden inne,» tenkte jeg, hvis det er lov å si det på den måten.

Anniken Bakken Lundberg (24) har fortalt historien mange ganger før.

For 18 år gamle Anniken, virket det imidlertid utenkelig å noensinne skulle fortelle noen hvordan hun egentlig hadde det. For 24 år gamle Anniken, har åpenhet blitt en kampsak.

- Jeg ga en kompis en litt for lang klem og sa jeg skulle dra hjem. Han så på meg at noe var alvorlig galt, så han sendte en melding til mamma.

I meldingen skrev han at Anniken var på vei hjem, og at moren burde dra hjem for å treffe henne.

Mamma rakk hjem i tide. Da hun fant datteren hjemme, ble hun livredd og ringte Annikens far. Anniken så på foreldrene og tenkte: «Så det er slik dere ville reagert om jeg ikke var her mer?»

Det var en god følelse. Et vendepunkt.

Men hva var det med Annikens kompis som gjorde at han forsto alvoret? Hvorfor var han den eneste som skjønte at Anniken skulle hjem fordi hun hadde bestemt seg for å avslutte livet?

Frykten for svaret

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. «Spør mer» er årets tema:

«Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse,» står det på nettsidene.

Målet er å få alle til å spørre mer, men kanskje kan du begynne med å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvor flink er du til å se de rundt deg? Viser du ofte at du bryr deg om andre? Hvor ofte spør du egentlig om hvordan de har det?

LES OGSÅ: Disse ti livshendelsene har størst sjanse for å gjøre deg syk

Og, enda viktigere enn det: Hvor ofte spør du noen om de har det bra, forberedt og klar for at svaret kanskje er «det går dårlig»?

- Hvis du først spør, må du mene det. Og så må du tåle svaret.

Det sier psykiater Ewa Ness, leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo. Hennes erfaring er at det er svært individuelt hvorvidt man bryr seg veldig om andre problemer, også når det gjelder nær vennekrets og familie.

Frykten for svaret, kan forhindre mange fra å spørre, mener Ness.

- For hva gjør du hvis svaret er negativt? Da må du være der for å ta imot. Og det tar tid og det krever empati, og det er det ikke alle som har.

Klikk på bildet for å forstørre. PSYKIATER: Ewa Ness er leder på Psykiatrisk legevakt i Oslo.

PSYKIATER: Ewa Ness er leder på Psykiatrisk legevakt i Oslo. Foto: Ewa Ness

- Reddet nok livet mitt

Svært få spurte Anniken hvordan hun hadde det. Men da hun dukket opp på skolen med plaster på håndleddene, var det noen som spurte hvorfor de var der.

- Jeg løy og sa jeg hadde fått utslett. Da var det ingen som spurte mer, selv om jeg tror de mistenkte at jeg ikke fortalte sannheten.

LES OGSÅ: Dette skjer med mennesker i isolasjon

Anniken mislikte seg selv så mye at hun skadet seg selv. De vonde tankene om at hun ikke var bra nok, flink nok, pen nok eller smart nok, vokste seg større og større.

- Det er helt vanlig å ha tanker om å ikke være bra nok eller dager hvor man føler seg dårlig, spesielt i ungdomstiden, men egentlig hele livet. Det er en del av det å være menneske, og betyr ikke at du er syk, sier Anniken, og fortsetter:

- Men for meg ble de negative tankene altoppslukende. Jeg hadde til slutt ingen positive tanker om meg selv. Og da begynner du å bli syk.

Klikk på bildet for å forstørre. USIKKER: Her er Anniken 18 år. Med plaster på begge håndleddene forsøkte hun på sin måte å rope etter hjelp.

USIKKER: Her er Anniken 18 år. Med plaster på begge håndleddene forsøkte hun på sin måte å rope etter hjelp. Foto: Privat

Mer enn noe annet, ville hun bli sett. At noen skulle se hvor vondt hun hadde det slik at hun fikk noen å snakke med.

Kompisen på skolen spurte. Mange ganger, helt til Anniken fortalte.

- Til slutt turte jeg å åpne meg litt, så han visste i korte trekk hvordan jeg hadde det og hva jeg tenkte om meg selv.

Da hadet-klemmen ble litt for langt og blikket litt for tungt, reagerte kompisen umiddelbart.

- Det reddet nok livet mitt.

Kveler myter

Anniken husker godt hvor godt det var å føle seg sett.

- Én ting er at han spurte meg hvordan jeg hadde det, men han våget også å stå i det sammen med meg. Og det er det som er så viktig, sier Anniken, og fortsetter:

- Hvis man spør noen hvordan de har det, må det være med en intensjon om å få et ærlig svar - ikke bare for å holde samtalen i gang. Vi må være der for hverandre for å lytte og heie, også når ting er jævlige.

LES OGSÅ: Unge har mindre sex. Dette tror ekspertene er årsaken

Nysgjerrighet og åpenhet er positivt uansett, mener Anniken.

- Vi må spørre for vår egen del også. Vi misforstår lett situasjoner og folk, men stedet for å gå rundt og finne på egne historier, så bør vi bare spørre. Da slipper man å gå rundt og gruble.

Klikk på bildet for å forstørre. Processed with VSCO with ka1 preset

SPØR MER: - - Hvis man spør noen hvordan de har det, må det være med en intensjon om å få et ærlig svar - ikke bare for å holde samtalen i gang, sier Anniken. Foto: Privat

I dag jobber Anniken som mental trener for barn og unge, og jobber daglig med å kvele en del myter rundt psykisk helse.

- Først og fremst: De som er psykisk syke, blir ikke sykere av at du spør hvordan de har det. Ofte vil de kanskje snakke om det, men tør ikke, sier Anniken, og fortsetter:

- I tillegg har man aldri ansvaret for et annet menneske. Hvis det er snakk om barn, er det viktig å fortelle dem det. Hvis de hører om noen som sliter, må de si fra til en voksen, akkurat som kompisen min gjorde.

Befriende spørsmål

Da moren til Anniken fikk vite at datteren hadde det vondt, spurte hun rett ut:

«Vil du ikke leve mer?»

- Det var en befrielse at hun spurte om det. Endelig kunne jeg være åpen og fortelle hvordan jeg hadde det.

- Og hva svarte du?

- Jeg svarte at jeg ikke visste. Men spørsmålet hennes fikk meg til å skjønne at hun var der for meg uansett, at hun ville gjøre alt for at jeg skulle bli frisk.

Klikk på bildet for å forstørre. Processed with VSCO with s2 preset

FRISK: Anniken er frisk i dag, mye fordi hun har fått hjelp til å finne verktøy hun kan ta frem når de tunge tankene melder seg. Foto: Privat

Her er vi inne på den kanskje vanligste myten innenfor psykisk helse: At det å spørre noen om de vurderer å ta livet sitt, kan få dem til å gjøre det.

- All forskning viser at det ikke er sånn. Man får ikke tanker om å ta livet sitt av å snakke om selvmord, slår psykiater Ness fast.

LES OGSÅ: Ett personlighetstrekk avgjør risiko for psykisk sykdom

Mange av de som kommer inn på psykiatrisk legevakt, forteller at de sjelden blir spurt om hvordan de har det.

- Når vi først spør dem om de tenker på å livet sitt, stikker vi hull på en byll for dem som faktisk har tenkt på det. Da trenger de ikke skamme seg, sier Ness.

Mye handler om måten du spør på, mener psykiateren.

- Jeg spør jo litt på samme måte som jeg spør om været, og jeg er verken uvel eller ukomfortabel. Klart, dette er jo dette jobben min, så jeg har trening i det, sier Ness, og legger til:

- Når det er sagt, ser jeg helsepersonell som synes det er vanskelig å stille de vanskelige spørsmålene - selv om det er en del av jobben deres.

Fordommer om hvem som blir syke

Anniken er nå frisk.

- Det vil ikke si at livet er fantastisk nå, for som jeg sa tidligere: Dårlige dager og negative tanker er en del av selve livet. Men jeg har fått hjelp og har blitt utstyrt med de verktøyene jeg trenger for å takle de tunge tankene når de dukker opp.

I tillegg til jobben som mentaltrener, er hun musikalartist. Fremtiden ser lys ut.

- Men det som er spesielt med min historie, er at jeg alltid har hatt det fint rundt meg. Jeg har hatt en familie som har støttet og elsket meg, og jeg har alltid hatt venner. Ikke har jeg opplevd noe veldig traumatisk, som kunne vært skyld i selvmordstankene, heller.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Fordi psykisk sykdom kan være nesten usynlig - og fordi det kan ramme de man ikke tror har det - er det ekstra viktig å være nysgjerrig på hverandre, mener Anniken.

- Mange har fordommer rundt psykisk sykdom og tror det bare er visse typer mennesker som får det. Men det stemmer ikke, sier 24-åringen, og avslutter:

- Det kan ramme naboen din, kollegaen din eller klassekameraten din - uten at du ser det. Derfor er det så viktig å spørre!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.