Gå til sidens hovedinnhold

Da dronning Sonja neide dypt

Hvorfor lærer ikke gutter å bukke og jenter å neie? Hvorfor er det ingen som lenger bryr seg om gammeldags høflighet?

Det er mye høflighet som kommer fra gamle dager. ”Ikke storme inn i stua, før du har fått av deg lua”, sang Margrethe Munthe for hundre år siden. Den gang skulle herrene åpne dører for damene, og unge skulle reise seg for eldre og gravide på trikken. Man skulle takke for maten, bukke og neie.

Jeg gikk en gang på Svaes danseskole i Sandvika (1980-kullet). Jeg har for lengst glemt alt vi lærte om vals, cha-cha-cha, foxtrot og tango. Men jeg husker alle formaningene om takt og tone, at vi skulle bukke og neie, vise respekt. Er det noen som driver med det i dag?

Alminnelig dannelse, het det før. Man skulle kunne kle seg pent, knyte et slips, vite hva mørk dress betyr, hva det vil si å konversere, hvordan holde et konjakkglass, hvordan skåle, og være interessert i samfunnet, kunst, kultur og sånt.

I våre dager er det slett ikke slik at man behøver å vite ting. Man trenger ikke å ha kunnskap lagret i hodet. Man kan jo bare google og så popper svaret opp. Der og da. Når man trenger kunnskap er det bare å søke. Dessuten lider mange av Umiddelbar Behovstilfredsstillelse (UB). Dette er en diagnose for vår tid. Folk som lider av UB hater forberedelser, de hater å vente. Null planlegging. Umiddelbar Behovstilfredsstillelse. Det er det vi vil ha.

Den norske køkulturen eller meg-først-kulturen har mye av skylda. Det er den kulturen du ser når en oppjaget familiefar med kone, to barn og enorme mengder bagasje kommer med charterfly til Gardermoen og som med alle krefter kjemper seg frem for å få plass på pendelbussen på vei til bilen på felt P4. De andre i køen er det da ikke så nøye med. Hvis du der og da står og lurer, og må søke på nettet for å finne ut hva som regnes som høflig, så kan det være for sent.

I Norge må man ha passert markagrensen før det regnes som uhøflig å ikke si hei. I alle andre sammenhenger er det lov å overse hverandre. Vi er ikke så gode på å se hverandre i øya i Norge. Slikt kan jo misforstås. Han ser meg rett i øya. Jeg er krenket. Hat og del.

Vi nærmer oss nå nasjonaldagen og høysesongen for kongehuset. Jeg kom derfor til å tenke på et bilde min venn Olav tok for et par år siden. Det dreier som dronning Sonja og kong Haralds spesialøvelse, å ta i mot blomster fra barn. Jeg tror jeg vet hvordan gutten på bildet tenkte: ”Dette er en gang i livet. Her gjelder det som aldri før. Her gjelder det å gi alt, å bukke så dypt som det bare er mulig å få til”.

Du kan se dronningens reaksjon. Hun neier pent.

Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i Oslo. Det er der de lagrer norske tradisjoner.

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken